Konkurransetilsynet
Postboks 8132 Dep
0033 OSLO
Att.: Siri Veseth/Anne-Turid Steinsvik

Dato: 2002-08-14
Vår ref.: 2002/000522 SPA/ME
Deres ref.: 2002/690 M2 543.0 SiVe

HØRING - FORSLAG TIL REVISJON AV KOMMISJONSFORORDNING OM ANVENDELSE AV EF-TRAKTAT ART. 81 (3) PÅ VISSE GRUPPER AV AVTALER PÅ FORSIKRINGSOMRÅDET

Viser til brev datert 11. juli 2002, samt telefonsamtale med Siri Veseth om muntlig meddelelse om utsettelse av høringsfristen i til (i første omgang) 19 august.

På grunn av den korte høringsfristen har det vært vanskelig å behandle denne saken så godt som vi ønsket og kanskje hadde hatt behov for. De av FNHs medlemmer som står på høringslisten har nærmest samtlige ønsket av vi koordinere og uttaler oss på deres vegne. Koordinering har vært en nærmest umulig oppgave innen tidsfristen tatt i betrakting at vi mottok høringen midt i fellesferien.

I denne høringen uttaler FNH seg også på vegne av Legemiddelpoolen, Panthaver-garantipoolen og Norsk Naturskadepool.

EØS-avtalen inneholder regler om samarbeidsformer som ikke er tillat ut fra konkurransehensyn. Det gis likevel gruppefritak for visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden på forsikringsområdet. Disse gruppefritakene er nå foreslått revidert. Det savnes imidlertid en klargjøring av de konkrete forslag til endringer i det oversende materialet. Vi har i det videre forholdt oss til det som er gjengitt i Konkurransetilsynets høringsbrev. Vi antar at forslaget til revisjon kun omfatter punktene 2.a)-d) og ikke de andre punktene som er nevnt i utkastet til forordning som var vedlagt høringsbrevet.

FNH er i utgangspunktet positive til de forslag som foreligger. Vi har forståelse for de forlagene som er gjort, og kan heller ikke se at forslagene vil medføre vesentlige endringer eller problemer for næringen. Generelt anser vi gruppefritakene som viktige i det felles arbeidet som pågår i næringen, ikke minst etter at konkurranseloven § 1 - 7 kom inn i loven, som gir gruppefritakene under Kommisjonsforordningen/EØS-avtalen prioritet i forhold til forbudsreglene i den norske konkurranseloven. Vi mener at det aller meste av det samarbeidet som gjøres i regi av FNH vil kunne påvirke samhandelskriteriet, noe som er grunnen til at FNH har meldt en rekke avtaler og ordninger inn for ESA. ESA har igjen meddelt oss om at en rekke av disse ordningene anses å falle inn under gruppefritakene.

Vi ønsker å påpeke at avgjørelsen for om avtaler omfattes av gruppefritaket påhviler partene, og det er derfor viktig at utforming av gruppefritaket er så klar og entydig som mulig. Videre bør partene ha mulighet for å kunne henvende seg til de nasjonale myndigheter for å få forståelse eller korreksjon på sine tolkninger av gruppefritakene. Herunder ligger en kvalifisert og forstålig oversettelse, samt en imøtekommende og god kunnskap hos de nasjonale myndigheter.

Det samarbeidet som pågår i regi av FNH er basert på å oppnå effektiviseringsgevinster som forutsetningsvis skal komme kundene til gode i form av billigere premier eller tilbud om forsikring som ellers ikke ville vært gitt. Det er dårlig samfunnsøkonomi at hvert enkelte selskap driver forebyggende arbeid for eksempel på teknisk utstyr, eller at selskapene ikke koordinerer rutiner for håndtering av bilulykker der ofte flere selskaper og institusjoner er inne i bildet. Det er i særlig grad viktig for de mindre forsikringsselskapene å kunne delta i samarbeidsavtaler eller ordninger idet de enkeltvis ikke har finansielle eller kapasitetsmessige ressurser til å drive arbeidet i egen regi.

I forhold til de enkelte hovedkategoriene har vi følgende kommentarer:

Ad a)
Generelt støtter FNH muligheten for gruppeunntak når det gjelder samarbeid om felles beregning av risikopremietariffer på grunnlag av felles statistikk over antall og størrelse på krav, samt felles undersøkelser som søker å avdekke den fremtidige utviklingen av dette.

Det angis i høringsbrevet at det foreslås innført et vilkår som fastsetter at statistikk på nettopremier skal være så detaljert som mulig. Vi vil anmerke at vi er usikre på om et slikt vilkår vil kunne fungere i praksis. Det må i så fall avklares hvem som skal avgjøre hvilket detaljnivå som er mulig, og kostnadene knyttet til utarbeidelse av slik statistikk.

FNH synes generelt det kan se ut til at de foreslåtte endringene i for liten grad tar hensyn til kostnadene ved utarbeidelse av statistikk. Når det uttrykkes at statistikken skal være tilgjengelig på rimelige og ikke-diskriminerende vilkår for ethvert forsikringsforetak som ønsker tilgang, vil bl.a. kostnadene knyttet til utarbeidelse av statistikken måtte være avgjørende for ikke-deltakende foretaks tilgang på den samme statistikken.

Ad b)
Samarbeid om bruk av standardvilkår kan være viktig for forsikringsnæringen, og kan også gi transparens i et vilkårsmarked som for forbruker arter som temmelig uoversiktlig, som igjen gjør det vanskelig å sammenligne priser. Standardvilkår er noe også bl.a Forbrukerrådet i mange tilfeller har ønsket på forsikringssiden - vi nevner her felles bonussystem. På banksiden har man en annen og fortsatt gjeldende tradisjon for å benytte standardvilkår. Et annet eksempel hvor samarbeid om felles standardvilkår ble benyttet - og som muligens ikke lenger ville være mulig - var År 200/Y2K- problematikken. Vi mener dette samarbeidet ga både forbruker- og næringslivssiden en foruberegnelighet og klarhet hvor det nærmest ikke var mulig å konkurrere av hensyn til et stort antall koordineringsfunksjon.

Tilsvarende gjelder for bruk av generalklausuler som i dag finnes i alle selskapsvilkår under tittelen generelle vilkår. Men vi antar at disse ikke vil bli berørt av det nye forslaget, eller faller utenfor art. 53, noe vi eventuelt ønsker en tilbakemelding på fra Konkurransetilsynet.

Vi mener derfor at det bør være åpning for ad-hocløsninger uten at dette må begrunnelsen i nødvendigheten av å beregne veiledende nettopremier. Vi har større forståelse for at faste løsninger kan være konkurranserettslig vanskelig - som for eksempel felles bonussystem -, men vi tror likevel effektivitets-gevinsten vil være større en konkurransebegrensningen, særlig der samarbeidet reflekterer at av flere tarifferingskriterier.

Ad c)
De forsikringspoolene som i dag eksisteres i det norske markedet drives i regi av FNH, og er direkte eller indirekte en konsekvens av norsk regleverk. Forsikringsnæringen har i en rekke sammenhenger diskutert poolordninger som et alternativet hvor marked ellers ikke har vilje, kapasitet eller god nok risikospredning til å ta risikoen individuelt. Som nevnt er slike poolordninger spesielt viktig for små aktører.

Vi ser på dette stadiet likevel ingen innvendinger mot de forslagene som foreligger .

Ad d)
Mye av det samarbeidet dette punktet regulerer skjer i regi av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevn/FG som ligger under FNH. Deres arbeid preges av et europeisk kontaktnett hvor man i Norge forsøker å legge seg tett opp under EU-standarder.

For aktørene i marked er det viktig å kjenne til hvilke sikkerhetsutstyr som finnes i markedet, og hvilken kvalitet de har. Dette skjer gjennom kvalifisert testing hvoretter produktet blir klassifisert, hvoretter selskapet kan velge det de mener bør være det aktuelle risikonivå. Det arbeidet er det lite økonomisk hensiktsmessig at ikke koordineres, noe som i stor grad ville ramme de mindre selskapene.

Ellers er FNH positivt til det nye forslaget, og kan ikke se at det vil ikke skape noen vanskeligheter med fortsatt samarbeid på dette feltet.

FNH har ellers ingen kommentarer og imøtekommer svar på de spørsmål vi har stilt samt at vi blir holdt orientert om videre utvikling.

Med vennlig hilsen
Skadepolitisk avdeling

Geir Trulserud
Direktør                                                                                              Mia Ebeltoft
                                                                                                         Fagsjef