Nærings- og handelsdepartementet
Postboks 8014 Dep
0030 OSLO
Dato: 10.06.2002
Vår ref.: 2002/000334 NØA/RF
Deres ref.: 2002/1524 NRJU TMB
HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG FRA NÆRINGSLOVSUTVALGET - DIFFERENSIERT REGELVERK FOR MIKROBEDRIFTER OG NYETABLERTE BEDRIFTER Det vises til brev av 19.03.02 der Nærings- og handelsdepartementet ber om høringsinstansenes kommentarer til differensiering av regelverk for mikrobedrifter og nyetablerte bedrifter, samt forslagene til lovendringer fra Næringslovsutvalget angående dette. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) ønsker å knytte følgende kommentarer til rapporten og forslagene: Innledning
Rapporten fra Næringslovsutvalget viser til at 80 prosent av norske bedrifter har 5 eller færre ansatte. Dette blir definert som mikrobedrifter. Begrepet små- og mellomstore bedrifter (SMB) har en øvre definisjonsmessig grense på 20 ansatte. Når disse også inkluderes utgjør småbedrifter hele 97 prosent av antall norske bedrifter. Rapporten viser også til at 60 prosent av nyetablerte bedrifter ikke er i drift etter 5 år. Sett på denne bakgrunn bør all lovgivning som har betyning for næringslivet være tilpasset nyetablerte og mindre bedrifters forutsetninger. Nyetablerte bedrifter defineres i rapporten som bedrifter som har eksistert i mindre enn 3 år. Unntak- og særregler for mikrobedrifter og/eller nyetablerte bedrifter vil ikke gjøre det enklere for småbedrifter/nyetablerte å orientere seg i lovverket, da man må kjenne hovedregelen for å utnytte unntakene og særreglene. Tvert i mot vil dette kunne øke den administrative belastningen for bedriften. For at særegne regler og unntak for mikrobedrifter/nyetablerte skal være virkningsfullt må det derfor være oppfølgningen av og/eller overholdelsen av regelverket som må være ressursbesparende for bedriften. Unntakene i lovverket kunne således gått i den motsatte retningen, der bedrifter med mer enn 20 ansatte hadde særregler. Slik fokuset er i Næringslovsutvalgets rapport, med unntak og særregler for småbedrifter/nyetablerte, vil fokuset mot et enklere regelverk for alt næringsliv i Norge kunne reduseres. Vi vil også bemerke at et lempeligere regelverk for bedrifter med 5 ansatte eller færre, samt nyetablerte vil kunne virke veksthemmende. Hvis den sjette ansatte medfører økte administrative og økonomiske belastninger på bedriften, kan dette øke kravet til lønnsomhet ved nye ansettelser. Alle former for unntaks- og særregler som er gunstige for bedriften vil også kunne stimulere til omgåelser av regelverket på ulike vis. Vi vil således, i tråd med rapportens anbefaling, anmode departementet om en forsterket innsats når det gjelder konsekvensanalyser når nye og/eller endrede regler innføres som kan påvirke småbedrifter (jf. ordningen i Sverige omtalt på side 7 i rapporten). Et enklere regelverk for bedrifter generelt vil gi bedret økonomi, produktivitet og konkurranseevne og således legge til rette for vekst i bedriftene, flere ansatte samt økte skatte- og avgiftsinntekter. I tillegg vil det bedre, særlig småbedrifter og nyetablerte, sin mulighet til å overholde regleverket, noe som rapporten peker på er et problem. Om forslagene
Et godt samspill mellom finansnæringen og næringslivet bidrar til økt verdiskapning og vekst i norsk økonomi, med mer velferd å fordele. Som långiver er finansnæringen avhengig av god informasjon om og tillit til kundens regnskaper og øvrige forhold knyttet til bedriften. I tillegg er det i enkelte tilfeller behov for en løpende oppfølgning av kundens økonomiske stilling som et ledd i å sikre sitt låneengasjement, og eventuelt avsette midler til fremtidige tap. For bedriften på sin side er det av stor betyning med god oversikt over og styring av egen økonomi. FNH er således skeptisk til forslag som kan svekke den løpende økonomistyringen i småbedrifter eller på annen måte svekke tilliten til informasjonen fra bedriften. Næringslovsutvalgets forslag om at aksjeselskaper med kriterier nevnt på side 18 i rapporten skal unntas fra plikten til å utarbeide årsregnskap vil svekke långiveres muligheter til å vurdere denne type bedrifter i for eksempel en kredittvurderingsprosess. Fjerning av revisjonsplikten, som er en naturlig følge av dette forslaget, vil også kunne svekke brukerverdien av den informasjonen långiver mottar fra bedriften. De samme forholdene vil også gjøre seg gjeldene for bedriftens leverandører og kunder. Vi vil understreke at gjennomføringen av et slikt forslag vil kunne medføre større tilbakeholdenhet fra långivere og høyere pris som følge av økt risiko. FNH vil derfor gå imot forslaget om at årsregnskapsplikten fjernes for denne type aksjeselskaper. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Næringslovsutvalgets forslag på dette punkt, ikke er med i oppsummeringen av forslag til lovendringer under punkt 7.1 på side 22 i rapporten. Næringslovutvalget foreslår at det bør innføres adgang til innlevering av årsoppgjør for arbeidsgiveravgiften for bedrifter med færre enn 5 årsverk. Vi vil bemerke at en slik avgiftskreditt vil kunne gi økt spillerom for konkursspekulanter samt øke faren for betalingsmislighold. Med årsoppgjør vil det kunne spekuleres i oppstart og avvikling av bedriften innenfor beregningsperioden. Det vil også kunne være slik at det ikke blir avsatt tilstrekkelige midler eller at disse er brukt til andre formål før forfall for avgiftsinnkrevingen. Dette vil kunne gi redusert avgiftsinngang til for staten. I tillegg vil dette kunne medføre at konkursbehandling i mange tilfeller kommer i gang senere enn hva tilfellet er med dagens betalingsregler. I en slike situasjoner vil også tredje person som for eksempel leverandører, kunder og kredittgivere kunne bli påført tap. FNH kan derfor ikke støtte dette forslaget. Tilsvarende kan vi ikke støtte forslaget om at mikrobedrifter skal fritas fra plikten med å foreta utleggstrekk i ansattes lønn. Utleggstrekk i lønn er av de mest effektive innkrevningsmetoder som eksisterer. En långiver tilstreber alltid å inngå en minnelig og frivillig ordning med kunden dersom hun kommer i midlertidige betalingsproblemer. Dette kan for eksempel være økt tilbakebetalingstid, en periode med avdragsfrihet eller en kombinasjon av dette. Riset bak speilet for långiver vil være muligheten til å tvangsinndrive kravet gjennom namsmyndighetene, herunder å realisere et eventuelt panteobjekt og/eller få annet utlegg i skyldnerens eiendeler eventuelt utleggstrekk i lønn. Hvis mikrobedrifter ikke skal ha plikt til å foreta utleggstrekk i lønnen, vil dette kunne redusere antallet frivillige ordninger mellom kunden og banken om en frivillig tilbakebetalingsplan ved betalingsproblemer. I forhold til låntagere ansatt i mikrobedrifter vil situasjonen i praksis kunnebli at realisasjon av pantet blir eneste måte å tvangsinndrive kravet på. Der pantet er låntagerens bolig kan tvangsrealisasjon fremstå som unødvendig drastisk der skyldneren ellers har inntekter som det kunne vært foretatt utleggstrekk i. En redusert innkrevingsadgang overfor låntagere som er ansatt i mikrobedrifter vil også skape økt kredittrisiko overfor denne kundegruppen. En økt kredittrisiko vil igjen kunne fremtvinge økte lånekostnader uavhengig av inntektsforhold, sikkerhet og andre risikomomenter. I forhold til denne lånegruppen kan en slik utvikling fortone seg som mindre rimelig. Vi kan ikke se at det er dokumentert at kostnadene forbundet med å gjennomføre en eventuell beslutning om lønnstrekk er så høye at det kan begrunne et slikt generelt unntak for mikrobedrifter, spesielt tatt i betraktning de konsekvenser dette vil få for kredittgivningen til denne lånegruppen. Finansnæringens Hovedorganisasjon finner å kunne stille seg bak de øvrige forslagene som Næringslovsutvalget fremmer. Vi vil imidlertid understreke at forslagene til liberalisering av overtidsbestemmelser og opphevelse av forbudet mot midlertidig ansettelser bør gjelde for alle bedrifter, uansett størrelse.
Med vennlig hilsen
Næringsøkonomisk avdeling
Alf A. Hageler
Direktør Rune Fjørtoft
Konsulent |