Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO 


Dato 22.12.2000 
Vår ref.: 2000/000719
NØA/sih
Deres ref.: 00/5334 FM GRo


UTKAST TIL UTFYLLENDE REGLER OM FLYTTING AV MIDLER KNYTTET TIL INNSKUDDSPENSJONSORDNINGER I ARBEIDSFORHOLD - HØRING

Det vises til Finansdepartementets brev av 01.12.00 med forslag til forskriftsbestemmelser om flytting av innskuddspensjonsmidler opprettet i bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond. 

FNH vil innledningsvis støtte departementets forslag om at det i samleforskriften til lov om innskuddspensjon gis utfyllende regler om flytting av de innskuddspensjonsordninger som ikke er regulert av forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 med tilhørende forskrift. Flytting av innskuddspensjonsordning (i form av kapitaliseringsprodukter) mellom livsforsikringsselskap eller pensjonskasse vil fortsatt være regulert av forsikringsvirksomhetsloven og den tilhørende flytteforskriften. Ut fra hensynet til like konkurransevilkår mellom bank, forvaltningsselskap for verdipapirfond, livsforsikringsselskap og pensjonskasser vil FNH også støtte at en del av reglene i flytteforskriften gjøres gjeldende for flytting av innskuddspensjonsordninger. 

FNH merknader til de enkelte bestemmelsene er som følger: 

§ 6-3 Dekning av utgifter

Bestemmelsen er basert på tilsvarende bestemmelse i § 1-5 i flytteforskriften. Dessuten presiseres at eventuelle gebyrer til dekning av utgifter ved flyttingen ikke kan dekkes ved å belaste pensjonskapitalen eller innestående på innskuddsfondet. 


FNH vil be om at departementet tydelig presiserer at de bestemmelser om maksimalgrenser for flyttegebyr som her er fastsatt ikke gjelder for en eventuell kompensasjon, eller rentetap-erstatning ved førtidig oppsigelse av en fastrenteavtale som vi nærmere omtaler i tilknytning til § 6-5 nedenfor. Ved førtidig innfrielse av en fastrenteavtale i et stigende rentemarked vil institusjonen kunne være berettiget til en kompensasjon fra foretaket som - avhengig av innskuddets størrelse, gjenstående bindingstid og forskjellen mellom kontraktsrenten og refinansieringsrenten - kan utgjøre et betydelig beløp. 

FNH støtter at det bør tilsiktes å ha mest mulig like bestemmelser for dekning av utgifter ved flytting av pensjonsordninger, både mellom ulike typer av tilbydere og mellom ulike ordninger. Imidlertid vil ansatte i foretak med innskuddsordninger kunne ha sterkere oppfatninger om ønskeligheten av å flytte ordningen til annen institusjon, enn ansatte i foretak med ytelsesordninger. Det vil kunne være uheldig om foretaket skal kunne motsette seg flytting som de ansatte mener seg tjent med, under henvisning til at det er foretaket som alene må bære kostnadene med flyttegebyret. Det bør derfor vurderes om flyttegebyret, etter avtale med styringsgruppen der slik finnes, skal kunne belastes innskuddsfondet. Foretaket vil uansett kunne motsette seg flytting, men da eventuelt med en annen begrunnelse enn flyttegebyret.

§ 6-5 Medlemmer rettigheter

Bestemmelsen slår fast at foretaket har adgang til å inngå fastrenteavtale med institusjonen, og videre at flytting av midler ikke må medføre reduksjon i den enkelte arbeidstakers opptjente pensjonskapital. FNH kan i utgangspunktet slutte seg til denne bestemmelsen, men vil påpeke at en rekke problemstillinger som reiser seg i tilknytning til flytting av midler underlagt en fastrenteavtale med institusjonen ikke synes løst i forskriften. Vi antar at mange spørsmål vil kunne finne sin løsning i avtalen mellom foretaket og institusjonen, men at enkelte sentrale problemstillinger bør avklares i forskriften.

Departementet viser i kommentarene til at lov om finansavtaler og finansoppdrag har løst spørsmålet vedrørende førtidig innfrielse av fastrentelån i forbrukerforhold. Det følger av denne loven at den part som blir skadelidende ved en førtidig innfrielse (låntaker som er forbruker har rett til å si opp en fastrentelån-kontrakt) skal kompenseres for over- eller underkurs. Vi antar at tilsvarende, og symmetriske bestemmelser knyttet til innskudd, kan tas inn i avtalen som inngås mellom det enkelte foretak og institusjonen. Departementet legger videre til grunn at en kompensasjon fra foretaket til institusjonen, ikke kan belastet medlemmenes oppsamlede pensjonskapital, og at en slik kompensasjon heller ikke kan belastes innskuddsfondet. 


Spørsmålet om det er foretaket eller pensjonsordningen som skal motta eller belastes kompensasjonen for en eventuell kompensasjon, eller rentetap-erstatning, bør i prinsippet følge av dels hvem som tar beslutningen om flytting, og dels av hvem flyttingen er til fordel for. Bestemmelsen om at en eventuell rentetap-erstatning fra foretaket til institusjonen ikke kan belastes pensjonskapitalen eller innskuddsfondet, men må bæres av foretaket, reiser i utgangspunktet ikke spesielle problemer. Dette følger av at det er foretaket, eventuelt i samråd med styringsgruppen hvis en slik er opprettet, som treffer beslutning om eventuell flytting. Foretaket vil imidlertid også kunne motsette seg et ønske fra de ansatte om flytting av kontrakten dersom dette påfører foretaket en vesentlig rentetap-erstatning. Det bør derfor vurderes, i likhet med under spørsmålet om hvem som skal betale flyttegebyret, jf. ovenfor, om det etter avtale med de ansatte skal kunne avtales at rentetap-erstatningen kan belastes innskuddsfondet. I motsatt fall fratas de ansatte muligheten for å flytte ordningen, dersom de, selv under hensyn til rentetap-erstatningen, skulle finne dette ønskelig.

Dersom en flytting finner sted i et fallende rentemarked, og det etter avtale er institusjonen som skal betale rentetaps-erstatning, vil det imidlertid være urimelig om erstatningen tilfalt foretaket og ikke pensjonsordningen. Foretaket vil ellers kunne få sterke insentiver til å flytte ordningen til en lavere fastrenteavtale, selv om dette skulle være til skade for de ansatte. Det bør derfor vurderes å kreve at en slik eventuell rentetap-erstatning fra institusjonen skal tilfalle pensjonsordningen. 

Det kan også være aktuelt å vurdere om kompensasjonen skal tilføres det enkelte medlems pensjonskapital i de tilfeller der pensjonsordningen er opprettet med individuelle investeringsvalg, og hvor enkelte medlemmer har valgt fastrenteavtale. Dersom foretaket beslutter å flytte pensjonsordningen til annen institusjon ut fra en totalvurdering, eventuelt i forståelse med de ansatte, kan konsekvensene av dette være forskjellige for de enkelte arbeidstakere alt etter hvilke investeringsvalg de har truffet. 

§ 6-7 Arbeidstakernes uttalelsesrett

I forslaget står det at flytting av midler i en pensjonsordning ikke kan skje uten at arbeidstakerne har hatt anledning til å uttale seg dersom ordningen ikke har styringsgruppe. FNH ber departementet vurdere om alle medlemmene - også pensjonister - bør ha anledning til å uttale seg, i tilfelle ordningen ikke har styringsgruppe.

§ 6-8 Fratrådte arbeidtakere

Utkastet angir at flytting av midler kun kan foretas fra en innskuddspensjonsordning til innskuddspensjonsordning i ny institusjon. Tilsvarende er det lagt begrensninger på flytting av midler for fratrådte arbeidstakere. FNH ber derfor departementet vurdere om det er behov for å presisere i forskriften av avgivende institusjon plikter å gi opplysninger til mottakende institusjon som sikrer at mottakende institusjon er innforstått med at midlene er omfattet av bestemmelsene i innskuddspensjonsloven, evt. IPA-regelverket. 

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON



Alf A. Hageler
Direktør _____________



Stein Inge Hove
seniorøkonom