Kredittilsynet
Postboks 100 Bryn 

0611 OSLO
Dato 23.08.2000 
Vår ref.: 2000/000306
NØA/sr
Deres ref.: 2000/03259 TBG



HØRING - UTFYLLENDE FORSKRIFT OM TILLEGGSAVSETNINGER I LIVSFORSIKRING


Vi viser til høringsbrev av 03.05.00 fra Kredittilsynet. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har følgende merknader til forslaget.

Vi har merket oss at høringsutkastet i første rekke er ment å være en kodifisering av dagens utfyllende regler. Forslaget tar imidlertid opp en del nye elementer og nye tolkninger. Det kan diskuteres om det vil være hensiktsmessig å gjennomføre disse endringer umiddelbart , om endringene bør være mer omfattende, eller om enkelte av endringene bør avvente resultatene av Banklovkommisjonens arbeid.

I våre merknader nedenfor forutsetter vi at mer dyptgående problemstillinger knyttet til tilleggsavsetninger og overskuddsdeling, vil bli diskutert i Banklovkommisjonen, bl.a. ut fra mandatet som er gitt fra Finansdepartementet 13.07.00 for oppfølging av Konkurranseflateutvalgets innstilling. Ut fra en slik forståelse, legger denne høringsuttalelsen ikke opp til mer grunnleggende diskusjoner knyttet til utformingen av tilleggsavsetningsregelverket, som større individualisering av tilleggsavsetninger m.m. Den samme forståelsen ligger til grunn når forhold knyttet til kursreguleringsfond og separate porteføljer i livselskap ikke er tatt opp i denne høringsuttalelsen. Tilsvarende forståelse ligger bak at vi kun diskuterer forholdet knyttet til fordeling mellom kunder og eiere i forhold til fordelingsbrøken 35/65 prosent, og at vi ikke diskuterer anvendelse av tilleggsavsetninger i delårsregnskapet.

Kredittilsynet har i forslaget i noen, men likevel for liten, grad tatt hensyn til tidligere innspill fra FNH. Vi viser i denne sammenheng til brev av 04.12.97 "Tilleggsavsetninger og deling av overskudd", brev av 24.11.98 "Endring av regelverket for tilleggsavsetninger i livsforsikring" og brev av 16.02.00 "Om endringer av regelverket for tilleggsavsetninger i livsforsikring". FNH ser likevel positivt på at forslaget i noen grad gjenspeiler tidligere innspill fra FNH. Dette gjelder bl.a. mulighetene for selskapene til å ha egne selskapsinterne øvre grenser for tilleggsavsetninger pr. kontrakt, og det gjelder forslag til endret utbetalingsprofil for pensjoner. Vi mener likevel at forslaget har fått et visst preg av bare å ha gått et stykke på vei, og ikke har tatt med endringer som naturlig hører med, som for eksempel å innføre mulighet for å tilføre tilleggsavsetninger mer individuelt, særlig for kunder med liten eller ingen tilleggsavsetning. Forslaget vil av samme grunnikke gi tilstrekkelige forenklinger.

Endring i fastsettelse av selskapenes tilleggsavsetninger
FNH ønsker en revurdering av fastsettelse av selskapenes tilleggsavsetninger, slik at den delen av selskapets overskudd som skal fordeles mellom kunder og eiere, er overskuddet før tildeling av tilleggsavsetninger. Slik regelen nå er kan selskapet maksimalt tilføre 35 % av resultatet etter avsetning til tilleggsavsetning til egenkapital/skatt. Det betyr at høy avsetning til tilleggsavsetning fører til lav tilførsel til egenkapital, noe som er uheldig i de år selskapene har behov for å øke tilleggsavsetningene for å øke soliditeten, samtidig som det kan være et behov for å styrke egenkapitalen. Forholdet er i dag bl.a. regulert via Finansdepartementets retningslinjer for godkjennelse av vedtekter, samt av årsregnskapsforskriften. Det vil derfor ikke være tilstrekkelig med en evt. endring i utfyllende forskrift om tilleggsavsetninger i livsforsikring i denne saken.

Grense for tilleggsavsetninger på kontraktsnivå
FNH er positive til en selskapsintern øvre grense for tilleggsavsetninger pr. kontrakt, som foreslått. Med denne bestemmelsen innføres større fleksibilitet med hensyn på enkelt-kontrakters tilleggsavsetningsnivå, dvs. større individualisering av tilleggsavsetningene. Med en slik øvre grense pr. kontrakt, er det i utgangspunktet ikke behov for ytterligere begrensninger av selskapets samlede tilleggsavsetninger, som nå ligger i § 2-2. Siden grensen kan bestemmes av selskapet selv, ser vi likevel at det kan være behov for en øvre grense for selskapets totale tilleggsavsetninger. Grensen burde imidlertid kunne fastsettes på en langt enklere måte enn det som nå er foreslått i § 2-2.

Det er behov for større fleksibilitet ved tildeling av den enkelte kontrakts tilleggsavsetning enn det forslaget til utfyllende forskrift legger opp til. For at tilleggsavsetninger skal fungere optimalt som bufferkapital, med et minimum av kryssubsidiering mellom kontraktene, er det viktig å kunne allokere årets tilleggsavsetninger til kontrakter som har det største behovet. Det er derfor ønskelig at det for kontrakter hvor avsetningene ligger under den maksimale grensen, gis mulighet for selskapene til å fylle opp tilleggsavsetningene raskere for kontrakter med liten eller ingen tilleggsavsetning, enn for kontrakter som ligger nærmere maksimumsgrensen. Dette kan oppnås for eksempel ved å innføre et minimumsnivå (nedre grense) for tildeling til den enkelte kontrakt det enkelte år. Dette gjelder ikke minst for nye kontrakter og tilflyttede kontrakter. En slik mulighet vil, i tillegg til å gi en jevnere fordeling av tilleggsavsetningene pr. kunde i forhold til risiko, kunne forhindre arbitrasjemulighetene som i dag ligger der ved flytting. Forslag til ny ordlyd i §§ 3-2 og 3-3 er gitt senere i brevet.

Det forutsettes at det ikke skjer noen omfordeling av de totale midler som tilføres en kunde i forhold til dagens regler. Den eneste omfordelingen som vil finne sted, er fordelingen mellom betinget tildelt overskudd (tilleggsavsetninger) og ubetinget tildelt overskudd for den enkelte kunde. 

Hvilken garanti dekker tilleggsavsetningene
Vi har merket oss at Kredittilsynets forståelse av dagens regelverk er at tilleggsavsetningen skal kunne brukes (dvs overføres til premiereserve eller premiefond) dersom avkastningen er lavere enn den garanterte renten, men likevel bare for avkastningssvikt ned til ikke-negativ avkastning. Ved negativt renteresultat forutsettes at selskapets ansvarlige kapital belastes for den negative delen og at tilleggsavsetningen kan benyttes for øvrig.

FNH kan ikke finne forarbeider som støtter eller forklarer bakgrunnen for Kredittilsynets tolkning, og kan heller ikke se at det foreslåtte regelverk naturlig innebærer en slik tolkning. FNH er ikke enig i tolkningen, og mener at tilleggsavsetningen må kunne benyttes også til dekning av negativt renteresultat. 

Kommentarer til de enkelte paragrafene

§ 2-1 Forsikringer som skal være utgangspunkt for beregning av selskapets maksimale tilleggsavsetninger og § 3-1 Forsikringer som skal få tildelt andel av selskapets tilleggsavsetninger

I det foreliggende forslaget er livsforsikringer med investeringsvalg utelukket fra å få tildelt tilleggsavsetninger. Utkast til utfyllende forskrift ble laget før forslag om endringer i Lov om foretakspensjon i forbindelse med innskuddssikret alderspensjon ble sendt på høring. Det påpekes at det kan være ønskelig med en endring i de ovennevnte paragrafene når det gjelder mulighetene for å ha tilleggsavsetninger på kontrakter med investeringsvalg, når det knytter seg en avkastningsgaranti til disse. FNH vil i denne omgang i første rekke peke på dette forholdet, og forutsetter at det blir vurdert av myndighetene. Vi vil imidlertid se det som en fordel om det allerede nå kan gjøres de nødvendige endringer.

§ 2-2 Forutsetninger og metode for beregning av selskapets maksimale tilleggsavsetninger

FNH foreslår at paragrafen oppheves, evt. forenkles betraktelig, jfr. diskusjon tidligere i brevet.

Vi vil for øvrig bemerke at det kan være hensiktsmessig at den utfyllende forskriften har en mer ensartet benevnelse av renten i beregningsgrunnlaget. I denne paragrafen brukes betegnelsen "garantert rente" et par steder. Vi vil anbefale en annen ordbruk, for eksempel "renten i beregningsgrunnlaget" eller lignende. FNH forventer at nyanser i denne ordbruken vil kunne bli gjenstand for diskusjon blant annet i Banklovkommisjonen.

§ 3-1 Forsikringer som skal få tildelt andel av selskapets tilleggsavsetninger

Det må vurderes om unntaket for livsforsikringer med investeringsvalg ikke skal gjelde for slike forsikringer med avkastningsgaranti, jfr. diskusjonen under § 2-1.

§ 3-2 Forutsetninger og metode for beregning av den enkelte kontrakts andel av årets tilleggsavsetning

Det vises til den innledende diskusjonen om øvre grense på tilleggsavsetninger og nedre grense ved årets tildeling av tilleggsavsetninger på den enkelte kontrakt. En mulig løsning for innføring av nedre grense er gitt nedenfor.

Det vil for øvrig være hensiktsmessig med en endring i § 3-2, første strekpunkt. En kontrakts premiereserve inneholder naturlig overskuddsmidler tilført tidligere med endelig virkning for de forsikringene hvor overskuddet ikke overføres til premiefond. Hensikten er vel å vise at det er premiereserven ved utgangen av året, før tildeling av årets overskudd og uten premiefond og pensjonsreguleringsfond, som skal legges til grunn. Slik strekpunktet nå står, kan det virke enten for spesifisert, eller forvirrende. 

Det vil være naturlig å omtale øvre og evt. nedre grense for tildeling av tilleggsavsetning i denne paragrafen og ikke i § 3-3, siden paragrafen her omhandler fordeling av årets tilleggsavsetninger.

Videre er det en forutsetning at overskuddet som er nevnt i punkt 1. i paragrafen har vært gjenstand for fordeling mellom eiere og kunder. 

Nedenfor er gitt et forslag til ny utforming av § 3-2, der understreking markerer endringen:

§ 3-2 Forutsetninger og metode for beregning av den enkelte kontrakts andel av årets 
tilleggsavsetninger

Beregningen av den enkelte kontrakts andel av årets tilleggsavsetninger skal foretas ved utgangen av året med utgangspunkt i 
- kontraktens premiereserve etter beregningsgrunnlaget 
- midler i premiefond og pensjonsreguleringsfond, og
- kontraktens andel av tidligere års tilleggsavsetninger

Beregningen skal foretas etter følgende prinsipper:

1. Det foretas først en overskuddsfordeling på den enkelte kontrakt som om det ikke var foretatt tilleggsavsetninger i regnskapet for vedkommende år. 
2. Deretter foretas en tilsvarende overskuddsfordeling på den enkelte kontrakt etter at det er foretatt tilleggsavsetninger, dvs. etter at finansinntektene er redusert med tilleggsavsetningene.
3. Det foretas en beregning for hver enkelt kontrakt på hvorvidt maksimumgrensen nås, jfr. § 3-3. Kontrakter som har nådd maksimumsgrensen, blir tilført overskudd istedenfor tilleggsavsetninger utover denne grensen.
4. Det kan for det enkelte år fastsettes en nedre grense tilleggsavsetninger til en kontrakt, med den hensikt å bringe alle kontrakter opp til dette nivået før ytterligere tildeling av tilleggsavsetninger eller overskudd. 
5. Summen av overskudd og tilleggsavsetninger som tildeles den enkelte kontrakt det aktuelle året, skal være som beregnet i 1.


§ 3-3 Grense for en kontrakts tilleggsavsetninger

Det vises igjen til omtale av grenser for tilleggsavsetninger, tidligere i brevet. Punktet er satt under hovedinndeling 3, med tittel "Tildeling av tilleggsavsetninger". FNH forstår likevel punktet slik at den øvre grensen også skal gjelde for eksisterende tilleggsavsetninger. Dette mener vi blir støttet av ordlyden i brevet, der det påpekes at bestemmelsen har som formål å sikre at tilleggsavsetningene knyttet til den enkelte kontrakt ikke blir for høye.

En uønsket sideeffekt av § 3-3 kan nevnes: Ved flytting av kontrakt fra et selskap til et annet, skal andel av kursreguleringsfond innregnes i kontraktens tilleggsavsetninger. Dersom mottakende selskap opererer med en øvre grense for tilleggsavsetninger etter § 3-3 som er lavere enn summen av kontraktens tilleggsavsetninger og andel av kursreguleringsfond i avgivende selskap, vil både andel av kursreguleringsfondet og av tilleggsavsetningene helt eller delvis bli overført til premiefondet (evt. til premiereserven for individuelle kontrakter). Arbitrasjemulighetene som dagens regelverk gir, vil dermed forsterkes.

Det er forøvrig uklart hvilken prosentsats siste ledd i høringsforslaget henviser til. Det antas at det er antall ganger en kan multiplisere grunnlagsrenten med for å fastsette den øvre grensen. Det kunne også vært benyttet et uttrykk som "faktor" istedenfor en prosentsats. 

Nedenfor er et forslag til ny utforming av §§ 3-3, der understreking markerer endringen :

§ 3-3 Grense for en kontrakts tilleggsavsetninger

Tilleggsavsetningene knyttet til en kontrakt skal ikke overstige det beløp som tilsvarer premiereserven for kontrakten multiplisert med 3 ganger grunnlagsrenten for kontrakten. 

Selskapet kan bestemme at grensen for tilleggsavsetningene kan være et annet multiplum av grunnlagsrenten enn det som følger av første ledd. 

§ 4-1 Overføringer fra tilleggsavsetninger til premiereserve

Det er i følgebrevet presisert at tilleggsavsetninger kun skal kunne dekke årets rentegaranti, og at selskapets ansvarlige kapital dermed vil bli belastet i et år med negativ avkastning. 
FNH viser til de innledende merknadene i dette brevet. Vi kan ikke se at ordlyden gir støtte for den tolkningen Kredittilsynet legger til grunn i sitt brev.

§ 4-1 og § 4-2 Overføring fra tilleggsavsetninger til premiereserve og Overføring fra tilleggsavsetninger til premiefond og pensjonsreguleringsfond

Ordlyden i §§ 4-1 og 2 synes å innebære en vesentlig innstramming av gjeldende praksis. I en situasjon der tilleggsavsetninger knyttet til en kontrakt ikke er tilstrekkelige til å dekke overføring etter § 4-1, har selskapet etter eksisterende regelverk valgmuligheter i forhold til hvordan underskuddet dekkes. Eksisterende regelverk tillater å dekke underskuddet først fra kontraktens tilleggsavsetninger, dernest fra tilleggsavsetninger fra øvrig bestand, ved at kontrakten får tilført midler fra årets resultat, fra egenkapitalen, eller en kombinasjon av disse alternativene. I forslagets § 4-1 heter det at overføringene skal dekkes forholdsmessig av tilleggsavsetninger knyttet til selskapets øvrige forsikringsbestand. Det antas at det ikke er tilsiktet at dagens fleksibilitet på dette punktet svekkes, noe heller ikke høringsbrevet antyder. FNH ber derfor om at ordlyden i § 4-1 og § 4-2 endres. Vi forutsetter også som selvsagt at dersom det er et risiko- og/eller et kostnadsoverskudd på kontrakten, så må dette kunne benyttes før tilleggsavsetningene knyttet til andre kontrakter belastes. 

Vi foreslår derfor følgende ordlyd, endringene er understreket:

§ 4-1Overføring fra tilleggsavsetninger til premiereserve

Dersom selskapet ikke oppnår en prosentvis avkastning på sine eiendeler som svarer til grunnlagsrenten i et eller flere av beregningsgrunnlagene, kan det for kontrakter……

Er tilleggsavsetningene knyttet til en kontrakt ikke tilstrekkelige til å dekke overføring etter første ledd, kan resten av overføringen dekkes forholdsmessig av tilleggsavsetninger …

§ 4-2Overføring fra tilleggsavsetninger til premiefond og pensjonsreguleringsfond

Dersom selskapet ikke oppnår en prosentvis avkastning på sine eiendeler som svarer til den garanterte rente på premiefond og pensjonsreguleringsfond, kan det foretas……

§ 4-2 Overføring fra tilleggsavsetninger til premiefond og pensjonsreguleringsfond

I denne paragrafen er uttrykket "garantert rente" igjen benyttet. Vi foreslår at det isteden benyttes "rente i henhold til beregningsgrunnlaget" eller lignende ordlyd.

§ 5-5 Utbetaling av tilleggsavsetninger ved gjenkjøp av individuell forsikringskontrakt

Det antas at regelen om maksimale tilleggsavsetninger knyttet til en kontrakt også vil gjelde i situasjoner etter delvis gjenkjøp av en individuell forsikringskontrakt. De tilleggsavsetninger som frigjøres for en kontrakt ved at grensen for maksimale tilleggsavsetninger reduseres, må slik FNH ser det, komme forsikringstakeren til gode. Det kan fremstå som noe urimelig at det ikke skal kunne utbetales noen del av tilleggsavsetningene ved store uttak fra en kapitalforsikrings konto. Tilsvarende er det i dag mulig å realisere tilleggsavsetninger ved å flytte en individuell renteforsikring til en fondsforsikring, og så flytte tilbake. 

Ved helt gjenkjøp bør tilleggsavsetningene komme til utbetaling. Ved delvis gjenkjøp bør de fordeles forholdsvis mellom den del som utbetales og den del av kontrakten som gjenstår. Alternativt kan tilleggsavsetninger som overstiger det nye maksimum, utbetales.

I § 5-5 tredje ledd er kursreserver omtalt. Etter vår mening er kursreserver (nå kursreguleringsfond) et fremmedelement i en forskrift om tilleggsavsetninger. Forhold rundt dette bør reguleres andre steder.

Nedenfor følger forslag til endringer i § 5-5:

§ 5-5 Utbetaling av tilleggsavsetninger ved gjenkjøp av individuell forsikringskontrakt

For individuelle kapitalforsikringer skal kontraktens andel av tilleggsavsetningene utbetales sammen med gjenkjøpsverdien. Tilsvarende gjelder forholdsmessig ved delvis gjenkjøp og ved uttak fra kontobaserte forsikringsordninger. 

For individuelle livrenter som gjenkjøpes, skal kontraktens andel av tilleggsavsetningene utbetales sammen med gjenkjøpsverdien. Tilsvarende gjelder forholdsmessig ved delvis gjenkjøp (herunder gjenkjøp av individuelle livrenter med garanti eller med rett til tilbakebetaling hvor overskytende avbruddsverdi anvendes til fripolise for en tilsvarende forsikring uten rett til utbetaling ved død) og ved uttak fra kontobaserte forsikringsordninger.

Avsluttende merknader
FNH ser positivt på at forslaget innebærer enkelte forenklinger og forbedringer i regelverket for tilleggsavsetninger. Vi håper at våre innspill kan gi grunnlag for ytterligere forbedringer. For øvrig avventes videre behandling i Banklovkommisjonen, der det forventes en mer dyptgripende diskusjon knyttet til hele overskuddsmodellen.



Med vennlig hilsen
for FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Næringsøkonomisk avdeling



Alf A. Hageler
Direktør 
_______________
Sissel Rødevand
Sjefaktuar liv