Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO 



Deres ref.                       Deres brev                          Vår ref.                       Dato
99/2544 SA HS/rla          31.07.2000                         2000/000501               23.10.2000 


Innhenting av kontrollopplysninger fra tredjepersoner ved skatteoppkrevers utføring av arbeidsgiverkontroll - høring

Vi viser til Finansdepartementets brev og høringsnotat av 31.07.2000 med forslag til tilføyelser i skattebetalingsloven. Endringsforslagene har som siktemål å styrke det rettslige grunnlaget for skatteoppkrevernes innhenting av kontrollopplysninger fra banker, finansinstitusjoner m.v. for å effektivisere kontrollen med arbeidsgiveres forpliktelser etter skattebetalingsloven.

1.
Fra finansnæringens side er vi som utgangspunkt positive til lovtiltak som mer effektivt kan bidra til å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser samt økonomisk kriminalitet. Selv om forslaget representerer en ytterligere uthuling av bankenes lovpålagte taushetsplikt for å tilfredsstille myndighetenes kontrollbehov, har vi ikke avgjørende innvendinger mot en hjemmel på dette felt etter skattebetalingsloven. Vi legger i denne forbindelse vekt på at skatteoppkreverne allerede har rettslig adgang til å innhente informasjon via ligningsmyndighetene gjennom særhjemmelen i ligningsloven § 3-13 nr 2 jfr § 6-4 nr. 2. Vi savner imidlertid en bredere drøftelse av de prinsipielle hensyn og avveininger som naturlig reiser seg i forhold til aktuelle rettssikkerhets- og personvernhensyn som ligger bak taushetspliktreglene, samt ressursbruken i de institusjoner som skal frembringe ønsket informasjon.

Det er vesentlig å få frem både i lovtekst og motiver klarest mulige grenser for den informasjon skatteoppkreverne kan be om, herunder en presisering av hvilket formål informasjonen kan brukes til. Mht. formålet, fremkommer det vel indirekte i utk. § 47a første ledd, annet punktum en angivelse av dette gjennom innledningen "På samme vilkår….". Vi ser imidlertid gjerne at det eksplisitt fremgår i lovteksten at det bare er tale om kontroll med at det er gjennomført korrekt skattetrekk og riktig beregnet arbeidsavgiveravgift hos arbeidsgiverne. Dette bør utdypes i motivene utover det som er gjort øverst på s 5 i notatet. Vi minner i denne forbindelse eksempelvis om den langt snevrere grense som gjelder for den informasjon skatteoppkrever i egenskap av særnamsmann etter tvangsfullbyrdelsesloven
§ 7-12 kan kreve i banken på grunnlag av en utleggsforretning. Det er således viktig at hjemlene kun brukes innenfor de aktuelle formål, og at relevant myndighet dokumenterer at innhenting og bruk av informasjonen foretas i en konkret kontrollfunksjon innenfor den ramme som loven hjemler.

2.
Vi savner i notatet en nærmere drøftelse av hvilke hensyn som legitimerer en videre rekkevidde for innsynsrett etter den foreslåtte bestemmelsen enn det vi legger til grunn som gjeldende rett for ligningsmyndighetene etter ligningsloven § 6-4 nr. 2. Etter utk § 47 nr 1 siste punktum skal informasjonsplikten således bl.a omfatte "opplysninger om underbilag og transaksjoner, herunder hvem som er parter i transaksjonene", jfr også merknadene i høringsnotatet s. 6 nederst. Vi peker her særlig på forholdet til informasjon om hvem som er parter i transaksjonene. Som kjent gikk Sivilombudsmannen i uttalelse 2. juli 1999 i forbindelse med en konkret klagesak grundig inn i problemstillingen om hvem bankene etter ombudets forståelse av ligningsloven har plikt til å gi ligningsmyndighetene opplysninger om. I tillegg gikk han i en viss utstrekning inn på hva bankenes opplysningsplikt omfatter. Bankene er informert om ombudets lovforståelse, som de etter det vi erfarer legger til grunn for sin praksis. Vi er for øvrig kjent med at ombudet i brev 2. oktober 2000 til Finansdepartementet fastholder de sentrale punkter i nevnte uttalelse. Etter vårt skjønn vil det være naturlig at ombudets synspunkter inngår i grunnlagsmaterialet i det forestående lovarbeid. Det bør kritisk vurderes hvorvidt skatteoppkreveren har noe tungtveiende behov for en utvidet rett til informasjon i forhold til det som gjelder for ligningsmyndighetene.

3.
Vi er dessuten kjent med at skatteoppkreverens trekkettersynsrapporter etter dagens system rutinemessig oversendes de stedlige ligningskontorer. Med den utvidelse av opplysningsplikten som er foreslått i høringsnotatet vil en risikere å komme i en situasjon hvor ligningsmyndighetene kan henvende seg til skatteoppkreverne for å innhente opplysninger som de er avskåret fra å be om i henhold til de begrensninger som ligger i ligningsloven § 6-4 nr 2. Dette er neppe en tilsiktet virkning av lovforslaget, og det synliggjør etter vår oppfatning at det er behov for å se de forskjellige regelverk i sammenheng før man utvider opplysningsplikten ytterligere.

4. 
Vi viser til foranstående og reiser spørsmål om det her legges opp til en innsynsrett som er mer vidtgående enn hva som strengt tatt synes nødvendig utfra kontrollhensyn. Vi konstaterer videre med forundring at det i høringsnotatet pekes på de ressursbesparelser en lovhjemmel som foreslått vil innebære sett fra myndighetssiden, uten at dette er søkt avveiet mot de kostnader f.eks bankene påføres. Det vil i enkelttilfeller her kunne bli tale om betydelige beløp etter at det må foretas omfattende søking i og utskrifter fra databaser, kopiering osv. I tilfelle en oppfølging av lovforslaget med det omfang det legges opp til, bør det åpnes for at de institusjoner det her gjelder kan kreve dekket faktiske kostnader hos de aktuelle kunder. 


Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON 
Tore A. Hauglie
Avd.dir.

SPAREBANKFORENINGEN I NORGE
Olav Breck
Avd.dir.