Nærings- og handelsdepartementet
Postboks 8014 Dep
0030 OSLO

Dato: 02.04.2002
Vår ref.: 2002/000185 NØA/BHM
Deres ref.: 2002/00036 PSN

HØRINGSUTTALELSE - NOU 2001:29 "BEST I TEST? - REFERANSETESTING AV RAMMEVILKÅR FOR VERDISKAPNING I NÆRINGSLIVET"

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har mottatt på høring rapporten fra det såkalte Referansetestingsutvalget (NOU 2001:29). Utvalgets oppgave har vært å vurdere referansetesting (benchmarking) som metode og utvikle et system for referansetesting av norske rammevilkår av betydning for verdiskapning i næringslivet. Utvalget har også hatt i oppdrag å sammenlikne Norge med utvalgte land og på bakgrunn av dette analysere forholdene for verdiskapning i Norge.

Økende internasjonal betydning av benchmarking
En rekke land har allerede funnet det formålstjenlig å gjennomføre referansetesting/benchmarking etter det mønster som er beskrevet ovenfor. Metodene, hyppigheten og erfaringene synes så langt å ha vært varierende. Hovedinntrykket er likevel at referansetesting i økende grad har bidratt til å fokusere den næringspolitiske debatten i mange land og identifisere områder der det er behov for ekstra innsats fra myndighetenes side. Betydningen av referansetesting forsterkes også av at EU har satt mål for den økonomiske og sosiale utviklingen i unionen gjennom den såkalte Lisboa-strategien.

Norge - økende behov i årene fremover
Referansetesting som metode har så langt hatt liten betydning i Norge til tross for at det er lite som tyder på at vi står tilbake for andre land når det gjelder omfang og kvalitet på statistisk grunnlagsmateriale som er nødvendig for å gjennomføre slik testing. Bred politisk enighet omkring handlingsregelen for bruk av oljepenger kombinert med forutsetningene om at finanspolitikken skal bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi gjør imidlertid at det i årene fremover vil måtte stilles stadig sterkere krav til en effektiv utnyttelse av ressursene, ikke minst i arbeidsmarkedet. Overflytting av ressurser, fra produksjon av goder som kan handles på verdensmarkedet til produksjon av goder (hovedsakelig tjenester) som må produseres i Norge, er samtidig en nødvendig forutsetning for å kunne nyttiggjøre oss økt bruk av oljeinntekter. Dette vil bidra til å redusere den "naturlige benchmarking" som følger av deltakelse i internasjonalt konkurranseutsatt virksomhet, oger alene en viktig grunn til at det bør utvikles et system for referansetesting av norske rammevilkår.

Offentlig sektors rolle
Utvalget har i innstillingen lagt fram et forslag til system for referansetesting av rammevilkår av betydning for verdiskapingen i næringslivet som i valg av sektorer og områder er bygget over samme lest som tilsvarende utredninger i andre industrialiserte land. Denne innfalsvinkelen er naturlig gitt både mandatets og metodens vektlegging av å sammenlikne Norge med andre land. Myndighetenes påvirkning av næringslivets relative konkurranseevne begrenses dermed hovedsakelig til utdanning, forskning og innovasjon, infrastruktur og skatt. Vår oljerikdom med tilhørende statsfinansielle situasjon gir utsikter til at offentlig sektor i økende grad vil legge beslag på ressurser i norsk økonomi i årene fremover. Dette burde tilsi at det utvikles et sett med indikatorer som har til hensikt på sikre en best mulig utnyttelse av ressursbruken også innenfor offentlig sektor. Slike indikatorer vil ikke bare kunne gi en pekepinn om hvor effektivt den offentlige tjenesteproduksjonen er organisert sammenliknet med andre land, men også gi en målestokk på i hvilken grad finanspolitikkens innretning bidrar med utpressingsmekanismer mot privat sektor.

Positiv til tilnærming til EU-standard
Utvalgets utredning viser at det i norsk statistikk jevnlig utarbeides et betydelig antall indikatorer innenfor rammen av de hovedområder som er vurdert. På flere områder er likevel informasjonen mangelfull, og det vil derfor måtte påregnes noe ressursbruk for å få fram tall som er internasjonalt sammenliknbare. FNH deler utvalgets syn om at arbeidet med utviklingen av et norsk system for benchmarking bør ses i nær sammenheng med EUs utvikling av strukturindikatorer som følger av Lisboa-strategien. Utvalgets forslag til indikatorer synes i denne sammenheng å ha funnet en god balanse av hva som allerede er tilgjengelig av data, og hvilke som vil kreve ytterligere ressursbruk fra norsk side for å oppnå internasjonalt sammenliknbare resultater. Stadig oftere opplever vi at Norge faller utenfor i de sammenlikninger av nasjonale nøkkeltall som gjøres internasjonalt. FNH ser det derfor som spesielt viktig for Norge, som et land som står utenfor EU, å fremskaffe sammenliknbare nøkkeltall med dem som benyttes i EU.

Nærmere om forslag til indikatorer
Konkurranseevnevurderinger på ulike områder er imidlertid i liten grad statiske. Sammen med det faktum at referansetesting som metode er partiell av natur, og vurderingene av enkeltindikatorer derfor må suppleres av en overordnet vurdering, har vi ikke funnet det hensiktsmessig med en detaljert drøfting av hver enkelt indikator som er foreslått. Det er derfor grunn til å påregne en viss "prøvetid", med påfølgende justeringer etter hvert som en vinner erfaringer med bruk av systemet både internasjonalt og i Norge. FNH ser imidlertid i likhet med utvalget det problem at internasjonale sammenlikninger av viktige faktorer som lønn og produktivitet tradisjonelt har fokusert på utviklingen i industrien. Bedring av denne typen statistikk i andre sektorer enn industrien bør derfor ha høy prioritet i det videre arbeidet. Vi har også merket oss EU-landenes ønske om å utvikle en samlet indikator for "potential output", som på norsk kan oversettes til økonomiens maksimale produksjonskapasitet. En rekke land benytter allerede en slik indikator.

Når det gjelder sammenlikningen av egenskaper ved det norske skattesystemet med andre lands skattesystemer vil FNH vise til at Regjeringen nylig har oppnevnt et ekspertutvalg for endringer i inntekts- og formueskatten. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2002, hvilket vil gi grunnlag for en samlet vurdering fra FNHs side.

Hvordan bør arbeidet organiseres?
Utvalget legger til grunn at etablering og drift av et system for referansetesting i Norge vil kreve en årlig budsjettramme på mellom to og fem millioner kroner avhengig av hvor omfattende arbeidet gjøres. Det er imidlertid vanskelig å favne alle økonomiske og administrative konsekvenser gjennom de analyser som utvalget har gjennomført. FNH vil på dette grunnlag tilrå at det gjøres en nærmere konkretisering og prioritering av oppdragene.

Prosess og deltakelse i arbeidet med referansetestingsrapporter varierer mellom land. I noen land skjer arbeidet internt i et departement, hvor nærings- og arbeidsliv trekkes inn gjennom referansegrupper. I andre tilfeller overlates hele rapporten til eksterne aktører. FNH vil vise til den modell som bl.a. er etablert i tilknytning til det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, som innebærer et nært samarbeid mellom departementer, forskningsinstitusjoner og representanter både fra næringslivet og partene i arbeidslivet. Vi tror en variant av denne modellen vil kunne egne seg også i arbeidet med referansetestingsrapporter, som etter FNHs vurderinger bør utgis på årlig basis. Etter hvert som et system for referansetesting kommer på plass, bør en også vurdere en anbudsmodell for organiseringen av arbeidet hvor ulike analysemiljøer ville kunne konkurrere om oppdraget.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Alf A. Hageler
Direktør                                                                                                 ___________________
                                                                                                            Bjørn Harald Martinsen
                                                                                                            Underdirektør