Justisdepartementet
Postboks 8005 DEP
0030 OSLO

Deres ref.: 00/7466
Deres brev: E/LST/bmj 09.06.2000
Vår ref.:
Dato: 15.09.2000 

Høring - registrering av utleggspant, utleggstrekk og "intet til utlegg" i Løsøreregisteret og bedre samordning av lønnstrekk

Det vises til departementets brev 09.06.00 vedrørende høring om registrering av utleggspant, utleggstrekk og "intet til utlegg" i løsøreregistret og bedre samordning av lønnstrekk. 

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen ønsker å gi utrykk for sine kommentarer til de tema som tas opp i høringsnotatet i en felles uttalelse. 

1. Samordning av lønnstrekk

FNH og Sparebankforeningen finner det positivt at departementet foreslår at innkrevningsmyndighetene samordnes når det gjelder lønnstrekkordningen. En bedre samordning av lønnstrekk vil kunne lette arbeidet med administrasjon og oppfølgning av lønnstrekk for arbeidsgivere. I tillegg vil en samordning virke positivt for skyldnerne ved at namsmenn ved beslutning om utleggstrekk hensyntar eventuelle løpende utleggstrekk. En samordning av lønnstrekkordningen vil også kunne få betydning for kreditorene ved at man i vurderingen av om tvangsinndrivelse skal iverksettes får en bedre oversikt over allerede løpende lønnstrekk og unngår å iverksette unødig inndrivelse i tilfeller hvor det ikke er midler å hente.

Ved valg av samordningsløsning vil FNH og Sparebankforeningen slutte seg til departementets forslag om en ordning med registrering av utleggstrekk der namsmyndighetene pålegges å undersøke registeret før nye trekk besluttes. Å opprette en egen lønnstrekksentral anser vi lite hensiktsmessig. Ifølge høringsnotatet er det kun i 30% av sakene at det løper flere lønnstrekk, slik at en lønnstrekksentral bare i et mindretall av tilfellene vil kunne gi innsparinger. I hvert fall vil vi fraråde at Statens Innkrevingssentral blir 

utvidet til en landsdekkende lønnstrekksentral slik at alle namsmyndigheter melder sine krav dit, jfr forslaget fra Næringslovutvalget. Etter FNH og Sparebankforeningens syn vil det kunne virke uheldig for private kreditorer om lønnstrekk ble samordnet av en etat som fungerer i en dobbeltrolle som kreditor og namsmyndighet. En ordning med registrering av alle utleggstrekk i Løsøreregisteret kombinert med en plikt for namsmyndighetene til å undersøke i registeret ved beslutning av nye utleggsforetninger, synes også å være en enklere ordning å iverksette.

2. Registrering av utleggspant, utleggstrekk og "intet til utlegg" i Løsøreregistret.

2.1 Generelt
FNH og Sparebankforeningen finner det svært positivt at det tidligere forslaget om registreringer av utleggspant, utleggstrekk og "intet til utlegg" i løsøreregistret nå foreslås iverksatt. En mer fullstendig registrering av utleggsforetninger og utleggsforetninger som avsluttes med resultat "intet til utlegg" vil være av stor betydning for kreditorene. En slik registrering vil bedre mulighetene for å foreta en god kredittvurdering av kundene og kunne bidra til å forhindre at personer som ikke er kredittverdige får lån. Dersom fordringshavere og potensielle kredittgivere gis muligheter for enkelt og rimelig å skaffe seg riktigere informasjon om tidligere namsutlegg der skyldneren har vært saksøkt, vil dette kunne bidra til å redusere betalingsmislighold. Slik informasjon vil også kunne bidra til reduserte kostnader for kreditor ved at resultatløs pågang unngås i tilfeller hvor det ikke er midler å hente hos debitor. En registreringsordning vil i tillegg kunne virke betalingsfremmende. Det er etter vår vurdering også et viktig hensyn at resultatet av en avholdt utleggsforretning ikke bør være avgjørende for om saksøkte skal skjermes mot registrering eller ikke. I dag er situasjonen at den skyldner som eier en gammel bil sannsynligvis opplever at utleggspant tas og blir registrert, mens den som kjører leiebil og ellers har innrettet seg slik at utleggspant ikke finnes "går fri".

2.2 Utleggspant 
I forholdet til någjeldende lov om personregister må registrering av utleggspant være å betrakte på linje med enhver annen registrering av rettigheter og heftelser i fast eiendom eller løsøre, jfr. forskrift om personregistre, § 4-1. En utvidet registrering av utleggspant skulle derfor være uproblematisk i forhold til bestemmelsene om kredittopplysningsvirksomhet i personregisterloven. FNH og Sparebankforeningen er enige med departementet i at det er lite hensiktsmessig at noen av registreringene i Løsøreregisteret skal reguleres av personregisterloven, mens andre faller utenfor. En bestemmelse om at registrering av utleggstrekk og "intet til utlegg" heller ikke skal regnes som kredittopplysningsvirksomhet bør derfor inntas i någjeldende forskrift om personregistre § 4-1 og videreføres i utkast til forskrift med hjemmel i ny personopplysningslov, § 3-1.

Departementet uttaler på s. 9 i høringsnotatet at endringsloven medfører at alle utleggspant som ikke er registrert i et realregister, skal registreres i Løsøreregisteret og at denne registreringen ikke vil ha betydning for rettsvernet. Vi minner om at ved utlegg i bl.a. ikke-realregistrerbart løsøre, verdipapirer eller aksjer som ikke er registrert i VPS, får utlegget rettsvern mot saksøktes kreditorer også ved registrering i Løsøreregisteret, jfr. panteloven §§ 5-6 og 5-7 (5). For slike registreringer i Løsøreregisteret vil registreringen også ha betydning for rettsvernet og dermed ha et dobbelt formål. Det vil være en merkelig og uheldig forskjellsbehandling av registrerte opplysninger om utlegg dersom man skulle skille mellom registreringer av utleggspant som har rettsvernsvirkninger og registreringer som ikke har slike virkninger. Det vil dessuten kunne være praktisk vanskelig å avgjøre fra sak til sak hva som er formålet med registreringen.

2.3 Utleggstrekk
FNH og Sparebankforeningen er enige med departementet i forslaget om at registreringen av utleggstrekk bør omfatte trekkets størrelse, trekkperiode, endringer i trekket i trekkperioden samt hvilken namsmyndighet som har nedlagt trekket. Registreringen må også omfatte hvilken prioritet trekket har etter bestemmelsen i dekningsloven § 2-8. Det er imidlertid avgjørende for alle kreditorer at man kan gjøre seg kjent med prioriteten til allerede løpende lønnstrekk, bl.a. for å kunne ta stilling til om kravene er korrekt registrert. Opplysninger om foranstående heftelser er av avgjørende betydning for kreditorene. Det kan ikke sees at det er grunn til at slike opplysninger ikke skal være tilgjengelige ved registrering i Løsøreregisteret, mens tilsvarende informasjon fremgår av andre registre. I en del tilfeller er slik kunnskap viktig for å kontrollere om angitt prioritet er i overensstemmelse med de prioritetsregler som følger av dekningsloven §2-8. Etter FNH og Sparebankforeningens oppfatning er det derfor helt sentralt at opplysninger om prioritetsrekkefølgen er tilgjengelig for alle kreditorer.

2.4 Utleggsforretninger med resultat "intet til utlegg"
Av det foranstående fremgår at FNH og Sparebankforeningen er svært positive til at forslaget også omfatter registrering av utleggsforretninger som avsluttes med "intet til utlegg". Formålet med registreringsordningen og hensynet til en bedre kredittvurdering tilsier at registreringen bør være så fullstendig som mulig. Særnamsmenns avgjørelser om å ikke avholde utleggsforretning vil ha betydning for kreditorer og potensielle kredittgivere på linje med utleggsforretninger som avsluttes med resultat "intet til utlegg". Det bør derfor ikke gjøres unntak for særnamsmyndighetene, når det gjelder registrering av utleggsforetninger som avholdes med "intet til utlegg".

Etter det vi kjenner til vil særnamsmenn i mange tilfeller avholde utleggsforretninger med resultat "intet til utlegg", og i slike tilfeller bør resultatet registreres i Løsøreregisteret på lik linje med andre utleggsforretninger. Der det treffes en beslutning om å avholde utleggsforretning bør forretningen også avsluttes på en korrekt måte ved at det utformes en formell beslutning om "intet til utlegg". I denne forbindelse kan vi nevne at i forhold til plikten til å gi namsmannen opplysninger om midler som saksøkte eier, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12, anser bankene det naturlig at det fra namsmyndighetenes side bør være truffet en beslutning om å avholde utleggsforretning før taushetsbelagte opplysninger om bankens kunder gis. 

3. Melding til skyldneren

Når det er tatt utleggspant eller utleggstrekk skal saksøkte gjøres kjent med utlegget og utskrift av namsboken skal sendes saksøkte, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-19, 7-21 og 7-25. En slik melding bør også omfatte opplysninger om at utleggspant, utleggstrekk eller beslutning om "intet til utlegg" registreres i Løsøreregisteret. Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på spørsmålet om skyldneren også skal gis melding om at det er gitt opplysninger om ham eller om det er søkt på slike opplysninger i registeret.

FNH og Sparebankforeningen er av den oppfatning at Løsøreregisteret er et offentlig register som bør være tilgjengelig for enhver som har saklig behov for de opplysninger som registreres der. Beslutninger om å foreta utleggspant og utleggstrekk er offentlige forretninger og informasjon om dette bør derfor være tilgjengelig på linje med opplysninger i andre offentlige registre. Ved oppslag eller forespørsel om informasjon i realregistre eller dagens Løsøreregister vil den det søkes opplysninger om ikke motta noen form for melding om at det er søkt om opplysninger om ham. Det kan ikke sees at opplysninger om utleggsforetninger som registreres i Løsøreregisteret skulle stille seg i en annen stilling. Rent prinsipielt bør derfor ikke resultatet av en utleggsforretning være av en slik karakter at det forutsetter melding til skyldner når slik informasjon gis til andre. FNH og Sparebankforeningen ser ikke nødvendigheten av at det sendes melding til skyldneren når dette ikke gjøres for tilsvarende informasjon som utleveres fra tilsvarende registre.

Dersom skyldneren skal motta melding om at det er gitt opplysninger om ham, oppstår spørsmålet om det skal gis slik melding der det er søkt i registeret etter informasjon, uten at opplysninger er funnet. Det kan også spørres om det skal sendes melding til skyldneren hver gang det foretas direkte oppslag mot registeret. Departementets forslag innebærer videre en plikt for namsmennene til å undersøke registeret for å se om det foreligger andre lønnstrekk før nye lønnstrekk nedlegges. Dersom en ordning med melding til skyldner skal gjennomføres konsekvent, bør det også ved slike undersøkelser av registeret og ved endringer av tidligere trekk sendes melding. Både på prinsipielt grunnlag og hensett til de økonomiske sidene av en omfattende meldingsordning, er FNH og Sparebankforeningen av den oppfatning at melding til skyldner ved søk og oppslag i registeret må kunne unnlates.

4. Tilgang til registrerte opplysninger

FNH og Sparebankforeningen er enige med departementet i at i utgangspunktet må enhver kunne innhente opplysninger om utleggstrekk og intet til utlegg på lik linje med opplysninger om utleggspant. Som hovedregel bør dette også medføre at opplysningene kan gis i den form som anses hensiktsmessig. Foreningene innser likevel at kravet om at opplysninger skal gis skriftlig eller ved direkte oppslag mot registeret kan bidra til å forhindre at opplysninger blir innhentet i andre tilfeller enn der det er et faktisk behov og har derfor ikke innvendinger mot forslaget om at Løsøreregisteret ikke bør ha anledning til å gi opplysninger om utleggstrekk og "intet til utlegg" over telefon. 

Det er ellers av avgjørende betydning at tilgangen på opplysninger i Løsøreregisteret ikke reduseres i forhold til slik det er i dag. De opplysninger som i dag gis gebyrfritt over telefon bør fremdeles være tilgjengelige på samme måte selv om det foretas en "dobbeltregistrering" av utleggspant, både av rettsvernsformål og i kredittopplysningshensikt.

5. Sletting av registrerte opplysninger

Det vil ha stor informasjonsverdi for potensielle kredittgivere at opplysninger om utleggsforretninger, utleggstrekk og "intet til utlegg" står registrert i en lengre periode. Selv om en skyldner kan ha gjort opp fordringer i mellomtiden vil en registrering av tidligere avholdte utleggsforretninger gi kreditorene en foranledning til å foreta en grundigere undersøkelse av hvordan skyldnerens økonomiske situasjon har utviklet seg. Av hensyn til en bedre og mer fullstendig kredittvurdering og mulighetene for å redusere betalingsmislighold er det FNH og Sparebankforeningens oppfatning at slik informasjon, herunder utleggsforretninger som er avholdt med resultat "intet til utlegg", bør stå registrert i tre år. Under enhver omstendighet bør slike opplysninger ikke slettes tidligere enn kreditt-opplysninger i andre registre.

Med vennlig hilsen

FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON SPAREBANKFORENINGEN I NORGE



Merethe Simones Riddervold Gunnar Harstad