Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
Dato: 05.07.2002
Vår ref.: 2002/000419 FJA/BEH
Deres ref.: 02/4010 C-J IG/lit HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I TVISTEMÅLSLOVEN (HEVING AV ANKESUMMENE OG SILING AV ANKER) Det vises til Justisdepartementets brev 16.05.2002 hvor det bes om høringsinstansenes merknader til ovennevnte høringssak innen 01.09.2002. Høringssaken har sin bakgrunn i Tvistemålsutvalgets utredning NOU 2001:32 Rett på sak, Lov om tvisteløsning, som ble sendt på høring i april 2002 med høringsfrist 01.12.02. På bakgrunn av utvalgets innstilling, har departementet foreslått at ankesummene bør heves til 100.000 for anke til lagmannsretten og kr 250.000 for anke til Høyesterett. Videre foreslås det innført en adgang for lagmannsretten til å nekte en anke fremmet når det er klart at anken ikke vil føre frem. Departementet er av den oppfatning at de to forslag kan følges separat opp før Tvistemålsutvalgets utredning er ferdigbehandlet ved at det gjøres endringer i tvistemålsloven av 1915 §§ 356, 357, 359 og 373. Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) har ikke innvendinger mot departementets forslag til lovendringer. Dagens beløpsgrenser ved anke til lagmannsrettene og Høyesterett på hhv kr 20.000 og kr 100.000 har stått uendret siden 1991, og partenes merutgifter (prosessutgifter mv.) forbundet med ankebehandling vil normalt overstige dagens beløpsgrenser. Så vel hensynet til partene selv som til en forsvarlig bruk av samfunnets ressurser, tilsier at beløpsgrensene settes så høyt at tvistegjenstandens verdi normalt må antas å overstige partenes prosessutgifter. Hensynet til en forsvarlig bruk av samfunnets ressurser tilsier videre at også lagmannsrettene gis anledning til å nekte anken fremmet i tilfeller hvor retten enstemmig finner det "klart" at anken ikke vil føre frem. Forslaget stiller strenge krav for å kunne nekte anken fremmet, og hensynet til partenes rettssikkerhet og tillit til rettsapparatet synes tilfredsstillende ivaretatt gjennom adgangen til å uttale seg på forhånd og til å påkjære kjennelsen. Forutsetningen må imidlertid være at silingsadgangen benyttes med varsomhet og bare i tilfeller hvor saken kan belyses betryggende ut fra det skriftlige materiale i saken. Med vennlig hilsen
Finans og juridisk avdeling Bjørn Eirik Hansen
Kontorsjef
|