Justisdepartementet 
Domstolavdelingen 
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO 

Deres ref: 01/02075C-JTJ/lit
Vår ref:   Spbf: 2001 000 92 SLL/- 
              FNH: 2001 000 248 FJA MSR




Oslo, 10. mai 2001


Høring / endringer i blankettforskriften og tinglysingsforskriften

Vi viser til departementets høringsutsendelse 27.03.2001, og til senere telefonsamtaler med førstekonsulent Truls Johannesen der vi fikk forlenget svarfrist til 11. mai. 

Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon har følgende kommentarer til forslagene om endringer i blankettforskriften og tinglysingsforskriften.


Forslag 1 om "sammenbindingspåtegninger" ved tinglysing av dokumenter som består av flere løse ark

I dag krever blankettforskriften at "partene" må undertegne på hvert av de løse arkene. Departementet foreslår at dette presiseres til at det er utstederen (hjemmelshaveren, eller den som handler på hans eller hennes vegne) som må undertegne hvert ark, samtidig som vitnepåtegning bare trenger foretas på ett av arkene.

FNH og Sparebankforeningen støtter forslaget, og ser klare fordeler ved at underskriftskravet presiseres slik at det er tilstrekkelig at den eller de av partene som i det aktuelle tilfellet har rett til å disponere over en rettighet i eiendommen undertegner hvert enkelt ark.

Av blankettforskriften og tinglysingsforskriften framgår videre at "sidene må være nummererte, f eks 1 av 3, 2 av 3 og 3 av 3, og hvert ark må dateres …. ". Departementet foreslår ingen endring her.

Etter vårt skjønn er dette utilstrekkelige krav til sammenbindingspåtegninger. Som framholdt i Bankforeningens og Sparebankforeningens felles høringsuttalelse av 22. desember 1994 (så vidt vi kan se ved en inkurie datert 22. januar 1994) sist blankettforskriften ble revidert, bør "sammenbindingsrubrikken" inneholde også gnr og bnr (evt det første, hvor dokumentet gjelder flere eiendommer), samt pantebeløpet for pantobligasjoner. Det skjer regelmessig at bankene utsteder flere dokumenter til tinglysing for samme kunde samme dag, og sender dem til kunden for underskrift og retur. Selv om de er stiftet sammen, vil det ved kopiering o l fort kunne skje en omstokking av dokumentene. Da må en ha med flere individualiserende kjenntegn enn bare dato, sidetall og utsteders navn. - Som nevnt i et etterfølgende brev 20. desember 1995 fra Sparebankforeningen til departementet, er det også en mulig teknikk at 
hvert dokument ved utstedelsen påføres et unikt dokumentnummer, gjennomgående på hvert av de løse arkene.

Vi vedlegger kopi av et eksempel på pantobligasjon over to løse ark, etter dagens modell.
- Vi tilføyer for ordens skyld at denne obligasjonen "Fast eiendom og leierett" var ment å dekke et eksisterende men nokså lite behov, og hører ikke lenger med til standardtilbudet. 
Det typiske eksemplet i dag på pantobligasjoner over flere ark er standard obligasjoner som normalt er på ett ark, men som på grunn av såkalte "dynamiske felt" gjør det mulig å skrive inn f eks ti hjemmelshavere ved at rubrikken utvider seg under innskrivningen på skjermen, før dokumentet printes ut. Da vil dokumentet fort bli på mer enn to sider. 

Dersom departementet ikke finner å følge opp dette forslaget, som et krav i forskriftene, ber vi subsidiært om at det framgår av forskriftene eller av kommentarene at forskriften angir minimumskrav, dvs at den enkelte utsteder kan legge inn også andre individualiserende elementer i sammenbindingspåtegningen. 


Forslag 2 om manglende dokumentavgift som nektelsesgrunn

Etter lovgivningen skal både gebyr ved tinglysing i grunnboken, og dokumentavgift, betales forskuddsvis. Det er imidlertid bare ved unnlatt/for lite betalt tinglysingsgebyr at en har uttrykkelig hjemmel for å nekte dokumentet tinglyst. Departementet foreslår å klargjøre i tinglysingsforskriften § 8 at også unnlatt/for lite betalt dokumentavgift skal medføre tinglysingsnektelse.

Sparebankforeningen og FNH har ingen innvendinger mot forslaget.


Forslag 3 om tinglysing av ektepakter som ikke overfører grunnbokshjemmel

Etter ekteskapsloven og tinglysingsloven kan bare ektepakter som overfører eiendomsrett til fast eiendom tinglyses i grunnboken. Tinglysingspraksis har derfor vært å nekte tinglysing av ektepakter som ikke overfører hjemmel. Problemstillingen er de situasjoner der hjemmelsforholdet ikke samsvarer med det reelle eierforholdet ektefellene imellom, hva enten den misvisende hjemmel skyldes et bevisst valg ved ervervet, eller senere ervervet medeiendomsrett på grunn av sammenblandingsøkonomi eller "husmordom-sameie".

Departementet framholder at det må være adgang til å tinglyse ektepakter som reelt innebærer overdragelse av eiendomsrett, selv om ektepakten ikke endrer hjemmelsforholdet. Det foreslås gjennomført i praksis ved en enkel egenerklæring, i form av en avkryssingsrubrikk.

FNH og Sparebankforeningen gir klar støtte til forslaget. Det er vår grunnleggende holdning at tredjemenn, herunder långivere/panthavere, må kunne stole på grunnbokens positive og negative troverdighet. Den ektefelle som mener at grunnbokens hjemmelsangivelse ikke stemmer med det reelle forholdet, av grunner som skissert ovenfor, må selv sørge for å få korrigert hjemmelsangivelsen. Da må det også være faktisk mulig å bringe eier- og hjemmelsforhold i samsvar med hverandre, i alle relasjoner. Selv om den nevnte problemstilling for bankene helst reiser seg som et spørsmål om overføring av med-hjemmel 
til den reelt sameiende ektefellen, er departementets forslag i samsvar med vår grunnholdning som nevnt.

Forslag 4 om krav til dokumentets klarhet ved prioritetsvikelse

For så vidt gjelder prioritetsvikelser for allerede tinglyste heftelser, foreslår departementet at rekvirenten skal opplyse dagboknummeretfor heftelsen det vikes prioritet for.

Sparebankforeningen og FNH støtter forslaget.

Dersom kravet om å angi dagboksnummer gjøres generelt, vil det ikke være mulig å forhåndsvike prioritet for framtidige heftelser. Departementet reiser (subsidiært) spørsmål om det bør være løsningen. Departementets prinsipale forslag er likevel at det bør være adgang til å tinglyse prioritetsvikelse for framtidige heftelser. Kravene foreslås å være at panthavers navn samt pantekravet angis, og virkningen av prioritetsvikelsen skal bortfalle om den nye heftelsen ikke innleveres til tinglysing innen tre år.

Etter vårt skjønn er det et klart behov for prioritetsvikelse for framtidige heftelser. En typesituasjon kan være at byggelånsbanken får tinglyst en pantobligasjon som skal være sikkerhet også etter konvertering til ordinært nedbetalingslån, samtidig som pantsetter har fått innvilget et Husbanklån som skal utbetales ved fullføring og mot førsteprioritets pant. Da vil en prioritetsvikelse på forhånd gi enklere rutiner. Men det kan også være andre situasjoner, 
f eks en selgerobligasjon for en del av salgssummen med utsatt betaling, og hvor kjøper har behov for å sikre seg at selger faktisk viker prioritet for avtalt opplåning. 

Vi er enige i at det må kreves angitt hvilket beløp det vikes prioritet for. Dette må forstås som et maksimumsbeløp. Det bør heller ikke være noe i veien for å fylle opp dette maksimums-beløpet med flere heftelser. Dersom kjøperen som nevnt i eksemplet over ikke får så stort lån i Husbanken for utbygging som han/hun forutsatte, må kjøperen kunne ta opp et annet lån i en annen institusjon, og slik at selgerobligasjonen viker prioritet for disse to nye obligasjonene innen det angitte maksimum. 

Det følger av denne argumentasjonen og eksemplifiseringen at vi går klart imot at det skal kreves oppgitt navn på rettighetshaveren for den framtidige heftelsen det vikes prioritet for. Hensynet til fleksibilitet, og konkurranse om førsteprioritetslån, må veie tyngre.

Behovet for forhånds-prioritetsvikelser oppstår i første rekke med hensyn til planlagte, noenlunde nært forestående nye heftelser. Samtidig må dette behovet avveies mot hensynet til klarhet i tinglysingen. På denne bakgrunn aksepterer vi departementets forslag om at virkningen av slik forhånds-prioritetsvikelse bortfaller dersom den nye heftelsen ikke er innlevert til tinglysing innen tre år. Dersom partene har behov for å ta høyde for prioritetsvikelser på lengre sikt enn tre år, får dette bli stående som en ikke-tinglyst privatrettslig forpliktelse til å vike prioritet senere.

Forslag 5 om registrering av korrekt navn i grunnboken

Departementet foreslår en tilføyelse i kommentarene til tinglysingsforskriften, slik at det framgår at tinglysingsfunksjonærene har plikt til å påse også at riktig navnlegges inn i systemet.

Sparebankforeningen og FNH er enige i at en bør tilstrebe at navn til hjemmelshaver mv er rett skrevet i grunnboken, og støtter derfor forslaget om at tinglysingsfunksjonærene må påse også at riktig navn legges inn i systemet.

Vi frarår at skrivemåten av navnet på bankkort e l benyttes til kontroll. Selv om det er vårt siktemål at navn skal være rettskrevet her, kan det oppstå mindre feil, lange navn kan bli forkortet (noen av fornavnene utelates) mv.

Så vidt vi forstår høringsnotatet er meningen at tinglysingsfunksjonæren skal kontrollere mot skrivemåten i folkeregisteret. Vi antar at navn som hovedregel er rett skrevet her. Men det er også feilkilder. F eks benyttes bare store bokstaver i folkeregisteret. Det er således ikke mulig å få fram rett skrivemåte for f eks slektsnavnet L'Orange (stor bokstav etter apostrofen). Videre hadde folkeregisteret inntil nylig ikke mulighet for å registrere aksenter, f eks Rosén, og selv om det nå er mulig er oppretting av slike feil avhengig av at den registrerte selv tar initiativ overfor folkeregisteret. Etter det vi har fått opplyst foretar også folkeregisteret forkorting av ekstra lange navn, og en del spesielle tegn (f eks i samiske navn) kan ikke registreres. 

Det vil vil være uheldig dersom navn som er riktig skrevet i dokumentet som innleveres til tinglysing, "rettes" ved innføring i grunnboken - selv om vi antar at også en IT-basert grunnbok vil ha noen forenklingskrav med hensyn til skrivemåte. Det bør derfor utvises et visst skjønn med hensyn til slik retting. 

Argumentasjonen i høringsnotatet refererer seg til skrivemåten av personnavn. Den foreslåtte endringen i kommentarene til tinglysingsforskriften vil imidlertid medføre at også skrivemåten av navn på juridiske personerskal kontrolleres. Det reiser tilsvarende spørsmål med hensyn til skrivemåten av navn i foretaksregisteret mv.


Forslag 6 om nøytrale formuleringer med sikte på rene pantedokumenter uten skylderklæring

Tradisjonelt har det vært tinglyst pantobligasjoner(dvs en kombinasjon av pantedokument og skylderklæring) som uttrykk for pantekrav, og også blankettforskriftens krav til ordlyd i de enkelte felt i pantedokumentene har vært basert på en slik tankegang. Departementet påpeker den uklarhet som kan oppstå ved dette, og foreslår at utgangspunktet bør være at slike dokumenter i dag bør være rene pantedokumenter, at "skyldner" endres til "hjemmelshaver" osv.

Det har vært ulik praksis på dette området. Noen banker benyttet reelle obligasjoner, dvs hvor pantobligasjonen også regulerte gjeldsforholdet, mens andre banker benyttet gjorte 
obligasjoner med et underliggende separat gjeldsbrev, knyttet til pantobligasjonen ved en pantsettelseserklæring. Tendensen gikk klart i retning av den sistnevnte løsningen.

Finansavtaleloven som trådte i kraft 1. juli i fjor, fastsetter omfattende krav til innholdet i låneavtaler (gjeldsbrev). Dette er i praksis svært vanskelig å få til innenfor rammen av en pantobligasjon, og fra nevnte dato har reelle obligasjoner ikke vært benyttet av bankene. Ved utarbeidelse av nye mønstre for kundeavtaler i samsvar med finansavtaleloven, i felles regi, ønsket FNH og Sparebankforeningen nettopp en slik omlegning som departementet nå foreslår: At pantedokumentene burde rendyrkes qua sådanne, og at pantobligasjonene burde gå over i historien. Men blankettforskriften, med sine absolutte krav til formuleringer, hindret dette. 

På denne bakgrunn gir vi klar støtte til departementets forslag til omlegning. Vi har heller ingen kommentarer til forslaget til ny formulering av blankettforskriften § 5.

Etter forholdene kan det i enkelte tilfeller fortsatt være behov for å ha med en skylderklæring, betalingsvilkår mv. Vi støtter derfor forslaget fra departementet at dette eventuelt kan tas inn i felt 6 Gjeldsansvar, som ikke tinglyses.

Avslutningsvis på s 11 i høringsnotatet er det et avsnitt om pantedokument leierett med driftstilbehør, hva enten dette er en del av den foreslåtte nye ordlyd i blankettforskriften eller departementets avsluttende kommentarer. Vi minner om at Stortinget i mai har vedtatt endringer i panteloven, jfr Ot prp nr 27 2000-2001, slik at pant i driftstilbehør heretter skal tinglyses i Løsøreregisteret (og altså ikke har noe med blankettforskriften å gjøre). Etter kontakter med Lovavdelingen og Løsøreregisteret har vi lagt til grunn at endringen vil tre i kraft allerede 01.07.01, men det er fortsatt en viss mulighet for ikrafttredelse først 01.01.02.


Forslag 7 om dokumentasjon av fødselsnummer og organisasjonsnummer

Som tangert ovenfor er det i dag først og fremst fødselsnummer og organisasjonsnummer som gir entydig identifisering av partene. Det er åpenbart behov for å sikre at rett identifikasjons-nummer blir registrert, og departementet foreslår noen klargjøringer av hva slags dokumentasjon som kan godtas.

Sparebankforeningen og FNH vil uttrykke klar støtte til forslagene om at også pass, førerkort og bankkort godtas som dokumentasjon for fødselsnummer, at utskrift fra Enhetsregisteret generelt godtas som dokumentasjon for organisasjonsnummer, og at også Foretaks-opplysninger fra Brønnøysundfaksen godtas. Videre støtter vi forslaget om at også rettkjente kopier av dokumenter som nevnt godkjennes som dokumentasjon.

Etter dagens regler er det ikke nødvendig å dokumentere fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer ved tinglysing i Løsøreregisteret, jfr tinglysingsforskriften § 4 tredje ledd. Dette er falt ut i forslaget til ny § 4a i tinglysingsforskriften, uten at endringen er kommentert. Vi antar det er skjedd ved en inkurie, og ber om at unntaket videreføres - etter hva vi forstår har Løsøreregisterets kontroll av oppgitte identifikasjonsnumre fungert fullt tilfredsstillende, og en endring her vil gi en klart tyngre rutine for brukerne.

Av den foreslåtte ordlyden til ny § 4a synes å framgå at for utlendinger som ikke er tildelt norsk fødselsnummer, skal D-nummer benyttes. Det har hittil vært uklart om D-nummer kan tildeles utenlandske diplomater og NATO-personell. Det synes nå klarlagt at dette er frivillig, dvs at D-nummer kan tildeles også slike personer dersom de ønsker det. Vi vedlegger kopi av brev 10.01.01 fra Oslo folkeregister, skrevet etter folkeregisterets innhenting av Utenriks-departementets synspunkter.

Sparebankforeningen og FNH vil peke på at en formulering som foreslått vil innebære at en utenlandsk diplomat som av en eller annen grunn ikke ønsker å få tildelt norsk D-nummer, heller ikke kan få tinglyst f eks hjemmel til fast eiendom i Norge. Vi ber departementet vurdere om tinglysingsforskriften bør regulere dette forholdet.

Overgangsregler

De fleste dokumenter til tinglysing fra bankenes side produseres i dag i saksbehandler-systemer, dvs individuelle data skrives inn på skjerm og hele dokumentet printes deretter ut. Ved omlegninger er derfor bankene avhengig av først å få lagt endringene inn i saksbehandlersystemene. Selv om IT-løsninger ideelt sett burde være mer fleksible enn tradisjonelle ferdigtrykte blanketter, er situasjonen i dag nærmest den motsatte. Et eksempel: Den største datasentralen som bankene benytter hadde i år satt frist til 1. mai for endringer som skal kunne benyttes i høstreleasen fra oktober/november, og det er mulig at denne releasen blir ytterligere forsinket. Dette er klart utilfredsstillende, og vi har gjentatte ganger lagt press på vedkommende datasentral for å få kortet ned fristene. - I tillegg kommer at brukerne en periode må kunne benytte gamle og nye blanketter om hverandre, idet det kan ta en del tid fra dokumentet produseres i banken til det er ferdig undertegnet og klart for innsending til tinglysing.

På denne bakgrunn ber vi om overgangsregler, slik at dokumenter som tilfredstiller de tidligere reglene skal godkjennes ved innlevering til tinglysing inntil ett år etter at forskriftsendringene trer i kraft. 



Med vennlig hilsen 

for                                                         for 
FINANSNÆRINGENS                            SPAREBANKFORENINGEN I NORGE   
HOVEDORGANISASJON                        



Merethe S. Riddervold                             Sven L'Abée-Lund
kontorsjef                                               ass direktør


2 vedlegg