Norsk RegnskapsStiftelse
Postboks 5864 Majorstuen
0308 OSLO
Dato: 21.05.2002
Vår ref.: 2002/000164 NØA/HH
HØRINGSUTTALELSE - DISKUSJONSNOTAT OM PENSJONER Det vises til brev av 02.01.02 hvor det bes om merknader til diskusjonsnotatet om pensjoner som ble utsendt 27.11.01. - Generelle kommentarer
Den nye lovgivningen for foretakspensjon og innskuddspensjon reiser en rekke spørsmål i forhold til den regnskapsmessige behandling i foretakene. FNH vil innledningsvis gi uttrykk for at vi gjennomgående stiller oss positive til de løsninger som er valgt i diskusjonsnotatet. Imidlertid finner vi grunn til å bemerke at det fremdeles er en rekke uavklarte problemstillinger i de nye lovene for kollektiv pensjon. Den usikkerhet som fortsatt råder på dette området innebærer at det vil kunne bli behov for endringer i enkelte av bestemmelsene i notatet etterhvert som de uavklarte spørsmålene gis en avklaring.
- Nærmere om de enkelte kapitler i diskusjonsnotatet
Kapittel 1 Innledning
Ad punkt 1
Det uttales at fra 2001 er TPES-forskriften avløst av lov om foretakspensjon for ytelsesbaserte pensjonsordninger. Videre fremgår at i tillegg er det også åpnet for innskuddsbaserte ordninger gjennom lov om innskuddspensjon.
FNH vil bemerke at det er åpnet for innskuddsbaserte ordninger også gjennom lov om foretakspensjon.
Kapittel 2 Lov om foretakspensjon
Avgang
Ad punkt 5
Det uttales at etter ny lov skal premiereserven baseres på lineær opptjening basert på det til enhver tid gjeldende pensjonsgrunnlag (lønn mv.). Videre fremgår at det innebærer at effekten av lønnsøkning på tidligere perioders opptjening, må tas fullt ut i perioden for lønnsøkning og øke premiereserven i livsforsikringsselskap eller i pensjonskasse.
FNH vil foreslå at det under dette punktet tas inn en setning hvor det nevnes at etter det lineære opptjeningssystemet vil differansen mellom avsatt premiereserve i pensjonsordningen og beregningen etter NRS Pensjon normalt bli mindre enn etter et tradisjonelt system.
Ad punkt 6
Det uttales at overgang til lineær opptjening normalt vil medføre at krav til premiereserve for pensjonsordningen blir høyere enn i det tidligere system. Videre fremgår at det er gitt overgangsregler som tillater inntil 10 år før premiereserven må tilfredstille det nye nivå. Det vises i den forbindelse til at Finansdepartementet i brev til FNH har uttrykt:
"at en person som slutter i foretaket har krav på en fripolise som tilsvarer riktig lineær innbetaling, uavhengig av om selskapet har brakt premiereserven opp på riktig nivå. Departementet legger vekt på at en persons pensjonsrettigheter ikke skal være avhengig av hvor raskt foretaket velger å bringe premiereserven opp på det nivået som følger av det lineære opptjeningsprinsippet."
Vi finner her grunn til å gjøre oppmerksom på at FNH har tatt opp med Finansdepartementet spørsmålet om hvilke rettigheter den forsikrede har ved fratreden. Det foreligger ennå ikke noen avklaring på denne problemstillingen, og det må følgelig anses som usikkert hvordan det endelige regelverket vil bli.
Ad punkt 8
Det uttales at for yngre arbeidstakere med kort tjenestetid vil det lineære system gi en lavere premiereserve enn det tradisjonelle system, mens forholdet er motsatt for eldre arbeidstakere med lang tjenestetid.
FNH mener at ordene "yngre" og "eldre" med fordel kan utgå. Vi vil foreslå at ovennevnte setning formuleres som følger:
"For arbeidstakere med kort tjenestetid, vil det lineære system normalt gi en lavere premiereserve enn det tradisjonelle system, mens forholdet er motsatt for arbeidstakere med lang tjenestetid."
Etter vår oppfatning bør det også nevnes at det ikke vil bli frigjort reserve ved overgang til et lineært system, selv om opptjent fripolise skulle være større enn den som fremkommer ved en lineær fripoliseberegning.
Pensjonsregulering
Ad punkt 10
Det uttales at lov om foretakspensjon krever at ytelsene knyttet til pensjoner under utbetaling, skal reguleres dersom avkastningen på tilhørende premiereserve eller andre tilhørende overskuddselementer, tillater det.
Vi finner her grunn til å gjøre oppmerksom på at FNH har tatt opp med Finansdepartementet spørsmålet om hva det er som skal reguleres, og at denne problemstillingen ennå ikke er avklart.
Videre vil vi påpeke at beregningene generelt vil være knyttet opp til avtale om regulering. For eksempel kan det være avtalt regulering i henhold til konsumprisindeksen, innenfor de grenser loven setter.
Første pensjonsregulering i henhold til den nye loven skal skje allerede i 2002. Dette forholdet kan med fordel presiseres i notatet.
Prinsipper for klassifisering av eiendeler
Ad punkt 18 og 19
Det uttales i punkt 18 at på bakgrunn av det ovenstående skal pensjonsmidler som foretaket har plikt til å tilbakeføre, dvs. midler som overstiger 6 ganger gjennomsnittet av årets premie og premiene for de to foregående år, reklassifiseres til "Andre fordringer" under omløpsmidler, jf. regnskapsloven § 6-2 B II.
Videre uttales i punkt 19 at pensjonsmidler som ligger mellom 3 og 6 ganger gjennomsnittet av årets premie og premiene for de to foregående år, skal reklassifiseres til "Andre fordringer" dersom foretaket har til hensikt å tilbakeføre midlene.
Det er kun premiefondsmidler, og ikke samlede pensjonsmidler, som foretakene har plikt eller anledning til å tilbakeføre.
FNH mener at det bør presiseres at reklassifisering etter punkt 19 må være basert på faktiske realiteter.
Kapittel 3 Lov om innskuddspensjon
Innskuddsplaner
Vi vil foreslå et det i et av punktene om innskuddsplaner tas med en omtale av etterlatte- og uføreytelser med fripoliseopptjening.
Ad punkt 39 og 40
Det uttales under punkt 39 at det fremgår av NRS 6 og understøttes av IAS 19, at det er den økonomiske realitet i risikofordelingen mellom foretak og ansatt som bestemmer den regnskapsmessige klassifisering av pensjonsordningen, ikke hvilken kategori pensjonsordningen hører hjemme i med hensyn til lovregulering, skattemessig behandling, en pensjonsleverandørs systemer og rutiner e.l.
Videre uttales i punkt 40 at for klassifisering som innskuddsplan i regnskapsmessig forstand er det avgjørende kriterium at foretaket ikke lenger har noen forpliktelse knyttet til pensjonsrettigheter for tidligere tjenestetid når pensjonsinnskuddet er betalt. Innskuddsbetalingen må altså representere innfrielse av pensjonsforpliktelsen med endelig virkning.
FNH mener at det med fordel kan presiseres enda tydeligere hvilke kriterier som må være oppfylt for at en pensjonsordning skal kunne klassifiseres som en innskuddsplan i regnskapsmessig forstand. Slik vi ser det må det være hvordan foretaket har uttrykt sine intensjoner og løfter overfor den berettigede som er avgjørende for den regnskapsmessige behandling. Det er bare i tilfeller hvor det ikke er gitt løfter om en bestemt ytelse at en pensjonsordning vil kunne klassifiseres regnskapsmessig som en innskuddsplan. Også her må de faktiske realiteter være avgjørende for klassifiseringen.
Engangsbetalt foretakspensjon
Ad punkt 44
Det uttales at på samme måte som ved pensjonsordning i henhold til lov om innskuddspensjon har foretaket i utgangspunktet ingen forpliktelse til de pensjonsrettigheter som medlemmene til enhver tid har opptjent. Videre gis det uttrykk for at innbetaling av innskudd med dette er ensbetydende med innfrielse av pensjonsforpliktelsene for tidligere tjenestetid med endelig virkning. Endelig fremgår at på denne bakgrunn vil hovedregelen være at pensjonsordninger med engangsbetalt foretakspensjon klassifiseres regnskapsmessig som innskuddsplaner.
FNH mener at det bør nevnes at det er enkelte forskjeller på engangsbetalte ordninger og innskuddsordninger når det gjelder regulering av pensjoner. Det vises til at dersom den engangsbetalte ordningen har valgt felles forvaltning, skal regulering skje som i en ytelsesbasert ordning.
Totalvurdering av pensjonsforpliktelser
Ad punkt 47 og 48
I diskusjonsnotatet er det ikke trukket noen konklusjon på om tilknyttede finansielle forpliktelser til innskuddsordninger bør klassifiseres som pensjonsforpliktelser eller som ordinære finansielle forpliktelser.
FNH mener at i tilfeller hvor foretaket har forpliktet seg til løpende å sikre en fastsatt minimum avkastning på innskuddskontoen bør de betingede finansielle forpliktelsene klassifiseres som pensjonsforpliktelser og endringen i dem som del av pensjonskostnadene så lenge den berettigede står i tjeneste. Etter at den berettigede har gått ut av ordningen bør de betingede finansielle forpliktelsene klassifiseres som ordinære finansielle forpliktelser og endringen i dem resultatføres som finanskostnad.
- Andre temaer
Diskusjonsnotatet omhandler ordninger etter de nye pensjonslovene. Det må imidlertid antas at enkelte ordninger utenfor disse lovene kan følge mange av de samme reglene. FNH vil foreslå at det gis en omtale av dette forholdet i notatet.
Med vennlig hilsen
Næringsøkonomisk avdeling
Alf A. Hageler
Direktør ______________
Herborg Horvei
Kontorsjef
|