HØRING I FORBINDELSE MED OMLEGGING AV ENGANGSAVGIFT PÅ MOTORVOGNER

Toll- og avgiftsdirektoratet 
Postboks 8122, Dep
0032 Oslo


Dato 02.05.2000 
Vår ref.: 2000/000208
gtr
Deres ref.: 99/1897-



HØRING I FORBINDELSE MED OMLEGGING AV ENGANGSAVGIFT PÅ MOTORVOGNER

Innledning
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til utsendt høringsbrev fra Toll- og avgiftsdirektoratet vedrørende omlegging av engangsavgift på motorvogner. I møte mellom direktoratet og FNH den 26. april 2000 ble det avtalt at vi kunne få avlevere vårt tilsvar vedrørende deler av forslaget i ovennevnte høringsbrev etter at fristen offisielt hadde gått ut den 27. april d.å. Denne ekspedisjonen inneholder derfor kun kommentar til den nye "Forskrift om engangsavgift på motorvogner" forskriftenes kapittel V. 

Vi gjør for øvrig oppmerksom på at FNH allerede har avgitt et svar på høringsdokument datert 27. april 2000 vedrørende de øvrige problemstillingene som høringsbrevets behandler.

Et vedtak om beregning av avgift for oppbygging av kjøretøy som er basert på manglende detaljkunnskap både til omfanget av skader og faglig forsvarlig reparasjoner av disse, vil etter vårt syn føre til utilsiktede konsekvenser. I det forslaget som nå er ute til høring, vil konsekvensene være en kraftig økning i utbetalingene for skadeforsikringsselskapene med tilhørende belastning for deres kunder. Forslaget vil også medføre en sterk økning i arbeidsoppgavene for myndighetenes kontrollorganer. I tillegg vil det ved en lav terskel for når ny avgift skal erlegges i forbindelse med oppbygging av kjøretøy oppstå et insitament for å unngå denne avgiften. Dette kan føre til at kjøretøy blir reparert på en uforsvarlig måte, og antallet trafikkfarlige kjøretøy kan øke. 

FNH ønsker primært derfor en utsettelse av hele saken slik at problemstillingene ytterligere kan belyses. Vi deltar gjerne i arbeidet med å belyse faglige og administrative forhold rundt skadereparasjon.

Hvis en utsettelse av ikrafttreden av forskriftene ikke er gjennomførbar, vil vi sekundært fremme forslag til endringer i de foreslåtte forskriftene. Vårt forslag til endringer anses allikevel som "nest best", men er allikevel en forbedring av saken sett både fra myndighetenes og forsikrings ståsted.

Generelle kommentarer.
Som nevnt over vil vi kommentere forskriftenes kap. V. Dette kapittelet omhandler avgiftsplikt ved oppbygging av kjøretøy. Tidligere forholdt forsikring seg til Kjøretøyforskriftens definisjon på oppbygging, reparasjon og ombygging av kjøretøy, samt Finansdepartementets forskrift om avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet. Med bakgrunn i direktoratets informasjon om at ingen av de to ovennevnte forskriftene lengre vil være gjeldende i avgiftsmessig forstand er det av stor betydning at den nye forskriften får et innhold som er tilfredsstillende og praktisk gjennomførbart for forsikring. Ved at reparasjonsbegrepet i Kjøretøyforskriftene faller bort i avgiftssammenheng, vil alle typer reparasjoner av skadde biler falle avgiftsmessig inn under den nye forskriften. Dette gjør at det både teoretisk og praktisk kun er begrepet oppbygging i den nye forskriften, som gir retningslinjer for hva som reparasjonsmessig er lovlig å gjennomføre av reparasjoner før ny avgiftsberegning trer i kraft. 
Det er knyttet en rekke problemstillinger til oppbygging av både skadede og uskadede biler. Vi vil derfor foreslå endringer i forskriftene som ivaretar disse problemstillingene. Vi vil først gi noen kommentarer av generell karakter:

Forsikringsbransjen er av den oppfatning at de tekniske data i kjøretøyets registreringspapirer ved første gangs registrering ikke skal endres i løpet av kjøretøyets brukstid. Det skal selvsagt tillates faglige forsvarlige reparasjoner med utgangspunkt i bilfabrikantenes reparasjonsanvisninger.

Forsikringsbransjen har utarbeidet regler for omsetning av vrak i samarbeid med Norges Bilbransjeforbund og andre interessenter, slik at det allerede finnes gode og sikre rutiner for de motorvognene som blir kondemnert og solgt som vrak i forbindelse med en forsikringsskade.

Identitetsbærer er et sentralt spørsmål i forbindelse med sikker og kontinuerlig identifikasjon av kjøretøyet over bruksperioden. Vi har forståelse for at det etter all sannsynlighet enten er rammen eller det selvbærende karosseriet som egner seg best som dette.

Kommentarer til forskriftene
Vi har ingen kommentarer til Kap. V § 5.1 Oppbygging og § 5.2 Reduksjon av avgift på bakgrunn av motorvognens alder. Det er § 5.3 Avgiftsfritak ved oppbygging av skadd motorvogn som vi har en rekke kommentarer til. I tillegg har vi en mindre kommentar til § 5.4.

Forskriftenes § 5.3 Avgiftsfritak ved oppbygging av motorvogn er også benevnt som Skaderegelen. Denne betegnelsen vil for øvrig bli brukt videre i denne ekspedisjonen. Denne paragrafen skal kunne gi mulighetene til oppbygging av skadde motorvogner etter gitte vilkår. Det er her vi ser mulighetene til endringer som vil føre til en enklere håndheving av regelverket.

I forskriftenes § 5.1 som nå foreligger til høring er det satt en generell definisjon på at en motorvogn anses som oppbygget når en ¼ av ramme eller karosseri er skiftet ut eller dersom deler av karosseri eller ramme skiftes ut med deler som ikke er identiske. Det er ca. 300.000 aktuelle "karosseriskader" på motorkjøretøy pr år i Norge. Det er med bakgrunn i den korte tidsfristen for å svare på høringen vanskelig å gi et riktig tall på hvor mange av disse skadene som overstiger 25% av ramme eller karosseri. Ved et forsiktig estimat på 15% så gir dette 45.000 skader hvert år som kan danne grunnlag for søknad om oppbygging i henhold til Skaderegelen. Dette kan medføre en kraftig økning i merarbeid for Tollvesenet og vegstasjonene og gi store forsinkelser før kundene får kjøretøyet tilbake i ferdig reparert stand. I tillegg vil det måtte foretas kontroll og saksbehandling av et stort antall kjøretøy som ligger tett opp til denne 25% grensen, slik at grunnlaget for om det vil komme etterkrav er avklart før reparasjonen settes i gang. Denne saksbehandlingen vil påvirke både myndighetenes og forsikringsselskapenes administrative kapasitet. Bla. må det påregnes at Vegstasjonene i betydelig omfang må bygge ut sin kapasitet til kontrolltiltak av ovennevnte skader.

§ 5.3.1 gir mulighet til fritak hvis motorvogn er 5 år eller yngre på skadetidspunktet. Reparasjon av store skader vil i utgangspunktet være styrt av markedet slik at en motorvogn som har en betydelig skade ikke vil bli reparert hvis dette ikke er lønnsomt. Når en motorvogn er 5 år eller eldre og får en større skade på råkarosseri eller ramme vil den ikke bli reparert hvis det ikke er faglig eller økonomisk forsvarlig. Desto eldre et kjøretøy er desto færre vil bli reparert, men det er samfunnsmessig og miljømessig viktig å kunne reparere skadde kjøretøy fremfor å la disse bli kondemnert.

I § 5.3-3 er det gitt anvisning m.h.t. hvilke deler fra den skadde vognen som skal være uskadet og nyttes ved oppbyggingen. Med bakgrunn i praktisk reparasjon er for eksempel kravet om at enten for- eller bakstilling skal være uskadet et lite relevant kriterium. Det kan for eksempel være en sideskade som ligger like i overkant av det angitte kravet om 25 % slik at det skal søkes om avgiftsfritak ved oppbygging, men som har skader på både for- og bakaksel. Dette er et relativt ordinært skadebilde, men som følge av regelverket kan denne skaden ikke repareres uten at det påløper ny avgift. Videre er det krav til at motor med tilhørende deler, clutch og girkasse skal være uskadet. Dette er deler som ikke er sikre identitetsbærere slik at en kontroll og plombering av delene jfr. § 5.3-3 på trafikkstasjonen allikevel ikke gir en garanti for at dette er deler fra det skadde kjøretøyet.

I § 5.3.5 gis det mulighet til å skifte ut 100% av et selvbærende karosseri eller karosseri og ramme. Kravet er at det er identiske deler som er fabrikknye (ubrukte), og anskaffes direkte fra fabrikk eller gjennom forhandler/importør av vedkommende bilimportør. Omfanget av denne paragrafen gir et stort spillerom for skifte av karosseri og ramme, men kravet om merkebundethet strider sannsynlig mot EØS-avtalen. Da denne paragrafen er det eneste sted i forskriften hvor innredning. er nevnt benytter vi muligheten til å kommentere dette. Det er et faktum at moderne teknologi med et stort antall "airbags" som utløses i skadeøyeblikket kan ødelegge innredningen i et relativt stort omfang. Dette medfører at det i dag er forholdsvis langt flere reparasjoner som inkluderer innredning i forhold til tidligere. I forhold til et logisk resonnement om at deler av kjøretøyet som påvirker at det erlegges ny avgift skal være identitetsbærende, bør heller ikke interiøret være et parameter som nevnes i forbindelse med oppbygging av skadde kjøretøy og nytt avgiftsgrunnlag.

Forslag til endring i forskriftene
Med bakgrunn i den ovennevnte gjennomgang vil FNH foreslå at det foretas tilpasninger i forskriftenes kapittel V. 

Vi har en rekke forslag til endring av kap V. Disse endringene må ses som en helhet og forslag til endring kan ikke anvendes enkeltvis. Bakgrunnen for de forslag som vi legger frem, er følgende momenter:

· For å kunne sikre identitetsbæreren for motorvogner ser vi at det kan gagne saken at det settes en begrensning på hvor stor del av selvbærende karosseri eller karosseri og ramme som skiftes. Vårt forslag er at det kun gis anledning til å skifte inntil 50 % av selvbærende karosseri eller ramme og karosseri. For karosseri og ramme skal det ikke gis anledning til f.eks å skifte hele rammen og ingen ting av karosseriet eller omvendt. Dvs. at det gis anledning til kun å skifte inntil 50 % av ramme og inntil 50 % av karosseri. Karosseri er definert som råkarosseri. 
· Råkarosseri defineres som et selvbærende karosseri eller karosseri med tilhørende bærende ramme, uten dører, panser, koffertlokk, påmonterte skjermer eller andre påmonterte eller skrudde gjenstander på karosseriet.
· Ovennevnte forslag med en grense på inntil 50% er da tenkt inntatt i forskriftene slik at det ikke er nødvendig å søke Tollvesenet om avgiftsfritak for oppbygging av skadd motorvogn som ligger under denne grensen.
· For å kunne utføre en faglig god reparasjon vil man som hovedregel benytte seg av bilfabrikantenes reparasjonsanvisninger. Dette medfører blant annet at kjøretøyets karosseri og ramme ikke kan deles opp i prosentvise like store deler etter "kakestykkeprinsippet". Det er viktig å kunne se helheten i en reparasjon slik at man innenfor en total andel på 50% av råkarosseri og ramme vil kunne utføre en faglig forsvarlig reparasjon. Dette kan best forklares ved følgende eksempel: Ved en kraftig påkjørsel bakfra er det nødvendig å skifte ut hele bakparten av bilen. Dette vil bli faglig forsvarlig gjennomført ved at man skifter inn en karosseridel som består av en bakpart samt taket. Bakparten blir "skjøtet" sammen med resten av karosseriet i de originale sammenføyningene omtrent under baksetet og taket "skjøtet" sammen helt fremme ved kjøretøyets a-stolper. Dette er nødvendig for å kunne gjennomføre en reparasjon som gir trafikksikre biler, men den totale delen av kjøretøyets råkarosseri og ramme som er skiftet ut vil allikevel være under 50%.
· Med bakgrunn i bilfabrikantens reparasjonsanvisninger kan det i enkelte tilfelle være nødvendig å skifte ut mer enn 50 % av råkarosseri og ramme i forbindelse med spesielle skader. Vi foreslår derfor at det blir innført en paragraf i forskriftene der det gis anledning til avgiftsfritak når dette behovet kan dokumenteres særskilt.
· Aldersbegrensningen på 5 år eller yngre ved skadetidspunktet tas ut da dette ikke er en logisk grense for om det skal repareres eller ikke. Betydningen av en aldersbegrensning er langt mindre når en reduserer hvor stor del av karosseriet som kan skiftes ut. I tillegg er det som nevnt over en naturlig reduksjon i reparasjonshyppigheten ved økende alder for motorvogner. 
· Bestemmelsen om at minst motor bestående av blokk, topplokk og manifolder, clutch og girkasse samt for- eller bakstilling skal være uskadet og nyttes ved oppbyggingen utgår. Dette begrunnes med de sideskadene som er beskrevet over, samt at motorkomponentene ikke er sikre identitetsbærere. I tillegg vil også her 50% grensen for karosseri legge naturlige begrensninger på mulighetene for omgåelse av regelverket.
· Innredningsbegrepet tas ut av forskriftene jfr. problemet med airbags etc..
· Forsikring innfører en ny kategori i Register over kontantinnløste kjøretøy (ROKK) som viser når en motorvogn blir kondemnert, (med skade over 50 % av karosseri), og enten hugget eller solgt for videre oppbygging. Dette gir da Tollvesenet og trafikkstasjonene nye og bedre muligheter for kontroll av oppbygde biler som skal svare ny avgift.

Forslag til nytt kap. V i Forskrift om engangsavgift på motorvogner.
Med bakgrunn i det ovennevnte er FNH så frimodig å legge frem et forslag til endring i forskriftenes kap. V. Som det fremgår av det foregående kapittelet så vil dette dreie seg om endringer i §5-3, samt ny § 5-4. I tillegg foreslår vi en presisering av tidligere § 5-4, nå foreslått som ny § 5- 5 og at de enkelte forslag til endringer må ses som et samlet forslag, og ikke som enkeltkomponenter som hver for seg representerer selvstendige forslag fra FNH.

§ 5-1 Oppbygging. Uendret. 
§ 5-2 Reduksjon av avgift på bakgrunn av motorvognens alder Uendret

Vårt forslag til ny § 5-3
§ 5-3. Avgiftsfritak ved oppbygging av skadd motorvogn med skade mindre enn1/2-parten av råkarosseri og ramme.
Skadd norskregistrert motorvogn hvor skaden er en mindre del enn halvparten av det selvbærende karosseri eller karosseri og ramme er fritatt for avgift ved oppbygging. Med karosseri menes råkarosseri både for selvbærende karosseri eller ikke selvbærende karosseri uten dører, panser, koffertlokk, påmonterte skjermer eller andre påmonterte eller skrudde gjenstander på karosseriet. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for motorsykkel så langt de passer og ikke annet er bestemt.

Fritaket for avgift på skader mindre enn inntil halvparten av selvbærende karosseri eller karosseri og ramme gis på følgende vilkår:
1. Det må på forespørsel kunne dokumenteres fra politi/lensmann eller forsikringsselskap når skaden oppstod, hva skaden består av og dens omfang.. 
2. Skadd del av selvbærende karosseri, eventuelt ramme og karosseri/førerhus, som blir utskiftet, må erstattes med deler av identisk utførelse. Karosseriet kan være lakkert og påmontert skjermer, dører, panser og koffertlokk.
3. Trafikkstasjonen kan kontrollere og attestere at den skadde og oppbygde motorvognen både teknisk og eksteriørmessig framstår som identisk type motorvogn (samme merke/modell/ byggemønster) som den skadde motorvognen før skaden inntrådte.

Vårt forslag til ny § 5-4
§ 5.4 Avgiftsfritak ved oppbygging av skadd motorvogn med skade større enn ½ parten av råkarosseri og ramme.
Tollvesenet kan etter søknad frita for avgift ved oppbygging av skadet norskregistrert motorvogn når det foreligger skade på selvbærende karosseri eller karosseri og ramme, og skaden er større enn halvparten av det selvbærende karosseri eller karosseri og ramme. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for motorsykkel så langt de passer og ikke annet er bestemt. Fritaket gis på følgende vilkår:
1. Det må attesteres fra politi/lensmann eller forsikringsselskap når skaden oppstod, hva skaden består av og dens omfang.
2. Det må kunne dokumenteres at bilfabrikantens reparasjonsanvisninger innebærer at mer enn 50% av selvbærende karosseri og karosseri og ramme må skiftes ut for å kunne oppnå en faglig sikker reparasjon med hensyn på trafikksikkerhet.
3. Den skadde motorvognen skal forevises for trafikkstasjonen før demontering og oppbygging igangsettes. Trafikkstasjonen skal kontrollere og attestere at de deler av karosseri og ramme som skal nyttes fra den skadde vognen er uskadet, og plombere disse.
4. Skadd del av selvbærende karosseri, eventuelt ramme og karosseri/førerhus, som blir utskiftet, må erstattes med deler av identisk utførelse.
5. Skadd del av selvbærende karosseri, eventuelt karosseri og ramme som blir utskiftet, må leveres til vraking på offentlig godkjent oppsamlingsplass for bilvrak.
6. Trafikkstasjonen skal kontrollere og attestere at den skadde motorvognen teknisk og eksteriørmessig framstår som identisk type motorvogn (samme merke/modell/byggemønster) som den skadde motorvognen før skaden inntrådte.
7. Med karosseri menes råkarosseri både for selvbærende karosseri eller ikke selvbærende karosseri uten dører, panser, koffertlokk, påmonterte skjermer eller andre påmonterte eller skrudde gjenstander på karosseriet.

Vårt forslag til ny § 5-5, tidligere § 5-4, forslag til presisering er satt i kursiv. 
§ 5-5 Melding om oppbygging.
Ved oppbygging som betinger ny innbetaling av engangsavgift er eieren eller den som på vegne av eieren har rådighet over motorvognen, forpliktet til å gi melding til trafikkstasjonen og tollvesenet innen 7 dager.
(Resten av paragrafen er uendret)


Avslutning.
Som nevnt innledningsvis anser vi at forskriftsendringen bør utsettes slik at vi kan gjøre et enda grundigere arbeid m.h.p ytterligere innspill i sakens anledning. Hvis det ikke skjer en utsettelse av saken er det særdeles viktig at de innspill som er fremlagt i denne ekspedisjonen, i sin helhet blir tatt inn i forskriftenes endelige utforming. 

Finansnæringens Hovedorganisasjon håper med bakgrunn i det ovennevnte at Toll- og avgiftsdirektoratet har fått nyttig innspill i forbindelse med videre arbeid med denne kompliserte saken.



Med hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Prosjektavdelingen


Geir R. Trulserud 
Direktør

Tor A. Bryhn
Underdirektør

Levert av ITverket EPiServer