Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO
Dato: 04.10.2002
Vår ref.: 2002/000535 NØA/AAH
Deres ref.: 01/4605 FM KyK
HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM MINSTEKRAV TIL LIKVIDER FOR FORRETNINGS- OG SPAREBANKER Vi viser til Deres udaterte brev mottatt her 07.08.2002, vedlagt kopi av departementets brev av 15.07.2002 med forslag til endringer i likviditetsforskriften. Høringsfristen er satt til fredag 11.10.2002. Hovedsynspunkter
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) ga i høringsuttalelse av 12.10.2001 til delutredning nr. 6 fra Banklovkommisjonen, NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet, i all hovedsak sin tilslutning til Kommisjonens forslag til nye likviditetskrav. Vi mente allerede den gang at det hastet med å avvikle det kvantitative likviditetskravet, og komme over på den type kvalitativ regulering av finansinstitusjoners likviditet som der ble foreslått, og som er anbefalt av blant annet BIS. Vi beklager derfor at det har trukket ut med å få det nye lovregimet på plass, og at dette har ført til at myndighetene, i påvente av at Banklovkommisjonens forslag til nye likviditetskrav kan fremmes og vedtas, har sett det som hensiktsmessig å foreslå endringer i det eksisterende regelverk. Vi mener prinsipielt at det beste ville vært om lovsaken kunne fremskyndes, og helst forelegges Stortinget allerede i høst, slik at man kunne unngått å måtte justere et foreldet regelverk, som allikevel snart skal bortfalle. Dersom dette av forskjellige grunner ikke lar seg gjøre, mener vi at det er viktig at de endringer som gjøres i de gamle kvantitative kravene er tilpasset det fremtidige lovforslaget, slik at man unngår brå og ubegrunnede nivåskift i kravene til likvider for finansinstitusjonene. Slik forslaget nå ligger vil det for de fleste banker medføre en større økning i skyldnadene enn i likvidene, slik at kravet, og dermed kostnadene, øker. En slik de facto tilstramning av likviditetskravet synes ubegrunnet. Vi vil i den forbindelse vise til Norges Banks rapport Finansiell Stabilitet nr.1/2002, der det konkluderes med at likviditetsrisikoen i norske banker er lav, og lavere enn seks måneder tidligere. Vi er videre kjent med at mange norske banker gjennom noen tid allerede har tilpasset seg det kommende nye regelverket. Vi er også kjent med at Kredittilsynet har varslet temainspeksjon rundt likviditetsrisiko hos de største bankene i løpet av høsten, der inspeksjonen helt og holdent er bygget rundt Banklovkommisjonens forslag. En tilstramning i kravet til likviditet etter et prinsipielt sett foreldet regelverk, relativt kort tid før et mer moderne og internasjonalt anbefalt regelverk tar over, fremstår etter vår mening derfor som uhensiktsmessig. Definisjonen av beregningsgrunnlag
Forslaget åpner for at statspapirer utstedt eller garantert av stater i OECD-området som ikke har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 årene godtas som likvider. Det foreslås videre at alle papirene kan telle med uavkortet, i motsetning til hva som gjelder når papirene deponeres som sikkerhet for lån i Norges Bank. Vi oppfatter forslaget slik at også ubenyttede sikkerheter deponert i Norges Bank kan telle med som likvider basert på pålydende verdi, men mener at dette klart bør fremgå av forskriften, for eksempel i siste strekpunkt i § 3. FNH kan uten videre støtte forslaget på dette punkt, men vi stiller oss uforstående til at Finansdepartementet vil utelukke statskasseveksler utstedt av andre stater enn den norske. Statskasseveksler er i flere OECD-land - som i Norge - det instrument som staten benytter til å emittere papirer med korte løpetider. Slike papirer er lett omsettelige og har et meget velfungerende marked. En slik forskjellsbehandling av papirer utstedt av andre OECD- og EØS-stater vil vi anta kan være i strid med Norges avtalemessige forpliktelser, med mindre det foreligger saklig begrunnelse. Etter vår oppfatning bør utenlandske statskasseveksler og lignende papirer telle med som likvider på linje med de norske. Vi er kjent med at i alle fall en norsk bank har deponert godkjente verdipapirer i utenlandske sentralbanker som sikkerhet for låneadgang i euro. Ifølge forskriften § 3, 5. strekpunkt er det imidlertid bare ubenyttede sikkerheter i Norges Bank som godkjennes som likvider. Etter vår oppfatning bør ubenyttede sikkerheter deponert i utenlandske sentralbanker godkjennes som likvider på lik linje med ubenyttede sikkerheter deponert i Norges Bank. Formålet med slik deponering av sikkerheter er jo nettopp å sikre likviditetsrisikoen knyttet til valutagjeld. FNH støtter videre at definisjonen av skyldnader utvides til å omfatte passiva denominert både i valuta og norske kroner. Fastsettelse av det prosentvise likviditetskravet
Som nevnt medfører forslaget en markert heving av likviditetskravet, gjennom en vesentlig utvidelse av det som regnes som skyldnader uten en tilsvarende økning i det som regnes som likvider. Behovet for likvider vil øke og påføre norske banker økte kostnader med å oppfylle likviditetskravet. Dette mener vi er helt ubegrunnet, og så vidt vi kan se heller ikke en tilsiktet eller begrunnet effekt av forslaget. Hvis forslaget gjennomføres er det derfor helt nødvendig å følge Norges Banks tilrådning om å redusere det prosentvise kravet fra 6 prosent til 5 prosent. En slik reduksjon i prosentsatsen vil for de fleste banker medføre et om lag uendret behov for likvider i forhold til endringen som er foreslått for skyldnader. Avslutning
Primært mener FNH at en gjennomføring av Banklovkommisjonens forslag til likviditetskrav ville vært den beste løsningen for å regulere likviditetsrisikoen i banksystemet fremover. Sekundært bør justeringen av det eksisterende likviditetskravet skje på en måte som ikke innebærer noen tilstramning av likviditetskravet. Dette kan skje ved å følge Norges Banks forslag til en reduksjon i kravet til likvider fra 6 til 5 prosent av et nytt beregningsgrunnlag. Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Alf A. Hageler
Direktør __________________
Knut H. Jellum
Kontorsjef
|