Justisdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo
Att.: 


Dato: 16.03.2001
Vår ref.: 2001/000128 FJA/MSR/egb
Deres ref.: 98714847 EP TO/CER/gh

HØRING - EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/35/EF AV 29. JUNI 2000 OM BEKJEMPELSE AV FORSINKET BETALING I HANDELSFORHOLD

Det vises til departementets brev av 09.02.01 hvor Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/35/EF av 29.06.00 om bekjempelse av forsinket betaling i handelsforhold ble sendt på høring med høringsfrist 16.03.01.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) registrerer at EFTA-landene så langt har konkludert med at direktivet om bekjempelse av forsinket betaling i handelsforhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde slik EØS-avtalen er i dag. Uten å bestride denne konklusjonen, mener vi det må kunne fremføres gode argumenter for at direktivet ligger i alle fall svært nær opp til EØS-avtalens virkeområde. Det vises her til formålsbestemmelsen i avtalens artikkel 1, som refererer til ønsket om å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom handelspartene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Regelverket for betalingsoppgjør i internasjonale handelsforhold, herunder regler for iverksettelse av sanksjoner ved mislighold av betalingsforpliktelser og inndrivelse av krav, vil være nært knyttet til dette. Etter FNHs oppfatning vil derfor formålet med EØS-samarbeidet bli best oppfylt ved at direktivet implementeres i EØS-avtalen. 

Direktivet vil ha direkte betydning for norske bedrifter som er engasjert i eksport og import. For norske banker og finansinstitusjoner som bistår næringslivet i forbindelse med utenlandske betalingsoverføringer og oppgjør i handelsforhold vil mest mulig enhetlige regler i handelspartenes jurisdiksjoner være et bidrag til forutberegnelighet og redusere mulighetene for konflikter.

FNH noterer seg at kjennskapet til EØS-landenes rettsstilling i forhold til EU-landene ofte er svak. Det vil derfor kunne være en fordel å gi reglene i direktivet den formelle forankring som implementering i EØS-avtalen gir. Dersom man unnlater å innføre reglene i norsk lovgivning, kan norske særregler i verste fall kunne bli et selvstendig argument for å velge utenlandsk rett når det tas stilling til hvilket lands rett som skal regulere en avtale.

Når det gjelder kommentarer til de enkelte lovendringer som en eventuell implementering av direktivet medfører, forutsetter vi at det vil bli avholdt en ny høringsrunde om dette. FNH vil komme med nærmere kommentarer til de konkrete lovendringsforslag i forbindelse med en slik fornyet høring.


Med vennlig hilsen 


Merethe S. Riddervold
kontorsjef