FNH’s høring - Kombinerte ordninger
Vi viser til departementets høringsbrev av 02.08.2001 om kombinerte ordninger hvor det bes om merknader til forslag til endringer av lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Lovforslaget åpner for at foretakene innenfor skattereglene kan opprette en pensjonsordning hvor en innskuddsordning legges på toppen av en ytelsesbasert foretakspensjonsordning. I en slik kombinert ordning foreslås det at innskuddsordningen kan være en engangbetalt foretakspensjon eller en innskuddsordning i henhold til lov om innskuddspensjon. FNH er FNH viser til at Stortinget har foretatt en grundig vurdering av ulike sider ved kombinerte ordninger. I Innst. O. nr. 110 (2000-2001) uttaler komiteens flertall blant annet:generelt positiv til de bestemmelser som er foreslått i høringen om kombinerte ordninger, med enkelte mindre merknader.
”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser igjen til Innst. O. nr. 2 (2000-2001) s. 12 om lov om innskuddspensjon der det heter om kombinerte ordninger:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at lovforslaget § 2-1 om innskuddspensjon i arbeidsforhold ikke gir åpning for parallelle eller kombinerte ordninger, til tross for at en rekke høringsinstanser har gått inn for dette. Flertallet vil peke på at det vil kunne være svært aktuelt for det enkelte foretak og dets ansatte med en kombinasjon av ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordninger.
Flertallet registrerer at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, samt finansnæringen ikke har gitt uttrykk for tilsvarende bekymring som departementet når det gjelder administrative kostnader knyttet til å praktisere to parallelle regelsett på samme område som følge av at to ulike ordninger lever side om side. Tvert imot er flere høringsinstanser positive til parallelle og kombinerte ordninger. Flertallet mener at rent praktiske tilsynshensyn ikke kan tillegges avgjørende vekt i denne saken.
(....)
Flertallet mener videre det er ønskelig å åpne for en vurdering av om innskuddspensjon kan legges på toppen av en ytelsesbasert pensjon. Dette bør gjøres slik at samtlige ansatte som er omfattet av en ytelsesdel også er omfattet av en innskuddsdel. Innskuddet på toppen kan i så fall gi muligheter for årlige forhandlinger om variable innskudd, mens ytelsen i bunn vil kunne utgjøre en slags "grunnsikkerhet" for medlemmene knyttet til et bestemt ytelsesnivå. Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon."
Flertalletregistrerer at departementet mener at kombinerte ordninger bør utredes på et senere tidspunkt. Flertalletmener derimot at det bør åpnes for kombinerte ordninger og ber departementet komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med den varslede Kredittmeldingen i høst.” Med utgangspunkt i Stortingets gjennomgang av saken og det foreliggende lovforslag fra departementet mener FNH det er mulig med en rask iverksetting av forslaget. FNH har merket seg at finanskomiteen har tatt til etterretning at det etter Departementet og Kredittilsynets vurdering i praksis ikke vil være mulig å fastsette krav som i all hovedsak sørger for at forholdsmessighetsprinsippet og likebehandling lar seg gjennomføre i sammensatte pensjonsordninger, jf Innst.O. nr. 110 (2000-2001) avsnitt 3.2. FNH har videre merket seg at finanskomiteens flertall like fullt mener at det bør åpnes for kombinerte ordninger, jf Innst.O. nr. 110 (2000-2001) avsnitt 5.2. Departementet drøfter i Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) problemstillinger knyttet til prinsippet om likebehandling som tradisjonelt har blitt lagt til grunn ved utforming av kollektive pensjonsordninger med skattefordel. Forholdsmessighet og likebehandling
Forholdsmessighet og likebehandling drøftes i avsnitt 3 i det foreliggende høringsnotatet. Departementet konkluderer der med å foreslåat alle ansatte skal være med i begge ordningene og at pensjonsordningen skal utformes slik at urimelig forskjellsbehandling så vidt som mulig unngås, jf lovutkastets §2-12 annet ledd bokstav a og bokstav c.
FNH mener at de foreliggende forslag til bestemmelser knyttet til likebehandlingsprinsippet både er hensiktsmessige og praktikable. Vi har i denne sammenheng lagt vekt på departementets fortolkning av begrepet ”urimelig forskjellsbehandling” som benyttes i §2-12 annet ledd bokstav c, jf høringsnotatets avsnitt 3. Departementet legger til grunn at urimelig forskjellsbehandling unngås ved å kreve at -den ytelsesbaserte og den innskuddsbaserte ordningen hver for seg utformes etter regelverket i de to pensjonslovene,
-maksimalt en av delordningene utlikner for at folketrygden gir fallende kompensasjonsgrad for å unngå overkompensasjon. Ytelsesbasert alderspensjon som er fastsatt ut fra lønn og tjenestetid kan således neppe suppleres med innskuddssatser som er ulike for lønn som ligger over og under 6G. FNH støtter intensjon i departementets forslag. Vi mener imidlertid at sistenevnte strekpunkt kan oppfattes for begrensende. En ytelsesbasert ordning kan være definert som en differanseording, dvs en fast prosent av lønn fratrukket en beregnet folketrygd. I dette tilfellet vil det være naturlig at innskuddssatsene for innskuddsordingen begrenses slik departementet foreslår fordi den ytelsesbaserte ordningen allerede har kompensert for folketrygdens fallende kompenasjonsgrad. En ytelsesbasert ordning kan imidlertid også fastsettes som en fast prosent av lønnen eller som en fast prosent av lønnen utover en inntektsgrense (lavere enn 6G). I dette tilfelle vil ikke folketrygdens fallende kompenasjonsgrad bli kompensert i samme grad. I det første tilfelle vil den ytelsesbaserte ordningen sammen med folketrygden også gi en fallende kompensasjonsgrad på tilsvarende måte som folketrygden alene gir. FNH legger til grunn at i slike tilfeller kan innskuddsdelen av en kombinert ordningha innskuddssatser som er høyere for inntekt over knekkpunktet på 6G. Innskuddsgrenser
FNH registrerer at bestemmelser om innskuddsgrenser foreslås fastsatt i forskrift. Det er ikke grunn til å tro at kombinerte ordninger vil bli tilbudt i markedet før regelverket om innskuddsgrenser fastlegges. Av denne grunn bør en slik forskrift sendes på høring så snart som mulig. Uføre- og etterlatteytelser
I høringsnotatets avsnitt 5 bes høringsinstansene om merknader til departementets synspunkter om utformingen av etterlatte- og uføredekninger i ordning med kombinert alderspensjon. FNH støtter departementet i at det bør være anledning til å velge at etterlattepensjon ikke skal knyttes til innskuddsordningen i de tilfeller hvor det er knyttet etterlattepensjon til ytelsesordningen. FNH antar at etterlattepensjonens størrelse, og vektlegging av ytelsesdelen og innskuddsdelen i den kombinerte ordningen, vil være avgjørende for om foretaket finner det hensiktsmessig å knytte etterlattepensjon til kun ytelsesordningen eller til både ytelsesordningen og innskuddsordningen. skal denne svare til den alderspensjon medlemmet ville ha rett til etter regelverket dersom lønnen på tidspunktet for uførheten og den tjenestetid som følger av § 4-3 tredje ledd legges til grunn, jf lov om foretakspensjon §6-3 første ledd. Departementet har i brev av 18.05.2001 med svar til Høyres stortingsgruppe, jf Innst.O. nr. 110 (2000-2001), presisert at uføreytelsen kan knyttes til medlemmets lønn i tilfelle alderspensjonen er en innskuddsordning etter lov om innskuddspensjon. FNH legger til grunn at uføreytelsen på tilsvarende måte kan knyttes til medlemmets lønn i tilfelle alderspensjonen er en engangsbetalt foretakspensjonsordning.Når det gjelder uførepensjon FNH vil ut fra dette anta at uførepensjon ikke bare kan knyttes til den ytelsesbaserte delen, men også til samlet alderspensjon fra begge ordningene. Etter FNHs oppfatning bør det i så fall søkes løsninger som ikke er mer kostnadskrevende enn tilfelle er for uførepensjon som er knyttet til en ren ytelsesbasert alderspensjonsordning. En måte å gjøre dette på kan være å fastsette uføreytelsen som en del av medlemmet lønn. Et bedre alternativ vil imidlertid være å tillate at uføreytelsen knyttes til alderspensjon fratrukket beregnet folketrygd, på tilsvarende måte det som gjøres i ordninger med en ren ytelsesbasert alderspensjon, men hvor nivået på uføreytelsen kan overstige nivået på den ytelsesbaserte alderspensjonen. Dette forutsetter imidlertid at den del av uføreytelsen som overstiger alderspensjon ikke må betraktes som en selvstendig dekning. Overgang til kombinerte ordninger
Hvis et foretak som i dag har en ytelsesbasert ordning, skulle ønske å gå over til en kombinert ordning, vil det være sannsynlig at foretaket ønsker å redusere ytelsene i den ytelsesbaserte ordningen. Lov om foretakspensjon angir at det i slike tilfeller skal utstedes fripoliser som skal sikre arbeidstakerens rett til den del av opptjent pensjon som overstiger det som ut fra lønn og tjenestetid på endringstidspunktet ville være opptjent etter den nye pensjonsplanen, jf § 5-9. Ved utstedelse av fripoliser må det også belastes administrasjonsreserver for hver polise. Dette vil medføre til dels betydelige kostnadspåslag for de bedrifter som ønsker å redusere ytelsen i sin pensjonsplan, og kan i verste fall forhindre en overgang til kombinerte ordninger der det ellers ville vært ønskelig. FNH vil bemerke at vi ved flere anledninger har angitt forenklende løsninger på dette problemet, jfr. brev til Finansdepartementet av 15.12.2000 og 25.04.2001. Hvis opptjent pensjon istedenfor å bli utløst i en fripolise kunne sikres innenfor den kollektive pensjonsordningen, vil dette kostnadspåslaget til administrasjonsreserve unngås.
Med vennlig hilsen
Næringsøkonomisk avdeling
Alf A. Hageler
Direktør |