Justis- og Politidepartementet
Postboks 8005 DEP
0030 OSLO 

Dato: 31.01.2001
Vår ref.: 2000/000773 
FJA/ME/MSR
Deres ref.: 00/17657 EP TO/ld


HØRING - FORSLAG OM ENKELTE ENDRINGER I AKSJELOVEN, ALLMENNAKSJELOVEN OG FORSIKRINGSAVTALELOVEN M.V.

Det vises til Justisdepartementets brev av 18.12.00 hvor forslag til endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og forsikringsavtaleloven m.v. ble sendt på høring med høringsfrist 05.02.01.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har ingen merknader til forslagene i høringsnotatets pkt. 1 til 4, men ønsker på vegne av forsikringsnæringen å knytte kommentarer til forslaget i høringsnotatets pkt. 5 om taksering av tingsskader i forsikring. 

Vedrørende taksering av tingsskader i forsikring

For denne delen av høringen sendes med dette et felles høringssvar fra FNH og Norsk Naturskadepool.

Ved oppgjør av tingskade i forsikring er det ulike måter å erstatte den skadede gjenstand. Selskapet kan avgjøre om skaden skal erstattes ved kontaktoppgjør, reparasjon, gjenoppføring/gjenanskaffelse, eller at selskapet framskaffer tilsvarende ting.

Selskapets valg av disse oppgjørsalternativene innebærer at selskapet må dekke det reparasjon, gjenoppføring eller gjenanskaffelse faktisk koster. Oppgjøret kan skje ved at selskapet refunderer sikrede hans utlegg, eller ved at selskapet gjør opp direkte med reparatør/leverandør. Prosedyrene for oppgjøret er nedfelt i forsikringsavtalen mellom selskapet og sikrede. 

Hjemmelen for å avholde skjønn, og reglene for fremgangsmåten er gitt i forsikringsvilkårene. Hjemmelsbestemmelsen kan varierer noe mellom selskapene, men bygger i vesentlig grad på samme prinsippet. Begge parter kan kreve skjønn, og utgangpunktet har vært at hver part bærer kostnadene for sin skjønnsmann. Det er ikke nødvendig at det foreligger en konflikt eller noen form for uenighet for at det kan kreves skjønn. Det er i det vesentligste forsikringsselskapene som ønsker skjønn, og da særlig i de tilfeller hvor bygninger ikke skal gjenoppføres eller repareres, og sikrede ønsker å foreta endringer eller forbedringer. Dette gjelder særlig ved større skader med verdi over 250.000. (Det bør herunder nevnes at erstatningsutbetalingen for 85% av alle bygningskader ligger på 10-15 tusen kroner).

Som nevnt i høringsbrev anmodet FNH (da Norges Forsikringsforbund) på bakgrunn av Forbrukerpolitisk handlingsplan 14. april 1999, sine medlemmer om å dekke alle omkostninger ved skjønnet i de tilfeller der det er selskapet som krever skjønn.
Selskapene følger så langt vi kjenner denne anmodningen i dag ved bruk av skjønn.

I forbindelse med orkanen på vestlandet i 1992, som medførte skade på over 50.000 bygninger i løpet av noen timer, ble det særlig gjennom media rettet kritikk mot noen selskapers behandling av enkelte skader. At denne ekstraordinære situasjonen førte med seg en del uheldige forhold har selskapene prøvd å dra lærdom fra i ettertid, særlig med hensyn til bruken av ufaglærte takstmenn. Senere har dessuten naturskadelovgivningen blitt endret slik at selskapene i dag i mindre grad kan redusere erstatningen på grunn av svak konstruksjon. Vi ønsker å påpeke at det ikke kom klager i noen omfang i forbindelse med selskapenes oppgjør i forbindelse med de senere storm og flomskadene i Norge etter 1992. Ifølge Scan Facts spørreundersøkelse i forbindelse med flomkatastrofen i ´95 viste det seg at 85% av de spurte skadelidte hadde vært fornøyd med takstmann og forsikringsbeløp. 

For FNH, herunder Norsk Naturskadepool, kan det virke som at det var orkanen i `92 som var forløperen til at bl.a. Forbrukerrådet reiste kritikk av takseringsprosessen. Vi mener taksering ved skadeoppgjør av tingskader og bruken av skjønn fungerer tilfredstillende i dag, og savner derfor informasjon eller dokumentasjon som viser det motsatte. Forsikringsnæringen vil likevel ikke stille seg negativ til en forskriftshjemmel, men forutsetter at departementet gir FNH muligheten til aktiv deltakelse i diskusjonen av spørsmålet om det skal gis forskrift og eventuelt utformingen. 

Det er her avgjørende betydning at en slik mulig regel er praktisk gjennomførbar og ikke i vesentlig grad fordyrer forsikringen. Myndighetene må unngå å innføre tvungne regler som fordyrer oppgjørsprosessen og premien generelt på bakgrunn av en kritikk fra et svært lite antall misfornøyde kunder. For mer konkret tall- og faktamateriale viser vi til Norges Forsikringsforbund sitt brev datert 5. desember 1998. 

Med vennlig hilsen 
Finans og juridisk avdeling


Sverre Dyrhaug Mia Ebeltoft
Direktør Fagsjef