Sosialdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 Oslo
Att.: Atle Tellevik

Dato: 07.03.2002
Vår ref.: 2002/000238 FJA/DR
Deres ref.: 02/00676



FORELØPIG HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL LOVENDRINGER MED SIKTE PÅ Å FOREBYGGE OG AVDEKKE TRYGDEMISBRUK

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til høringsbrev 1. februar 2002 fra Sosialdepartementet vedrørende ovennevnte. Det vises også til vårt brev til departementet 3. juli 2001 i forbindelse med ovennevnte forslag fra Rikstrygdeverket. Saken skal behandles i FNHs hovedstyre 14. mars d.å., og det gis derfor en foreløpig høringsuttalelse hvor det tas forbehold om endringer etter behandling av saken i hovedstyret.

FNH har i denne høringsuttalelsen merknader til departementets forslag til endringer i folketrygdloven § 21-4 som regulerer trygdeetatens rett til å innhente opplysninger fra personer og institusjoner, samt forslaget om endringer i finansieringsvirksomhetsloven
§ 2-17 fjerde ledd vedrørende ØKOKRIMs adgang til å gi informasjon fra finansinstitusjoner videre til bl.a. trygdeetaten. FNH kommenterer derimot ikke forslaget om endringer i folketrygdloven § 25-6, jf § 25-7 vedrørende utvidelse av adgangen til å utelukke behandlingspersonell fra å praktisere for trygdens regning.

Vi vil innledningsvis understreke at vi har forståelse for de hensyn som begrunner departementets ønske om nye tiltak for å forebygge og avdekke trygdemisbruk. FNH vil imidlertid advare mot lovendringer som innebærer en uthuling av reglene om taushetsplikt for finansinstitusjonene.

Forslag om endring av folketrygdloven § 21-4
Departementets forslag om utvidelse av adgangen til innhenting av opplysninger fra finansinstitusjoner, omfatter to forhold; opplysningsplikt ved forespørsel (§ 21-4 første ledd) og opplysningsrett av eget tiltak (§ 21-4 fjerde ledd).


Folketrygdloven hjemler i dag opplysningspliktfor forsikringsselskaper, og forslaget innebærer en utvidelse til å omfatte alle finansinstitusjoner (herunder banker), og at opplysningene skal kunne gis uten hensyn til finansinstitusjonenes lovbestemte taushetsplikt.

FNH viser til at man ser en utvikling hvor innhuggene i bankenes taushetsplikt utvides i stadig større grad, noe som reiser prinsipielle betenkeligheter i forhold til kundene og oppfatningene av bankenes rolle mer generelt. Det vises i denne forbindelse til det ovenfor nevnte brev 3. juli 2001 hvor det bl.a. heter:

"Bankenes taushetsplikt (som følger av henholdsvis forretningsbankloven § 18 og sparebankloven
§ 21) er av grunnleggende karakter, og dens hovedmotivasjon er å beskytte tillitsforholdet mellom bank og kunde. Unntak fra taushetsplikten reiser således prinsipielle spørsmål, både i forhold til kundene og til bankenes rolle mer generelt. De personopplysninger bankene sitter på - herunder transaksjonsopplysninger i tilknytning til brukskonti og tilhørende betalingstjenester - vil normalt være svært omfattende. Mengden av opplysninger er såvidt stor at et inngående studium av dem vil gjøre en bruker i stand til å kartlegge en persons liv. Som påpekt av Datatilsynet i flere sammenhenger tilsier derfor personvernhensyn at adgangen til en slik informasjonsbase må undergis strenge begrensninger. Et utslag av dette er også at banken og dens ansatte er underlagt klare begrensninger i sin adgang til å benytte denne type informasjon.
……….
Unntak fra bankenes taushetsplikt bør derfor av personvernhensyn begrenses til helt spesielle tilfeller, hvor svært tungtveiende samfunnsmessige hensyn gjør seg gjeldende, og hvor det ikke foreligger alternative måter å ivareta disse hensyn.

Etter vårt syn er en såvidt vidtgående og generell opplysningsplikt som Rikstrygdeverket foreslår av personvernhensyn svært betenkelig, og heller ikke nødvendig for arbeidet med å bekjempe trygdemisbruk. I tilfeller hvor det foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold kan påtalemyndigheten begjære utlevert opplysninger i medhold av straffeprosesslovens bestemmelser. Den kontroll som ligger i at spørsmål om utlevering av denne type opplysninger prøves av domstolene er etter vårt syn hensiktsmessig for å sikre at unntaket fra taushetsplikten ikke strekkes lenger enn det som er strengt nødvendig."

Hensynet til å beskytte tillitsforholdet mellom institusjonen og kunden er ikke like beskyttelsesverdig hvis det er begått kriminelle handlinger. Finansinstitusjoner ønsker på et generelt grunnlag å bidra med opplysninger for at kriminelle forhold kan bli oppdaget og påtalt. FNH stiller seg derfor ikke avvisende til et forslag som innebærer en lemping av taushetpliktreglene med det formål å forebygge og avdekke trygdemisbruk.

Departementets forslag favner imidlertid videre enn til tilfeller hvor det konkret er mistanke om trygdemisbruk. Ifølge forslaget skal opplysninger kunne innhentes også dersom slike opplysninger er av betydning for utmåling av stønad, og altså uavhengig av om det i det konkrete tilfellet foreligger grunn til mistanke om trygdemisbruk.

FNH mener at en utvidelse av taushetspliktreglene under enhver omstendighet bør begrenses til kontroll og bekjempelse av trygdemisbruk, slik at bruk av taushetsbelagt informasjon til andre formål, som utmåling av stønad, frarådes på det sterkeste. En slik regel vil etter vårt syn innebære et dramatisk innhugg i personvernet, og må frarådes på det sterkeste. FNH mener det må fremgå klart av lovteksten at opplysningsplikt for bankene er begrenset til kontroll og bekjempelse av trygdemisbruk.

Forslaget om opplysningsrettfor finansinstitusjoner er ny også for forsikringsselskaper. Etter FNHs syn er forslaget på ingen måte uproblematisk. Dersom finansinstitusjoner skal ha en rett til å utlevere taushetsbelagt informasjon til trygdeetaten, må finansinstitusjonen i hvert enkelt tilfelle vurdere i hvilke situasjoner opplysningsretten skal benyttes (for eksempel i forhold til handlingens alvorlighetsgrad), hva slags informasjon som skal utleveres i det enkelte tilfelle, og i hvilket omfang informasjon skal gis. En opplysningsrett vil derfor kunne være vanskelig å håndtere for ansatte i institusjonene. I forholdet mellom institusjonen og kunden vil en slik vurderingsregel kunne tenkes å skape usikkerhet og uforutsigbarhet i forhold til kunden og hans tillit til at institusjonen bevarer taushet om kundeforholdet.

Men det finnes også tungtveiende argumenter i motsatt retning. Forsikringsselskapene sitter i dag ofte med opplysninger fra svindelssaker som er av betydning for trygdeetatens utredninger i misbrukssaker, men hvor utlevering er avhengig av en utleveringsbegjæring fra trygdeetaten. En adgang til å gi opplysninger vil i så henseende være fordelaktig.

FNH vil derfor etter en helhetsvurdering ikke motsette seg at banker forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner av eget tiltak og uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan gi opplysninger til trygdeetaten om mulig straffbar tilegnelse av trygdemidler.

Forslag om endring av finansieringsvirksomhetsloven § 2-17
Departementet foreslår endring i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 fjerde ledd, slik at ØKOKRIM skal kunne gi informasjon videre "når det foreligger mistanke om andre kriminelle forhold". Dette innebærer at unntaksbestemmelsen ikke bare skal gjelde til fordel for trygdeetaten, men være av generell karakter og i prinsippet åpne for innsyn fra alle offentlige institusjoner så fremt det foreligger mistanke om andre kriminelle forhold.

FNH viser til at hvitvaskingsregelverket innebærer et spesielt og særskilt begrunnet unntak fra bankenes taushetsplikt basert på internasjonale forpliktelser. De opplysninger som ØKOKRIM i dag mottar fra finansinstitusjoner, kan bare benyttes i forbindelse med påtalemyndighetens eget arbeid, jf finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 fjerde ledd siste punktum. Etter bestemmelsens forarbeider skal innrapporterte opplysninger av personvernmessige grunner ikke kunne benyttes til andre formål enn det de er innhentet for, dvs politiets/ ØKOKRIMs eget arbeid. Vi mener man må være forsiktig med å utvide tilgangen til de innrapporterte opplysninger. Vi fremholder, som tidligere i brev 3. juli 2001, at denne informasjonen må være forbeholdt påtalemyndigheten, slik som også lovgiver har forutsatt.

Sosialdepartementet viser i høringsbrevet til at innføring av bruksbegrensningen innebar at mulighetene for å avsløre trygdemisbruk gjennom samarbeidet mellom Rikstrygdeverket og ØKOKRIM ble vesentlig begrenset. FNH bemerker i denne forbindelse at dagens regler etter vårt syn ikke representerer noe vesentlig hinder for avdekking av trygdemisbruk. Dersom påtalemyndigheten på bakgrunn av innrapporterte opplysninger finner grunn til å iverksette etterforskning vil trygdeetaten kunne involveres i en sak hvis det er saklig grunnlag til det.

FNH mener på denne bakgrunn at gjeldende bestemmelse i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 fjerde ledd bør videreføres.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Sverre Dyrhaug
Direktør

Dagny Raa Kontorsjef