Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 OSLO

Dato: 22.11.2002
Vår ref.: 2002/000630 NØA/SR
Deres ref.: 02/5158

HØRINGSUTTALELSE - ENDRING I FORSKRIFT OM ÅRSREGNSKAP - PENSJON

Vi viser til Kommunaldepartementets brev av 02.10.02 Høring - Endring i forskrift om årsregnskap - pensjon. Høringsbrevet ga en merknadsfrist til 15.11.02, men vi har i telefonsamtale med saksbehandler fått aksept for en noe forlenget høringsfrist for FNH. Vi gjør oppmerksom på at vårt medlemsselskap KLP også har avgitt egen høringsuttalelse.

De foreslåtte endringene i forskrift om årsregnskap vil kunne få betydning for våre medlemsselskaper i den grad livselskapene skal levere de nødvendige beregninger av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser til kommunene. Vi vil derfor gi enkelte kommentarer til forslaget.

Med de foreslåtte endringene vil kommunene få tilsvarende krav om føring av pensjonkostnader og pensjonsforpliktelser i regnskap og balanse som det de private børsnoterte selskapene har. Det mest hensiktsmessige for leverandører av beregningene hadde derfor vært at regelsettet for beregninger var identiske. FNH ber departementet vurdere om det i denne sammenheng kan være hensiktsmessig å ha henvisninger til Norsk Regnskapsstandard for Pensjonsforpliktelser i forskriften, eventuelt i utfyllende regler.

Forpliktelsene kommunene har er imidlertid ikke uten videre identiske med forpliktelsene private bedrifter har, og beregningene må tilpasses dette forholdet. Forslagets § x-5, punkt 7 sier at det som skal beregnes er "… andre forhold av betydning for forventet pensjonsytelse". FNH savner her en tydeligere presisering av hvilke forpliktelser som skal innregnes, for eksempel en presisering av hvilke av pensjonsforpliktelsene som ikke er "forsikringsbare." Alternativt kan forslagets § X-1 punkt 5 spesifisere at kommunen i note skal oppgi hvilke slike forhold det er tatt hensyn til i beregningene. Det må være en målsetting at kommunene regnskaps- og balansefører de samme forpliktelsene.

Forslagets § x-2 punkt 5 angir hva som skal regnes som pensjonsmidler. Dette punktet kan med fordel gjøres klarere med tanke på om for eksempel tilleggsavsetninger, kursreserve, eller annet inngår i pensjonsmidlene. Videre foreslås det i § x-5, punkt 4 at forventet regulering av pensjonen skal settes lik regulering av grunnbeløpet i Folketrygden eller lønnsvekst. Her bør det ikke være valgfrihet, i hvert fall ikke ut over tariffavtalene.

Det er i forslagets § x-5 foreslått at beregningsforutsetningene skal kunne endres hvert år. Dette gjelder særlig forventet årlig lønnsvekst, forventet årlig pensjonsregulering og forventet årlig avkastning. Det kan stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av muligheten for å kunne endre disse forutsetningene så ofte. En av erfaringene de private bedriftene har ved bruk av tilsvarende regnskapsprinsipper, er at slike endringer kan føre til store svingninger i beregningene fra ett år til ett annet. Forslaget om å se på historiske data for de siste 10 år legger imidlertid noe demper på svingningen, men vil til gjengjeld føre til en nærmest sikker årlig endring i forutsetningene. Videre er det svært usikkert hvorvidt de siste 10 års avkastning er representativ for avkastningen fremover, og på lang sikt. Et alternativ til den foreslåtte metodikken kan derfor være at Foreningen for God Kommunal RegnskapsSkikk, eller Kommunaldepartementet direkte, fastsetter flere av beregningsforutsetningene på vegne av kommunene. Da vil en kunne unngå automatiske årlige endringer i beregningsforutsetningene, samtidig som en på en smidig måte kan få endret forutsetningene når realøkonomiske indikatorer tilsier det.

Forslagets § x-5 punkt 5 angir at det er gjennomsnittlig kapitalavkastning per år for norske livsforsikringsselskap for de 10 foregående år som skal benyttes. Vi vil gjøre oppmerksom på at det bør være sammenheng mellom hva som anses som pensjonsmidler og den avkastningen som skal benyttes. Videre gjøres det oppmerksom på at forventet avkastning i tilsvarende beregninger for private bedrifter tar utgangspunkt i forventet langsiktig avkastning i den institusjonen midlene er plassert, dvs. i det forsikringsselskap eller den pensjonskasse som har ordningen.

Det ser ikke ut til at forslaget tar høyde for noen implementeringseffekt i balansen ved innføring av de nye regnskapsreglene. Da Norsk Regnskapsstandard for Pensjonsforpliktelser ble innført for private bedrifter, var det for enkelte til dels store implementeringseffekter. Dette har bakgrunn i at forutsetningene ved regnskapsberegningene avviker fra forutsetningene som ligger til grunn for avsetningene i forsikringsselskap og pensjonskasse, beregningsmetodikken er annerledes, og også pensjonsforpliktelser som ikke er forsikringsmessig dekket skal tas hensyn til. Vi kan ikke se av høringsbrevet at dette forholdet er vurdert, og vil anbefale at departementet ser nærmere på denne problemstillingen.

Siden høringsbrevet ikke omtaler "Multi-Employer Plan", antas det at reglene som her er foreslått vil gjelde for alle kommuner.

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Næringsøkonomisk avdeling

Sissel Rødevand
Sjefaktuar liv