Att.: Hans Aasen / Wenche R. Sørvik 

Dato: 12.12.2001
Vår ref.: 2001/000658 SA
Deres ref.: 

HØRINGSUTTALELSE - GJENNOMFØRING AV EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/53/EF OM KASSERTE KJØRETØY I NORSK RETT

1. Innledning
Vi viser til høringsbrev datert 7. september 2001, hvor Finansnæringenes Hovedorganisasjon (FNH ) inviteres til å uttale seg om gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøy i norsk rett. 

FNH ser generelt positivt på løsninger som vil kunne påvirke til et bedre miljø. 

Forsvarlig behandling og mest mulig effektiv gjenvinning av kasserte kjøretøy som er formålet bak dette EU-miljødirektivet vil slik FNH ser det ha en positiv effekt på miljøet. Vi er enige i at innføring av produsentansvar for produkter vil kunne tvinge produsenter til å tenke og handle mer miljøprofilert i sin produksjon, som igjen vil øke bevisstheten hos forbrukerne i sine valg. Men da bør også dette insentivet være synlig og lønnsomt for alle parter. 

Det vi ønsker særskilt å bemerke til høringen ligger på to ulike plan. Disse vil bli behandlet under følgende overskrift: 

• Valg av modell for å effektuere ordningen og 

• Hvilke konsekvenser implementering av det vil få for forsikring generelt. 

2. Valg av modell for å effektuere ordningen.
Direktivet har som formål blant annet å stimuleres til gjenvinning og gjenbruk, og herunder gi forbrukerne tilgang til adekvat informasjon slik at de kan tilpasse sin adferd.

God informasjon og en korrekt prising av produktet etter i hvor stor grad det påvirker miljøet, vil være viktige virkemidler for å gi god kunnskap til de som skal kjøpe biler.

Norske myndigheter har i sin høring blant annet nevnt som formål at

• Miljøavgifter (-gebyrer) og andre virkemidler skal stimulere til at det utvikles og tas i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige produkter.

• Norske myndigheter ønsker at avfallsproblemene skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser.

• Produsentene av produkter som genererer avfall skal få større ansvar for avfallshåndteringen

• Sikre at forbrukerne får riktig informasjon om hvilke produkter som genererer mer avfall enn andre og hvilke som er lettest å gjenvinne - slik at de på den måten kan påvirke produsentene gjennom sin adferd.

• At produsenter som ønsker å gå foran andre i miljøarbeidet skal tjene på det.

Sett på bakgrunn av disse målene mener FNH at myndighetene bør se på og vurdere, eller i det minste ikke forhindre en forsikringsløsning. I høringsforslaget synes dette alternativet ikke vurdert, og det fremgår derfor heller ikke hvordan myndighetene ser på en slik alternativ løsning. 

FNH vil oppfordre myndighetene til å vurdere en slik løsning slik man har sett de svenske myndigheter har gjort. 

Det er foreløpig kun ett selskap i Norge som tilbyr slik forsikringsløsning. Dette selskapet har allerede finansielle, administrasjons- og organisasjonsmessige strukturer til å tilby en forsikringsløsning til produsent/importør. Skulle det vise seg at etterspørselen etter et slikt forsikringsprodukt øker, vil andre forsikringsselskaper raskt kunne komme på banen med å tilby det samme eller lignende produkt. 

Gjennom en forsikringsløsning, gjerne side om side med andre løsninger, er FNH av den oppfatning at forbrukerne vil komme bedre ut. Ved flere aktører i markedet skapes en konkurranse hvor innsamling og behandling vil bli priset i forhold til hvilken miljørisiko deres produkt representere. Slik det ligger i høringsforslaget ser det ut til at det innføres en flat pris, som vi mener ikke vil være i samsvar med prinsippet om at forurenser skal betale. Det vil også kunne medføre en mindre gjennomsiktighet i systemet.

En forsikringsløsning vil i tillegg ikke belaste staten (gjennom ytterligere skatter og avgifter) dersom en produsent/importør eventuelt skulle gå konkurs. 


3. Hvilke konsekvenser implementering av det vil få for forsikring generelt
Et annet spørsmål er hvilken prismessig konsekvens implementeringen av dette direktivet kan få for forsikring, uansett hvilken løsning(er) som blir stående. 

Forsikringsselskapene tar som hovedregel over ansvaret for kondemnerte kjøretøy. Utbetaling til eier utgjør henimot 25% av skadeutbetaling på bil. En kondemnert bil kan enten ende som "huggebil" eller som oppbyggingsbil. Forsikringsselskapene kjøper totalt bildeler for opp i mot to milliarder norske kroner i året. Vi anser det derfor viktig at det opprettholdes en konkurranse i markedet for så vel brukte som nye biler, og at implementering av direktivet ikke medfører at markedet for brukte bildeler også blir styrt av importøren alene. Det kan medføre en monopolisering og derved dyrere delpriser, som igjen fordyrer forsikringen.

Generelt sett; Når et kjøretøy stiger i pris vil dette gjenspeiles i hva selskapene må betale i erstatninger som igjen påvirker den pris de må ta for å forsikre produktet. Dette vil selvfølgelig også gjelde dersom gjenvinningsprosessen blir dyrere, hvor det kan se ut til at deler av denne prosessen vil måtte håndteres utenfor Norge. 

Vi støtter ellers forslaget og de formål som ligger til grunn. 

Med vennlig hilsen 



Arne Skauge                                                                                  Mia Ebeltoft
Adm. direktør                                                                                 Fagsjef