Til: Finansdepartementet 
Kopi: Stortingets finanskomité og Skattedirektoratet 
Fra: Finansnæringens Hovedorganisasjon

VEDLEGG TIL BREV AV 11.05.2001:
HØRING - OPPFØLGING AV MERVERDIAVGIFTSREFORMEN 2001 - UTKAST TIL FORSKRIFTER

I Innledning
Finansdepartementet ba i brev av 14.12.00 om at Skattedirektoratet vurderte behovet for, og eventuelt omfanget av, en nærmere avgrensing og utfylling av lovens unntaksbestemmelser. Skattedirektoratet ble i denne forbindelse blant annet bedt om å lage utkast til forskrifter på aktuelle områder. FNH sendte 07.02.01 et innspill til Skattedirektoratets forskriftsarbeide med kopi til departementet som omhandlet avgrensingen av avgiftsfritaket for finansielle tjenester. Videre sendte vi 23.03.01 et innspill til departementets behandling av merverdiavgiftsreformen i Revidert nasjonalbudsjett 2001. Flere av de forhold som ble tatt opp i disse henvendelsene er i liten grad drøftet i høringsdokumentene. Vi ser derfor behov for å presentere problemstillingene på nytt.

Som tidligere redegjort for, anser FNH det som særdeles viktig at momsreformen implementeres på en måte som ikke stiller norske finansbedrifter i en avgiftsmessig ugunstig situasjon i forhold til konkurrenter fra EU. Dette innebærer å begrense omfanget av "skjult moms" og å sørge for at regelverket ikke motvirker kostnadsbesparende og effektivitetsfremmende tilpasninger i organiseringen av finansbedriftenes virksomhet. 

For finansbedrifter er det spesielt viktig at følgende hovedpunkter tas hensyn til ved utforming av regelverket:

· finansielle tjenester gis en definisjon som også inkluderer tjenester som finansbedriftene selv kjøper, og som er nødvendige for å levere tjenesten
· fritak for inngående avgift på tjenester som finansbedrifter kjøper og som inngår som en integrert del av en finansiell tjeneste, jf. EF-domstolens uttalelse i saken om Sparekassenes Datacentral (SDC)
· fritak for tilknyttede tjenester når disse inngår som en del av primærtjenesten
· forenklinger og lettelser i regelverket for finansbedriftenes adgang til fradrag for inngående moms, jf. tilsvarende regelverk i Sverige og Danmark, således at behovet for systemmessige omlegginger begrenses
· generelt unntak for finansnæringen fra bestemmelsen om uttaksmoms, og at slikt unntak også gjelder i de tilfellene finansbedrifter velger å fellesregistrere konsernet i avgiftsregisteret
· merverdiavgiftsregelverket for finansbedrifter avklares snarest mulig
· etablering av et hensiktsmessig og konkurransenøytralt system for oppkreving av avgift ved innførsel av tjenester fra utlandet
· unntak fra investeringsavgiften

Behovet for tilpasninger som nevnt ovenfor er særlig begrunnet i:

· konkurransesituasjonen i forhold til konkurrenter fra EU
· merkostnader for finansnæringen ved kjøp av tjenester estimert til ca. 2 milliarder kroner, som vil måtte veltes over på kundene uten at kundene får mulighet for fradrag for inngående merverdiavgift på finansielle tjenester
· uheldige samfunnsøkonomiske tilpasninger fordi rasjonell og effektivitetsfremmende løsninger fordyres så lenge det ikke er nøytralitet mellom tjenester utført med egne ansatte og tjenester kjøpt fra andre
· kort frist for gjennomføring av tilpasninger i systemer og interne rutiner

FNHs kommentarer er i hovedsak knyttet til høringsnotatene om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester (høringsnotat nr. 3) og merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet (høringsnotat nr. 6) samt problemer knyttet til investeringsavgift i forbindelse med merverdiavgiftsreformen.

II Merknader til høringsnotat nr. 3 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester

Innledningsvis kan det bemerkes at vi i tilknytning til merknadene til høringsnotatet om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester også har funnet grunnlag for å ta opp spørsmålet om forenklinger og lettelser i finansbedrifters adgang til å trekke fra inngående avgift selv om denne problemstillingen ikke er behandlet i høringsnotatet.

1. Forskrift eller retningslinjer
Av høringsnotatet fremgår at departementet er i tvil om det er hensiktsmessig å fastsette en forskrift på dette området nå. Alternativet er at det kun gis retningslinjer hvor departementet gir sitt syn på omfanget av unntaket. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette og vil avvente innspill i høringsrunden før det tas endelig stilling til om det skal fastsettes en forskrift på området. FNH vil anbefale at det gis retningslinjer med klar referanse til konkurransenøytralitet i forhold til blant annet EU, som suppleres med administrativ praksis etterhvert som konkrete problemstillinger oppstår. 

2. Tjenester levert av underleverandører
Et av hovedtrekkene bak utformingen av merverdiavgiftssystemet er at det skal være en nøytral form for forbruksbeskatning. Likeartede tjenester skal behandles likt, og det er et mål at merverdiavgiftsregelverket i minst mulig grad skal bidra til at aktørene velger å innrette seg på en annen måte enn det de ellers ville valgt.

For foretak med delt virksomhet innebærer regelverket ulik avgiftsmessig behandling av tjenester utført med egne ansatte og kjøp av tjenester. Dette betyr at det for finansbedrifter - som helt eller delvis er unntatt fra plikten til å kreve inn merverdiavgift, og som derfor i begrenset grad vil få fradrag for inngående avgift, vil oppstå en konkurransevridning som følge av merverdiavgiftsregelverket. Tjenester disse foretakene utfører selv skal det ikke svares merverdiavgift av. Hvis foretakene i stedet kjøper tjenestene fra andre næringsdrivende, skal det beregnes merverdiavgift på vanlig måte bortsett fra i tilfeller der tjenesten i seg selv anses som en finansiell tjeneste (jf. § 5 i utkastet til forskrift). Regelverket slik det praktiseres i EU synes i langt større grad enn det legges opp til i forslaget fra departementet å sikte mot å "rense" finansbedriftenes innkjøpskostnader for inngående merverdiavgift, og således redusere problemene med "skjult moms". 

Dersom det ikke tilstrebes nøytralitet mellom egenproduserte og innkjøpte tjenester vil finansbedrifter i et ikke ubetydelig omfang kunne spare merverdiavgift ved å utføre tjenester i egen regi. Det må antas at dette vil kunne føre til en rekke bedrifts- og samfunnsøkonomiske uheldige tilpasninger i måten å organisere virksomheten på og bidra til å redusere muligheten for å oppnå rasjonaliserings- og effektivitetsgevinster. Det vises til at mange finansbedrifter de siste årene har valgt å utkontraktere, eller på annen måte konkurranseutsette deler av tjenesteproduksjonen, for å oppnå kostnadsbesparelser og effektivitetsgevinster. Også for samfunnet innebærer dette gevinster knyttet til økt konkurranse og mer effektiv anvendelse av ressursene. Uten spesielle tilpasninger i regelverket for finansbedrifter må det antas at finansbedriftene i mindre grad enn tidligere vil velge slike effektivitetsfremmende løsninger. Etter vår oppfatning bør hensynet til å unngå at merverdiavgiftsregelverket påvirker valget av næringsstruktur på en slik uheldig måte, tillegges stor vekt.

Det forhold at regelverket ikke innebærer avgiftsmessig nøytralitet mellom tjenester utført med egne ansatte og tjenester kjøpt fra andre vil i tillegg berøre konkurranseforholdet mellom små og store finansbedrifter i Norge. Dette følger av at de mindre foretakene ofte vil ha større behov for å kjøpe deler av sine tjenester fra andre enn de større foretakene, som lettere kan produsere tjenestene "innomhus". For øvrig kan det bemerkes at mange av de små foretakene ligger i næringssvake strøk. Videre vil problematikken omkring avgiftsmessig behandling av tjenester som er utkontraktert eller på annen måte konkurranseutsatt påvirke konkurranseforholdet mellom norske og utenlandske foretak. Dette er nærmere utdypet under punkt 2.2 nedenfor. 

2.1 Definisjon og avgrensing av finansielle tjenester
Det er tjenestens art som avgjør hvorvidt den er avgiftsfri eller avgiftspliktig. For å unngå en bedrifts- og samfunnsøkonomisk uheldig avgiftsmessig forskjellsbehandling mellom tjenester kjøpt fra andre og tjenester som produseres av finansbedriften selv, bør derfor finansielle tjenester gis en definisjon som også inkluderer tjenester som finansbedriftene selv kjøper og som inngår i produksjonen av avgiftsfrie finansielle tjenester. Det vises i denne forbindelse til vårt brev til Skattedirektoratet av 07.02.01 der vi redegjorde for omfanget av de tjenester finansbedriftene leverer, og begrunnet hvilken avgiftsmessig plassering disse burde gis. 

2.2 Avgiftsfritak for tjenester som inngår som en integrert del av en finansiell tjeneste 
Det fremgår av § 5 i utkastet til forskrift at tjenester fra underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjeneste er unntatt fra avgiftsplikt dersom tjenesten fra underleverandøren i seg selv anses som en finansiell tjeneste. Tolkningen av denne bestemmelsen slik den nå er formulert fremstår for oss som svært uklar. Hvis en tjeneste i seg selv kan anses som en finansiell tjeneste vil den vel i utgangspunktet være unntatt avgiftsplikt uansett hvem som produserer den eller hvem som mottar den. Henvisningen til en underleverandør som tjenesteprodusent og en virksomhet som omsetter finansielle tjenester som mottaker må etter vår oppfatning forstås som en utvidelse av dette hovedprinsipp. 

Videre er det i merknadene til § 5 uttalt at også for tjenester levert av underleverandører må det vurderes konkret om det foreligger to selvstendige tjenester eller om underleverandørtjenesten er av en slik karakter at den må anses som del av den finansielle hovedytelsen og således unntatt fra avgiftsplikt. Samtidig uttales det at en underleverandør vil kunne omsette avgiftspliktige tjenester selv om tjenesten inngår som nødvendig betingelse ved omsetning av en unntatt finansiell tjeneste i et senere omsetningsledd. Under punkt 2.2.3 pekes det på at dersom ytelsen kun går ut på å omsette teknisk eller elektronisk bistand til den som utfører en finansiell tjeneste, vil den ikke være omfattet av unntaket. Ovennevnte formuleringer må således kunne oppfattes slik at enkelte leveranser som utgjør en integrert del av en endelig finansiell tjeneste vil være omfattet av unntaket. Vi anser det imidlertid som uklart om det er dette departementet har ment og ber derfor om at det gjøres klart at slike integrerte tjenester skal unntas merverdiavgift. 

FNH mener at man i denne forbindelse bør legge større vekt enn det synes å være gjort i forslaget på EF-domstolens kjennelse fra 5. juni 1997 der det slås fast at tjenester som inngår som en integrert del av en finansiell tjeneste omfattes av momsfritaket i sjette avgiftsdirektiv artikkel 13 B (d), punkt 3 og 5. Dette prinsippet er lagt til grunn i EU, og således også i våre naboland Sverige og Danmark. Det betyr at om ikke denne dommen skulle bli retningsgivende også for regelverket her i landet, vil norske finansbedrifter påføres en konkurranseulempe, som vil kunne bli særlig følsom i forhold til svenske og danske finansbedrifter, i form av høyere inngående avgift. Det vises til at svenske og danske finansbedrifter i dag har en betydelig tilstedeværelse i det norske finansmarkedet. I tillegg kommer også de øvrige virkninger av manglende avgiftsmessig nøytralitet mellom tjenester utført med egne ansatte og kjøp av tjenester som det er redegjort for under punkt 2ovenfor.

Etter FNHs oppfatning bør det i retningslinjene inntas en formulering om at i tilfeller hvor en finansbedrift kjøper en tjeneste som utgjør en leveranse til en endelig finansiell tjeneste, vil underleveransen være omfattet av definisjonen av finansielle tjenester og dermed underlagt samme avgiftsmessige behandling som tjenesten som selges til kunden. Dersom tjenester som kjøpes ikke kan identifiseres inn mot en endelig finansiell tjeneste, foreligger det ikke samme grunnlag for avgiftsfritak. 

Det uttales i høringsnotatet at aktuartjenester ikke vil være omfattet av unntaket for forsikringstjenester. Aktuartjenester er, slik vi ser det, et typisk eksempel på en tjeneste som bør gis en slik avgiftsmessig behandling som nevnt ovenfor. Særlig vil en slik forståelse av regelverket være viktig for foretak som av praktiske eller økonomiske årsaker ikke kan ha denne tjenesten i egen administrasjon. Også flere av de større foretakene har imidlertid ut fra en rasjonaliseringstankegang funnet det hensiktsmessig å kjøpe aktuartjenester eksternt i stedet for å ansatte egne aktuarer. Skadeoppgjørstjenester er et annet relevant eksempel i denne sammenheng. Det kan bemerkes at skadeoppgjørstjenester alltid vil være knyttet opp mot en forsikringstjeneste.

Spørsmålet om avgiftsfritak for såkalte integrerte tjenester berører også tjenester fra underleverandører eller fellesvirksomheter som ikke er konsesjonspliktige, f.eks. tjenester fra datasentraler, betalingssentraler, oppgjørssentraler, systemoperatørselskaper mv. I følge høringsnotatet vil tjenester utført av Bank Axept og BBS være omfattet av unntaket. FNH kan slutte seg til dette. 

At ikke også ytelser fra underleverandører som går ut på å omsette teknisk eller elektronisk bistand til finansiell tjenesteproduksjon foreslås omfattet av unntaket, stiller vi oss imidlertid undrende til. Slik vi ser det foreligger det jf. ovenfor klare grunner for at alt som er av underliggende leveranser som kan identifiseres inn mot en endelig finansiell tjeneste, herunder også drift og utvikling av finansielle IT-systemer og regnskapssystemer, bør være omfattet av avgiftsfritaket.

Drift og utvikling av IT-systemer som er en nødvendig og integrert del av en finansiell tjenesteytelse, bør unntas fra avgiftsplikt. Det vises til at de fleste finansielle tjenester ikke vil kunne leveres uten et operativt IT-system og at drift og utvikling av finansielle IT-systemer derfor må anses for å være direkte knyttet til den finansielle tjenesteproduksjonen. Etter vår oppfatning tilsier dette at drift og utvikling av finansielle IT-systemer underlegges samme avgiftsmessige behandling som de endelige finansielle tjenestene. Vi viser f.eks. til at for innskudd og betalingsformidling er praksis at tjenestene skjer elektronisk, knyttet opp mot butikkterminaler, dataterminaler eller tilsvarende, og tjenestene kan ikke leveres uten disse elementene. Kundene får regelmessige kontoutskrifter som en nødvendig og integrert del av tjenestene, jf. lov om finansavtaler § 30. Tilsvarende stilles det i § 56 krav om kontoinformasjon i forbindelse med låneavtaler. Et ytterligere forhold som trekker i denne retning er at en del av disse IT-tjenestene er lovpålagte og knyttet til tjenestevirksomheter, f.eks. skatterapportering knyttet til innskudd, utlån og renter, rapportering til Norges Bank knyttet til utenlandsbetalinger etc. Mange av finansbedriftene har i dag basert store deler av IT-virksomheten på kjøp av ekstern kompetanse fordi dette anses som mer rasjonelt enn å utføre virksomheten med egne ansatte. Det vil være svært uheldig dersom merverdiavgiftsreformen skulle bidra til at foretakene fremover i mindre grad enn tidligere vil velge å gjennomføre slike effektivitetsfremmende tiltak. 

Et tilsvarende resonnement som det er redegjort for ovenfor vil også kunne gjøres gjeldende med hensyn til drift og utvikling av finansielle regnskapssystemer. Finansbedrifter er underlagt helt spesielle krav til pliktig rapportering til offentlige myndigheter. Det er tale om svært omfattende rapporteringskrav som må være oppfylt for at finansbedriftene skal kunne drive sin hovedvirksomhet som er å tilby et stort antall finansielle tjenester. Dette betyr at også drift og utvikling av finansielle regnskapssystemer må anses for å være direkte knyttet til den finansielle tjenesteproduksjonen. Slik vi ser det tilsier dette at drift og utvikling av systemer knyttet til pliktig finansiell rapportering bør unntas fra avgiftsplikt, mens drift og utvikling av systemer knyttet til rapportering som er standard for alle foretak innenfor regnskapsloven, som f.eks. utarbeidelse av selvangivelse, næringsoppgave etc., blir avgiftspliktig.

Videre må mange av de tjenester som VPS yter anses for å inngå som en integrert del av en endelig finansiell tjeneste og bør derfor være unntatt fra avgiftsplikt. Registrering av rettigheter til finansielle instrumenter og bidrag i oppgjøret ved handel med finansielle instrumenter kan nevnes som sentrale tjenester som ytes av VPS. Utstedere av en rekke finansielle instrumenter plikter å VPS-registrere instrumentene. Det vil således i mange tilfeller ikke være mulig å utstede finansielle instrumenter uten å få instrumentene registrert i VPS. VPS-systemet er videre basert på at investorene har en eller flere konti der de VPS-registrerte finansielle instrumentene de eier er registrert. Av dette følger det at VPS' registreringstjenester må ses på som en integrert del av en finansiell tjeneste og dermed bør være unntatt fra avgiftsplikt. 

VPS har også en viktig funksjon ved selve omsetningen av finansielle instrumenter, idet det er VPS som står for overføringen av den rettslige rådigheten fra selger til kjøper. Denne tjenesten vil være helt nødvendig for å kunne drive med omsetning av finansielle instrumenter og vil følgelig være direkte knyttet til den finansielle tjenesteproduksjonen. Videre lager VPS transaksjonsdata for pengeoppgjøret knyttet til verdipapirhandelen, og gir datagrunnlag for utbetaling av utbytte. Dette er helt nødvendige deler i betalingsformidlingen knyttet til verdipapirhandel, utbyttebetaling etc. Effektiv verdipapirhandel tilsier i dag VPS-regstrering av verdipapirene, kontohold på VPS for både utsteder og investor, og transaksjoner registrert på VPS. Dette tilsier avgiftsfritak, selv om kundene har sine kundeforhold og transaksjoner hos banker og verdipapirforetak. Kontohold og transaksjoner over verdipapirkonti, herunder derivater og utlån av verdipapirer må ses på som et leddi verdipapirhandelen, og følgelig unntatt fra avgiftsplikt. 

3. Tilknyttede tjenester
Etter § 4 i utkastet til forskrift er tilknyttede tjenester unntatt fra avgiftsplikt dersom den tilknyttede tjenesten i seg selv anses som en finansiell tjeneste. Videre fremgår at tjenester som sedvanlig ytes som ledd i ytelsen av finansielle tjenester er unntatt i tilsvarende grad som hovedtjenesten, dersom tjenesten er direkte knyttet til hovedtjenesten og er mindre vesentlig enn denne.

Tjenester som beskrevet i verdipapirhandelloven § 8-1 nevnes i høringsnotatet som sentrale eksempler på tjenester som i utgangspunktet ikke er omfattet av unntaket. For finansbedrifter vil disse tjenestene med unntak av boksutleie i mange tilfeller utgjøre en integrert del av de primære tjenester i verdipapirhandelloven § 1-2 som vil være omfattet av unntaket. Det vil derfor være lite praktikabelt å skulle skille mellom primære og tilknyttede tjenester. Dette betyr at for finansbedrifter bør avgiftsfritaket også gjelde for de tilknyttede tjenestene (med unntak av boksutleie) i verdipapirhandelloven § 8-1 når disse inngår som en del av primærtjenesten. Typisk vil dette gjelde rådgivning, som vanligvis ikke faktureres særskilt. Det vil også gjelde oppbevaring og forvaltning. F.eks. vil formidling av et verdipapirkjøp være koblet direkte sammen med en kontoførerfunksjon knyttet til VPS-konto. Kunden betaler kurtasje for handelen, og med på kjøpet kommer en kontorapport fra VPS. 

Utbyttebetalinger skjer på samme måte. Det betales for betalingsformidlingen, og VPS-rapporteringen ses på som en integrert del av dette. I de tilfeller det er tale om oppbevaring og forvaltning av fysiske papirer, aksjebok, ihendehaverobligasjoner etc. er det antagelig en avgiftspliktig tjeneste, slik vi leser loven og dens forarbeider. Slik forvaltning er imidlertid i dag nesten alltid organisert med VPS-konto etc. og vil dermed være integrert med primærtjenesten. 

Oslo Børs er, som VPS, en underleverandør til banker og andre verdipapirforetak. De tjenester børsen leverer er helt nødvendige for omsetningen av børsnoterte verdipapirer, idet handelen i disse papirene skjer over børs. For å kunne handles over børs, må et verdipapir være registrert på børsen. For dette betales en noteringsavgift eller lignende. For å delta i børshandelen må banker og verdipapirforetak betale medlemsavgift, og for de gjennomførte handler betales transaksjonsavgifter. Etter vår vurdering inngår alle disse tjenestene som ledd i selve omsetningen av verdipapirene.

Clearing/oppgjørsvirksomhet som beskrevet i høringsnotatet vil være omfattet av unntaket for finansielle tjenester. I høringsnotatet er det imidlertid bare oppgjørsvirksomhet som skjer mot betaling som omtales. Vi mener at all oppgjørsvirksomhet bør være unntatt fra avgiftsplikt.

4. Rådgivnings- og bistandstjenester
Det fremgår av § 6 i utkastet til forskrift at unntaket for finansielle tjenester ikke omfatter kontoførertjenester. Kontoførertjenester for investor omfatter blant annet registrering og oppfølging av pant på VPS konti samt varsling og innkassering av gebyrer og omkostninger på VPS konti. Kontoføring på VPS må jf. punkt 3 ovenfor anses som en del av meglertjenesten og bør følgelig være unntatt fra avgiftsplikt. Kontoførertjenester for utsteder omfatter blant annet ajourhold av opplysninger og betingelser på sertifikat- og obligasjonslån samt innkreving av renter og avdrag. Den avgiftsmessige behandlingen av kontoførertjenester for utsteder bør være tilsvarende som for kontoførertjenester for investor.

Videre følger det av merknadene til § 6 at unntaket ikke omfatter forvaltning av andres utlån. Vi mener at slik utlånsforvaltning bør defineres som en integrert del av en finansieringstjeneste og følgelig være unntatt fra avgiftsplikt.

I tillegg fremgår også av merknadene til § 6 at unntaket heller ikke gjelder inkassotjenester. For finansbedrifter bør inkassovirksomhet være unntatt fra avgiftsplikt i den grad virksomheten kan knyttes opp mot utøvelsen av foretakenes egne primære funksjoner som er avgiftsfrie. Om denne forståelsen legges til grunn, vil det aller meste av finansbedriftenes inkassovirksomhet være unntatt fra avgiftsplikt, da finansbedriftene som regel vil få et betalingsoppdrag i forlengelsen av et inkassooppdrag. Vi er enig i at innkreving av forfalte fordringer for andre vil være avgiftspliktig.

5. Eiendomsforvaltning
Eiendomsforvaltning vil i utgangspunktet være avgiftspliktig virksomhet. Likevel bør det vurderes å la eiendomsforvaltning utført av finansbedrifter være unntatt fra avgiftsplikten. Dette har sammenheng med at for disse foretakene vil eiendomsforvaltningen inngå som en integrert del av arbeidet med å forvalte formuesmassen, noe som tilsier at den behandles avgiftsmessig likt med øvrig kapitalforvaltning, som er unntatt fra avgiftsplikt.

6. Fradrag for inngående avgift (standardfradragssats)
Som nevnt innledningsvis finner vi grunn til å kommentere spørsmålet om finansbedrifters adgang til å trekke fra inngående avgift selv om høringsnotatet ikke omhandler fradragsbestemmelser.

Etter merverdiavgiftsloven § 21 skal avgiftspliktige virksomheter kunne trekke fra inngående avgift på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. For de næringsdrivende som driver virksomhet som både faller innenfor og utenfor lovens virkeområde, foreligger det bare fradragsrett for de anskaffelser som er til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten. Ved fellesanskaffelser til delt virksomhet kan jf. loven § 23 inngående merverdiavgift trekkes fra forholdsmessig etter varens eller tjenestens antatte bruk i den merverdiavgiftspliktige delen av virksomheten. 

Finansbedriftene vil som følge av merverdiavgiftsreformen få en betydelig økning i inngående avgift, som de - dersom gjeldende fradragsbestemmelser legges til grunn - i liten grad vil kunne trekke fra i utgående avgift. Både i Danmark og Sverige praktiseres systemer som gir finansbedrifter en forenklet og utvidet adgang til å trekke fra inngående avgift. 

I Sverige er finansbedriftene gitt adgang til å trekke fra inngående moms etter en på forhånd fastsatt sats. Denne satsen kan f.eks. beregnes ut fra hvilken andel momspliktig omsetning utgjør av total omsetning. Også andre kriterier for å fastsette denne satsen aksepteres. Dette har i praksis gitt svenske finansbedrifter adgang til å trekke fra mellom 5 og 20 prosent av inngående moms, avhengig av hvilken sats de er kommet frem til. Ved beregning av denne andelen tas det også hensyn til eventuell eksport (ut av EU) av tjenester. I Danmark er finansbedriftene - uten krav til spesiell dokumentasjon - gitt adgang til å trekke fra 25 prosent av inngående moms. Dersom en større fradragsrett skal aksepteres kreves det spesiell dokumentasjon. 

Reformen vil således føre til betydelige merkostnader for norske finansbedrifter i forhold til finansbedrifter i de viktigste konkurrentlandene dersom det ikke gjøres spesielle tilpasninger i regelverket for finansbedrifter også her i landet. Vi mener at hensynet til norske finansbedrifters konkurransesituasjon tilsier at det etableres forenklede fradragsregler særlig for finansnæringen. Etter vår vurdering vil det være hensiktsmessig, blant annet ut fra et ressurssynspunkt, at det innføres tilsvarende fradragsregler som det er gjort i Danmark. 

Det er også et problem at dersom den enkelte bedrift skal beregne den fratrekkbare prosent på basis av egen omsetning, er det behov for en definisjon av omsetningsbegrepet i bank og forsikring. En slik definisjon eksisterer ikke i dag.

7. Unntak fra bestemmelsen om uttaksmoms
Registreringspliktige næringsdrivende skal, i tillegg til å beregne merverdiavgift på omsetning, også beregne merverdiavgift når avgiftspliktige varer eller tjenester tas ut fra virksomheten til bruk privat eller til virksomhet med omsetning utenfor loven, jf. merverdiavgiftsloven § 14. Dette regelverket er ment å pålegge eksempelvis en kolonialhandler å beregne merverdiavgift når matvarer tas med hjem, en snekker skal beregne merverdiavgift ved oppføring av egen bolig etc. Imidlertid mener vi at bestemmelsen om uttaksmoms vil få et utilsiktet innhold om den skal gjelde for finansbedrifter. 

Det fremgår av høringsnotatet at departementet har bedt Skattedirektoratet om å se på uttaksreglene generelt. Skattedirektoratet ble gitt frist til 01.05.01 på dette arbeidet. FNH har som nevnt i brev av 23.03.01 vurdert, på vegne av næringen, å søke om unntak fra uttaksbestemmelsen. Vi vil imidlertid avvente utfallet av den vurdering som pågår før vi eventuelt utarbeider en slik søknad. 

Anvendt på finansbedrifter vil uttaksbestemmelsen kunne innebære at i tilfeller hvor for eksempel den juridiske avdelingen i en bedrift har påtatt seg enkelte eksterne oppdrag som faktureres med moms, skal det ilegges avgift på all intern bruk av juridiske tjenester, fordi dette vil defineres som uttak fra virksomheten. Siden finansbedriftens juridiske avdeling vil ha som sin primære oppgave å levere juridiske tjenester internt i foretaket eller i konsernet, antar vi imidlertid at det ikke har vært forutsetningen med bestemmelsen at om avdelingen har påtatt seg noen få eksterne oppdrag, skal det føre til at alle interne leveranser av juridiske tjenester skal anses som uttak. Problemstillingen er relevant for alle typer tjenester som finansbedriften sporadisk leverer med moms til eksterne, men som i all hovedsak produseres for internt bruk. 

Dersom ikke finansnæringen unntas fra uttaksbestemmelsen, må det antas at mange finansbedrifter vil finne det nødvendig å avstå fra å påta seg sporadiske eksterne oppdrag. Dette vil selvfølgelig være uheldig for de aktuelle finansbedrifter, men særlig for foretak som etterspør slike tjenester. Dette vil ofte dreie seg om mindre foretak som ikke har kapasitet eller kompetanse til å kunne produsere tjenestene selv. De må da henvende seg et annet sted for å få utført tjenesten, noe som ofte vil kunne være både upraktisk og fordyrende. Reglene vil altså få en utilsiktet diskriminerende virkning .

Merverdiavgiftsloven § 12 tredje ledd åpner for at samarbeidende selskaper kan fellesregistreres i avgiftsregisteret og dermed anses som en avgiftspliktig enhet. I tilfeller hvor bestemmelsen om fellesregistrering kommer til anvendelse, vil det ikke påløpe avgiftsplikt ved leveringer av tjenester mellom selskapene som er fellesregistrert. Det må derfor antas at mange finanskonsern vil ønske å benytte seg av lovens adgang til å fellesregistrere virksomheten. Uttaksbestemmelsen vil imidlertid bidra til å redusere virkningen av fellesregistreringen for bedrifter som har påtatt seg enkelte oppdrag utenfor konsernet. Dette følger av at avgiftsplikten for uttak av varer og tjenester, jf. loven § 14, vil gjelde fullt ut, selv om konsernselskapene er fellesregistrert. Også dette forholdet trekker således i retning av at finansbedrifter i liten grad vil påta seg eksterne oppdrag fremover dersom finansnæringen ikke skulle bli unntatt fra uttaksbestemmelsen.

III Merknader til høringsnotat nr. 6 om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet
Departementet fremmer i høringsnotat nr. 6 forslag om regler for innkreving av avgift ved kjøp av tjenester fra utlandet. Det foreslås at forskriften kun skal omfatte salg av fjernleverte tjenester til næringsdrivende mottaker av tjenesten som er hjemmehørende i Norge og stat, kommune og institusjoner som eies eller drives av stat og kommune i Norge, og ikke salg til private forbrukere bosatt i Norge. Dersom forskriften kommer til anvendelse på den aktuelle omsetningen, vil departementet foreslå at det er mottaker som er betalingspliktig for avgiften. Dette står i motsetning til dagens regelverk hvor det er selgeren som skal beregne merverdiavgift ved omsetning av tjenester. Etter departementets oppfatning er det også nødvendig å regulere situasjonen når en norsk tjenesteleverandør omsetter fjernleverte tjenester til næringsdrivende mottaker hjemmehørende i utlandet. Det foreslås at tjenester som kan fjernleveres ikke skal avgiftsbelegges i Norge når de leveres til næringsdrivende hjemmehørende i utlandet. Departementet mener at de nye reglene bør iverksettes samtidig med at den generelle avgiftsplikten for tjenester trer i kraft.

FNH har ved flere anledninger, herunder i brev av 23.03.01, tatt til orde for at man bør ha på plass et system for oppkreving av avgift ved innførsel av tjenester allerede når merverdiavgiftsreformen trer i kraft. Vi synes derfor at det er positivt at departementet har utarbeidet et utkast til forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet. Tilsvarende støtter vi også at det tas sikte på å regulere situasjonen når en norsk tjenesteleverandør omsetter tjenester til næringsdrivende mottaker hjemmehørende i utlandet. Vi vil imidlertid i denne sammenheng bemerke at vi forutsetter at det vil være nullsats på tjenester som eksporteres.

Departementet uttaler i høringsnotatet at på bakgrunn av at intensjonen bak regelverket på dette området er å hindre dobbeltbeskatning eller utilsiktet ikke beskatning, kan et moment i vurderingen av avgiftsplikten også være om det kan dokumenteres at utenlandsk mottaker eller tjenesteleverandør har betalt merverdiavgift på den aktuelle omsetningen i et annet land. FNH vurderer det som vesentlig at det foreligger en mekanisme som sikrer at det ikke blir krevd inn moms i Norge i tilfeller hvor det er krevd inn moms i utlandet.

IV Investeringsavgift
Investeringsavgiften er nært knyttet opp mot merverdiavgiftssystemet. Dette følger av at det i henhold til § 3 i investeringsavgiftsloven skal beregnes investeringsavgift på anskaffelse av driftsmidler i den utstrekning den avgiftspliktige har rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Bedrifter som pålegges momsplikt fra 01.07.01 vil således samtidig pålegges investeringsavgift frem til 01.04.02. Investeringsavgiften må anses som meget komplisert å administrere. Vi mener at dette sammen med at investeringsavgiften snart skal avvikles kan tilsi at foretak som blir merverdiavgiftspliktige fra 01.07.01, herunder finansbedrifter, unntas fra investeringsavgiften. Dersom det ikke fastsettes et slikt unntak, kan det ikke utelukkes at enkelte finansbedrifter vil unnlate å kreve fradrag for inngående avgift for å unngå investeringsavgift. Dette vil igjen føre til at man vil få "skjult moms" som vil ramme både næringsdrivende og private forbrukere.