Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo
Att.:
Dato: 26.11.2002
Vår ref.: 2002/000395 FJA/SD
Deres ref.: 02/03681 EP
HØRING - NOU 2002:6 OM SAMVIRKEFORETAK Det vises til Justisdepartementets brev 24.04.02 med utsendelse av ovennevnte utredning på høring. I utredningen konkluderes det med at det er behov for en egen lov om samvirkeforetak. FNH støtter dette, fordi en lovregulering bør kunne bidra til en nødvendig avklaring av rettsspørsmål som i dag er usikre vedrørende samvirkeformen. Dette er viktig, ikke bare for alle virksomheter som i dag er organisert på denne måte, men også for alle de tredjeparter som må forholde seg til disse, for eksempel arbeidstakere, medkontrahenter, offentlige myndigheter og kreditorer. Blant de mange sentrale spørsmål som det er viktig å få nærmere avklart, kan nevnes: hvem som kan forplikte et samvirkeforetak, og hvilken myndighet det enkelte organ i foretaket har. FNH er prinsipielt enig i utvalgets vurdering av at lovgivningen bør legge til rette for størst mulig grad av organisasjonsfrihet, og at det som utgangspunkt bør overlates til de aktuelle aktører å vurdere hvilken organisasjonsform som er best egnet for deres type virksomhet. En konsekvens av dette må være at lovgivningen fremstår som "nøytral", i den forstand at det ikke bør være lovgivers mål å gi for eksempel samvirkeformen særlige fortrinn eller lempninger for å "fremme" denne formen på beskostningen av andre organisasjonsformer eller det motsatte. Vi finner grunn til å presisere dette, fordi det både i mandatet og i deler av utvalgets utredning finnes formuleringer som kan oppfattes slik at man ønsker tiltak for å "stimulere" til etableringen av samvirkeforetak. Fra bank- og finansnæringen vil spørsmål knyttet til samvirkeforetakenes finansiering av virksomheten være av interesse. Vi merker oss i den sammenheng at utvalget mener at selvfinansiering er og bør være den primære kapitalkilden i samvirkeforetak, med andre ord at man ikke skal søke å utvikle ordninger som gjør det enklere å hente inn ekstern kapital. Konklusjonen bygger på en vurdering av mulige spenninger som vil kunne oppstå i forholdet mellom "brukerhensyn" og "kapitalhensyn". FNH tar utvalgets standpunkt til etterretning for så vidt gjelder hovedtyngden av samvirkeforetak, men vil for ordens skyld understreke at vi ikke tar stilling til hvordan dette bør stille seg for samvirkeforetak innenfor finansområdet. Utredningen er ellers et svært omfattende arbeid - noe som ikke er overraskende når man sikter mot en ny og fullstendig lovgivning for samvirkeforetakene, etter modell av dagens aksjelovgivning. Fra FNHs side har vi ikke hatt ressurser til noen fullstendig analyse og gjennomgang av forslagene. På generelt grunnlag vil vi imidlertid gi vår tilslutning til at utvalget - ut fra hensynet til sammenheng og konsekvens i lovgivningen - har funnet det mest hensiktsmessig å bygge den nye loven systematisk over samme lest som aksjelovene. Vi har ellers merket oss at ulike spørsmål vedrørende lovens anvendelsesområde har krevd betydelige overveielser, særlig knyttet opp mot den generelle definisjon av samvirkeforetak som foreslås. Vi ser det i den sammenheng som nyttig at det foreslås en del presise avgrensninger i loven, jfr. § 1 fjerde ledd, hvoretter loven ikke skal gjelde for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (uansett om foretakene ellers skulle bli omfattet at samvirkeforetaksdefinisjonen), og at det samme skal gjelde for boligbyggelag, borettslag og gjensidige forsikringsselskaper. Imidlertid er det foreslått endringer i forsikringsvirksomhetsloven om at enkelte bestemmelser i utkastet skal gjelde for gjensidige forsikringsselskaper. Omvendt er det lagt til grunn (s. 252) at kredittforeninger (som omhandlet i finansieringsvirksomhetsloven § 3-2) som utgangspunkt vil falle inn under samvirkedefinisjonen. I utredningen drøftes (s. 135-136) forholdet til finanslovgivningen for så vidt gjelder samvirkeforetak som driver finansiell virksomhet. Utvalget refererer i den sammenheng til den debatt som har pågått om hvorvidt det også i fremtiden bør være adgang til å etablere nye kredittforeninger, jf. Banklovkommisjonens utredning nr. 4 (NOU 1998:14 Finansforetak m.v.), og går sterkt imot anbefalingen fra Banklovkommisjonen om å utelukke for etablering av nye kredittforeninger. FNH vil påpeke at dette er i samsvar med det standpunkt som vår organisasjon har inntatt, jfr. Bankforeningens høringsuttalelse 22.12.98 til utredning nr. 4. Bankforeningen foreslo at den nye finansforetaksloven burde bli utbygget slik at kredittforeninger som organisasjonsform sikres et fundament også i det fremtidige lovverk på linje med andre organisasjonsformer. Dette er fortsatt FNHs standpunkt. Vi er ellers kjent med at Landkreditt, som er medlemsbedrift hos oss og vil bli direkte berørt av loven, avgir sin egen høringsuttalelse. Vi antar at også Gjensidige NOR Forsikring - også de medlem i FNH - vil avgi sin egen høringsuttalelse. Særlig om samvirkeforetakenes adgang til å motta innskudd Utvalget mener at det skal være adgang til å motta innskudd fra medlemmene som et viktig kapitalinstrument for samvirkeforetak. Når det gjelder reguleringen av slike innskudd, viser utvalget (s. 279) til Banklovkommisjonens forslag på dette punkt. (NOU 1998:14 Finansforetak). Banklovkommisjonens flertall foreslo en egen hjemmel i sitt lovutkast
§ 2-10 om kooperative innskuddsordninger, som en av flere typer "særlige innskuddsordninger". I oppfølgningen av dette foreslo kommisjonsflertallet regler i § 2-10 om betryggende sikkerhet for innskuddene, om sikringsordninger, samt om meldeplikt til Kredittilsynet og eventuelt tilsyn av Kredittilsynet (NOU 1998:14 side 81 flg.). Samvirkelovutvalget støtter dette, men foreslår ikke slike bestemmelser i samvirkeforetaksloven, idet man forutsetter at Banklovkommisjonenes forslag til lovregulering vil bli fulgt opp ad annen vei. FNH vil på sin side vise til Banklovkommisjonens mindretall på dette punkt (NOU 1998:14 side 83 flg.). Vi mener at det bør holdes fast ved dagens lovordning, som i utgangspunktet krever konsesjon som bank for å kunne utøve innskuddsvirksomhet. En avgrensning basert på innskudd mot "bestemt" eller "ubestemt" krets, er på ingen måte uproblematisk. Etter vårt syn henvender foreninger, lag, etc. som er åpne for alle, i realiteten seg til en ubestemt krets. Lovens hovedregel og de hensyn som ligger til grunn for denne kan lett bli uthulet dersom slike innskuddsordninger beholdes og unntakenes utvides. Dette gjelder ikke minst ved en slik vid definisjon av samvirkeforetak som er foreslått av utvalget. Hvis ordningen med innskudd fra medlemmene videreføres, vil dette føre til en fortsatt favorisering av kooperasjonen på bekostning av andre aktører som ikke gis samme mulighet. Dette kan medføre en reell forskjellsbehandling av konkurrerende enheter i ett og samme marked. Bankforeningen ga i sin høringsuttalelse 22.12.98 til NOU 1998:14, full støtte til kommisjonsmindretallets merknader og dissenser på dette punkt. Bankforeningen uttalte at dersom andre enn banker skal drive innskudds-, utlåns- og betalingsformidling, må de ha konsesjon som finansforetak - med de rammebetingelser som gjelder for disse. I høringsuttalelsen heter det i tilknytning til innskuddsvirksomhet drevet av andre enn banker, at en må anta at: "... de innskudd som mottas vil gå inn i finansieringen av foretaket i større eller mindre grad. Dette vil innebære en sterk konsentrasjon av risiko. Får bedriften vanskeligheter, vil innskuddene lett gå tapt. Er det tale om en bedriftsspareordning/ "internbank" risikerer de ansatte både jobben og innskuddene. I de ordinære regulerte og tilsynsunderlagte finansinstitusjonene er det, bl.a. av hensyn til innskyterne, strenge regler for hvor meget som kan lånes ut til en enkelt kunde og hvor stor den samlede eksponeringen mot store kunder kan være. Både konkurransemessige hensyn og hensynet til forbrukerne/ansatte tilsier at slike ordninger som et minimum bør være underlagt adekvate sikringskrav og kapitaldekningskrav, regler for forsvarlig formuesforvaltning og internkontroll, rapporteringsrutiner etc. etter de linjer som gjelder for ordinære banker. Kommisjonen foreslår riktignok en viss innstramming i dagens regler/praksis, men åpner samtidig for at flere uregulerte tilbydere kan slippe til på markedet. Det kan delvis sees på som et steg i riktig retning, men er etter Bankforeningens syn samlet sett uheldig. …"
Bankforeningen uttalte videre at for "det tilfellet at departementet ikke finner å burde stille krav om konsesjon som bank eller kredittforetak, mener vi det iallfall bør overveies tatt inn i § 2-10 et nytt ledd tilsvarende § 2-12 (2), som gjelder innskuddsordninger i varehandelen, og der det heter: "Kongen kan fastsette en øvrige grense for innskudd som kan mottas fra den enkelte kunde."". Dette er fortsatt FNHs holdning. Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Tore A. Hauglie
Direktør Dagny Raa
Kontorsjef |