Kontaktperson: Erik Johansen
seksjonsdirektør,
seksjon for bank
og samfunnsøkonomi
Direkte: 23 28 43 38
Mobil: 922 82 616

Nye kapital- og likviditetskrav i Basel III
Informasjonssider om arbeidet med Basel III og nye kapitaldekningsregler.
Utdrag fra Proposisjon 96 L (2012-2013) til Stortinget (Forslag til lovvedtak):
Publisert: 02. april 2013
Tilrådingen fra Finansdepartementet 22. mars 2013 ble godkjent i Statsråd (Regjeringen) samme dag som den ble foreslått. I proposisjonen foreslås lovendringer som gjennomfører de forventede EU-reglene i det såkalte CRR/CRD IV-regelverket (Lovforslaget stiller strengere krav til kapital og likviditet), og hjemler til å fastsette forskrifter som gjennomfører de nærmere krav som ventes å følge av de nye EU-reglene.
Publisert: 05. mars 2013
Finansdepartementet ba i brev av 14.desember 2012 Finanstilsynet om å utarbeide et utkast til høringsnotat og forskriftsendringer for å øke bankenes risikovekter for boliglån.
Finanstilsynet har 4.mars 2013 utarbeidet utkast til høringsnotat, men har ikke konkludert på hvilken av modellene som bør gjennomføres. Tilsynet mener at fastsettelsen av tiltak må vurderes når CRD IV er vedtatt, og konsekvensene av dette for nasjonale myndigheters handlingsrom og muligheten for resiprositetskrav, er vurdert. Finansdepartementet har 4.mars meddelt at de tar sikte på å utarbeide utkast til regler som vil bli sendt på høring i løpet av mars 2013.
Publisert: 08. januar 2013
Baselkomiteen presenterte 6. januar 2013 en rekke endringer i sin anbefaling fra 2010 til et kortsiktig likviditetskrav, den såkalte ”Liquidity Coverage Ratio” (LCR). De viktigste endringene er at flere typer finansielle instrumenter godkjennes som likviditet (High Quality Liquid Assets) og at innskudd og tilsagn om likviditets- og kredittlinjer vil kunne betraktes som noe mindre likviditetskrevende under markedsuro.
Publisert: 14. desember 2012
Etter gjeldende
kapitalkravsforskrift § 49-2 (5) utløper overgangsregelen om krav til beregnet tapsgrad gitt mislighold (LGD) på minst 10 prosent for boliglån den 31. desember 2012. Finansdepartementet besluttet 13. desember 2012 at LGD gulvet videreføres også etter 2012.
Publisert: 14. desember 2012
Finansdepartementet har fastsatt en endring i forskrift om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett etc. (OMF-forskriften). Etter endringen blir lån med pant i fritidseiendom definert som eiendomshypoteklån. Belåningsgraden skal etter dette ikke være høyere enn 60 prosent for fritidseiendommer.
Publisert: 28. november 2012
Den svenske Finansinspektionen (FI) har 26.11.2012 sendt på høring et forslag om å innføre et gulv på risikovekter for boliglån. FI har til hensikt å gjennomføre kravet i eksisterende minimumsdirektiv, ved å endre på gjeldende tilsynspraksis. Dette vil innebære økte kapitalkrav til boliglån tilsvarende en risikovekt på 15 prosent under Pilar 2.
Publisert: 13. september 2012
En av de fire hjørnestenene i EUs "Banking Union"-konsept omfatter et felles og integrert banktilsyn for medlemsland med valuta i euro. Kommisjonen foreslår å gi den europeiske sentralbanken (ECB) myndighet til å ha tilsyn med alle europeiske banker i euroområdet.
Høring fra Baselkomiteen
Publisert: 11. juli 2012
Baselkomiteen publiserte den 28. juni 2012 et
høringsdokument som inneholder forslag til prinsipper og vurderinger som skal ligge til grunn for overvåking og tilsyn med nasjonalt systemviktige banker og andre finansinstitusjoner, også benevnt som D-SIBs (domestic systemically important banks). Forslaget drøfter metoder for å vurdere slike institusjoner og foreslår at nasjonale myndigheter skal stille krav om høyere tapsbærende evne for nasjonalt systemviktige institusjoner enn det som følger av generelle regler. Baselkomiteen mener at nasjonale myndigheter har best forutsetninger for å vurdere hvilke institusjoner som er systemviktige i hvert land.
Publisert: 03. juli 2012
Nye EU-regler for likviditet er forsinket, men de nordiske land er enige om å søke felles, midlertidige definisjoner.
Publisert: 02. juli 2012
Prosessen med å oppnå enighet i EU-rådet og EU-parlamentet og trilogforhandlinger med EU-kommisjonen har tatt lengre tid enn forventet. Det har vært et mål at CRD IV-regelverket skulle være ferdig i juni i år.
Ny informasjon fra EU tyder på at vedtak tidligst kan skje september/oktober i år.
Publisert: 09. januar 2012
– Harmoniserte regler innen EØS-området er nødvendig for å oppnå formålene med den internasjonale kapitalkravsreformen. Nasjonale særregler må begrenses til områder der det foreligger norske særtrekk. Det skriver FNO i en høringsuttalelse om forslaget til oppfølging av EUs nye kapitalkravregler. (CRD IV)
Publisert: 08. desember 2011
Den europeiske banktilsynsmyndigheten, European Banking Authority (EBA), har i dag publisert en anbefaling, og oppdaterte tall, knyttet til behovet for rekapitalisering av europeiske banker basert på nye og høyere krav. Dette gjøres for å opprettholde stabilitet og tillit i markedene. Finanstilsynet skriver i en melding at de støtter EBAs plan for oppkapitalisering av bankene og vil følge opp planene i Norge. Finanstilsynet legger til grunn at alle banker og finansieringsforetak bør ha minst 9 prosent ren kjernekapital innen utgangen av juni neste år.
Kapitalkravsforskriften:
Publisert: 28. november 2011
I en høringsuttalelse til Finansdepartementet om videreføring av overgangsregler i kapitalkravsforskriften argumenterer FNO for at det ikke er generelt behov for å videreføre det såkalte Basel I-gulvet. Forslaget slik det er fremsatt avviker fra formuleringene i utkastet til EU-regelverk (CRD IV) og det innebærer at bankene påføres ytterligere administrativ byrde ved å måtte opprettholde gamle rapporteringsløsninger.
Publisert: 18. oktober 2011
Bransjeorganisasjonene for finansnæringen i Danmark, Finland, Sverige og Norge har skrevet et felles innspill til EU-behandlingen av nye og strengere kapital- og likviditetskrav. Hensikten er å rette oppmerksomheten mot viktige spørsmål før EU-parlamentet og EU-rådet vedtar ny regulering, som refereres til som ”CRD IV”. De nordiske finansmarkedene er integrerte, og det er derfor viktig med harmonisert regulering i Norden.