Nærings- og handelsdepartementet
Postboks 8014 Dep
0030 OSLO 


Deres ref.:2001/5546-NR JU TCB
Deres brev: 23.03.2001
Vår ref.: TAH/GH 
Dato: 21.05.2001 


Innføring av direktiv om elektronisk handel i norsk rett - høring 

Vi viser til Næringsdepartementets høringsbrev 23.03.2001 med forslag til implementering av Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2000/31/EF av 8. juni 2000 om visse juridiske aspekter ved informasjonssamfunnstjenester, særlig elektronisk handel, i det indre marked (direktivet om elektronisk handel). Direktivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen. 

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen vil innledningsvis understreke viktigheten av at direktivet om elektronisk handel blir gjort til en del av EØS-avtalen og deretter implementert i norsk rett. Direktivet utgjør et nødvendig skritt for utviklingen og utbredelsen av såkalte informasjonssamfunnstjenester herunder finansielle tjenester innenfor EU og det øvrige EØS-området. En felles rettslig ramme som særlig via åpne nett sikrer fri bevegelighet for informasjonssamfunnstjenester med hovedvekt på prinsippet om hjemlandskontroll (senderlandsprinsippet) og gjensidig anerkjennelse av EØS-statenes rettsregler på området, vil kunne bidra til å fjerne den usikkerhet som i dag gjør seg gjeldende når det gjelder hvilke nasjonale lovregler som får anvendelse på disse tjenestene. 

Vi konstaterer imidlertid at e-handelsdirektivet med vedlegg inneholder viktige unntak fra senderlandsprinsippet, jf direktivets art. 3 nr. 3. I vedlegget er inntatt særskilte unntak som gjelder for visse finansielle tjenester, bl.a. markedsføring av andeler i verdipapirfond og grenseoverskridende forsikringstjenester for så vidt gjelder etableringsrett, markedsføring og lovvalgsspørsmål. 

E-handelsdirektivet opprettholder også partenes rett til fritt å kunne avtale hvilket lands lov som skal komme til anvendelse på deres kontrakt, dvs. avtalt lovvalg. På den annen side er det gjort unntak for kontraktsforpliktelser i forbrukerforhold, som også må innebærer at forbrukeren ved grenseoverskridende tjenesteyting fortsatt skal være beskyttet av preseptorisk lovgivning i det land vedkommende forbruker er bosatt, jf for eksempel finansavtaleloven § 3 om anvendelse av norsk rett. 

Våre kommentarer til Næringsdepartementets forslag til implementering av direktivet om elektronisk handel knytter seg i hovedsak til spørsmålene om hvordan direktivet skal innføres i norsk rett og valg av kontaktpunkt. For øvrig har vi noen merknader til departementets forslag til lovtekst. 

1. Spørsmålet om hvordan direktivet gjennomføres i norsk rett

De deler av e-hendelsdirektivet som må implementeres i norsk rett skal innføres ved lov eller forskrift, enten gjennom endringer/tilføyelser i allerede eksisterende regelverk eller at det vedtas én ny lov med eller uten forskrifter. Næringsdepartementet har i forbindelse med høringsrunden sendt ut et forslag til én ny lov på området (lov om visse sider ved elektronisk handel), uten at departementet med det har tatt endelig stilling til om direktivet skal implementeres i én lov eller om hele eller deler av det bør innføres i allerede eksisterende regelverk. Valg av gjennomføringsmåte vil i utgangspunktet ikke innebære forandringer i de foreslåtte bestemmelsenes materielle innhold.

FNH og Sparebankforeningen er i utgangspunktet skeptiske til at e-handelsdirektivet som inneholder til dels fragmentariske bestemmelser om markedsføring, opplysningsplikt og ansvarsfrihet innenfor et svært begrenset virkeområde for elektronisk handel, innføres i norsk rett gjennom vedtakelse av én særskilt lov. Opplysningsplikt ved markedsføring og kontraktsinngåelse er temaer som i dag reguleres i mange lover, særlig på finansområdet, uavhengig av om kommunikasjonen mellom tjenesteyter og mottaker skjer i elektronisk form eller ikke. 

En eventuell særskilt lov om visse sider ved elektronisk handel slik som departementet har foreslått, vil for eksempel innebære at bankene som tilbydere av informasjonssamfunnstjenester må forholde seg til svært mange forskjellige regelsett. Foruten gjeldende regler i finansavtaleloven og markedsføringsloven, vil bankene ved for eksempel markedsføring og salg av finanstjenester som innskudd, kontohold, betalingsoppdrag og lån via nettbank, også måtte etterleve opplysningspliktreglene i lov om visse sider ved elektronisk handel. Etter vår vurdering vil målgruppene, både tjenesteytere og -mottakere, lett kunne miste muligheten til å kunne få oversikt over adekvate opplysningspliktregler når forskjellige regelsett på denne måten stables opp på hverandre uten forbindelseslinjer. 

Etter vår mening burde departementet ha lagt til rette for en nærmere samordning av lovgivningens generelle og spesielle opplysningspliktregler ved markedsføring og kontraktsinngåelse for så vidt gjelder informasjonssamfunnstjenester. 

Etter en helhetsvurdering vil FNH og Sparebankforeningen likevel ikke gå i mot forslaget om at direktivet innføres i én særskilt lov om visse sider ved elektronisk handel. Vi har i vurderingen lagt særlig vekt på rettstekniske forhold ved at direktivet har et meget spesielt avgrenset virkeområde samt betydningen av nordisk rettsenhet på området ved at de øvrige nordiske land i hovedsak vil innføre direktivet ved én ny lov. 

Dersom Næringsdepartementet følger opp forslaget om én ny lov, ber vi departementet pånytt vurdere om reglene om tjenesteyters opplysningsplikt ved markedsføring (lovforslagets § 6) og plikten til å respektere reservasjonsregistre m.v. (§ 7) bør innføres i markedsføringsloven hvor de saklig og hensiktsmessig hører hjemme. 

2. Spørsmålet om nasjonale kontaktpunkter

Ifølge e-handelsdirektivet artikkel 19 nr. 4 skal medlemsstatene opprette kontaktpunkt(er) hvor tjenesteytere og -mottakere på forespørsel skal kunne få generell informasjon om hvilke kontraktsrettslige regler som gjelder på området for informasjonssamfunnstjenester, samt om muligheten for å reise sak. Kontaktpunktet skal dessuten kunne opplyse om de myndigheter, sammenslutninger eller organisasjoner, som kan gi ytterligere opplysninger eller praktisk bistand. Næringsdepartementet mener at Forbrukerombudet vil kunne ivareta oppgaven som slikt kontaktpunkt. 

FNH og Sparebankforeningen viser til at problemstillinger som vil kunne oppstå etter e-handelsdirektivet, til dels vil ligge utenfor eller i ytterkant av Forbrukerombudets kompetanseområde etter markedsføringsloven. Selv om tilsyns- og sanksjonskompetansen kan antas ivaretatt i markedsføringslovens § 1 (generalklausulen), jf § 10 og §§ 16-18, vil en rekke spørsmål ved ytelse av informasjonssamfunnstjenester næringsdrivende imellom være underlagt spesielle tilsyns- og kontrollorganer. Dette særlig gjelder på finansområdet, men også for andre næringssektorer som er underlagt særskilt tilsyn og konsesjonsplikt. 

Forbrukerombudet og hans medarbeidere har stor faglig kompetanse og innsikt på de fleste næringsområder, men likevel slik at ombudets arbeid i hovedsak er innrettet for å ivareta forbrukernes interesser. Dersom det ikke er ønskelig eller hensiktsmessig med sektorvise kontaktpunkter, ville det sett fra næringslivets side være mer naturlig og hensiktsmessig at et kontaktpunkt som også fullt ut skal ivareta de næringsdrivendes rett til opplysninger etter direktivets art. 19 nr. 4, legges til et (nytt eller eksisterende) organ underlagt eller i tilknytning til Næringsdepartementets ansvarsområde. 

3. Merknader til forslaget om lov om visse sider ved elektronisk handel

Innledningsvis vil vi generelt bemerke at kvaliteten på lovforslaget neppe kan anses tilfredsstillende tatt i betraktning av at målgruppene for loven (både tjenesteytere og -mottakere) også kan være fysiske personer. Vi har forståelse for at departementet benytter samme begrepsapparat og systematikk som direktivet og lovgivningen i de øvrige nordiske land, men det bør etter vår vurdering være mulig å innføre direktivet i norsk rett uten å benytte direkte oversatte begreper. Som tilfeldig valgte eksempler innenfor gruppen av nærmest utilgjengelige begreper, skal her nevnes "informasjonssamfunnstjenester" og "det koordinerte området". (For øvrig benyttes i norsk oversettelse av direktivet begrepet "samordnet område")

Begrepet "informasjonssamfunnstjenester" er hentet fra Europaparlamentets- og rådsdirektiv 98/34/EF, endret ved direktiv 98/48/EF, på telekommunikasjonsområdet. I høringsnotatet under pkt. 4.3.1.1 skriver departementet at "begrepet [informasjonssamfunnstjenester] omfatter levering av varer og tjenester". Vi har merket oss at e-handelsdirektivet unntar fra det "samordnede området" krav vedrørende varer som sådanne og levering av varer (jf art. 2 bokstav h, pkt. ii), men stiller likevel, i lys av det departementet skriver i høringsnotatet, et lite spørsmålstegn ved at begrepet "informasjonssamfunnstjenester" i lovforslagets § 2 nr. 3 kun omfatter tjenester. Mer naturlig i forhold til direktivets oppbygging hadde kanskje vært å unnta "det koordinerte området" fra å gjelde krav vedrørende varer som sådanne og levering av varer, jf lovforslagets § 3 første ledd. 

Videre stiller vi spørsmålstegn ved den utstrakte bruken av henvisninger til andre EU-direktiver i unntaksbestemmelsen i lovutkastet § 3 annet ledd, særlig under bokstav h) om unntak for forsikringer. Direktivbestemmelsene er en del av EØS-avtalen og innført i norsk lovgivning, og det bør av hensyn til brukerne av loven kunne tilstrebes henvisninger til de tilsvarende norske bestemmelsene. En så omfattende rekke av henvisninger til direktivbestemmelser gjør loven svært vanskelig tilgjengelig for folk flest. 

I lovutkastets §§ 10-12 foreslås inntatt e-hendelsdirektivets bestemmelser i art. 12-14 om ansvarsfrihet ved visse overførings- og tilgangstjenester, mellomlagringstjenester og lagringstjenester. Etter det vi kan se er det verken i direktivet, departementets høringsnotat eller i selve lovforslaget omtalt nærmere hva slags ansvar tjenesteyter eventuelt blir fritatt fra. Omfatter friheten både offentligrettslig (straff og forvaltningsrettslige sanksjoner) og sivilrettslig ansvar (erstatningsansvar utenfor kontrakt)? Hva med offentlig kritikk fra et tilsynsorgan? Etter vår vurdering vil det være en fordel om dette omtales og presiseres nærmere.


Med vennlig hilsen
for                                                                                   for
Finansnæringens Hovedorganisasjon                                 Sparebankforeningens Servicekontor


Tore A. Hauglie                                                               Gunnar Harstad
Avdelingsdirektør                                                             Advokat