Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO

Dato: 27.11.2002
Vår ref.: 2002/000364 FJA/DR
Deres ref.: 02/3286 ES HR/bj

HØRINGSUTTALELSE - NOU 2001:32 RETT PÅ SAK - GRUPPESØKSMÅL

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til Justisdepartementets brev 9. april 2002 med utsendelse av ovennevnte utredning på høring.

FNH vil i det følgende begrense sine kommentarer til forslaget i utredningen om å innføre adgang til gruppesøksmål, jf bestemmelsene i utkastets §§ 32-1 til 32-15.

FNH mener det ikke er påvist noe reelt behov for å innføre adgang til gruppesøksmål som egen søksmålskategori. Forslaget innebærer noe helt nytt i norsk rett, og man har liten eller ingen erfaring med slike søksmål i land det er naturlig at vi sammenligner oss med. Utvalget har etter vårt syn ikke foretatt en tilstrekkelig vurdering av hvilke mulige negative konsekvenser innføring av slike regler vil kunne få.

FNH vil i det følgende først berøre spørsmålet om behovet for gruppesøksmål. Dernest vil vi peke på en del forhold som taler imot innføring av gruppesøksmål. Avslutningsvis vil vi peke på behovet for å begrense ordningen dersom den likevel skulle bli innført.

1. Behovet for gruppesøksmål som egen søksmålskategori i norsk rett

FNH legger til grunn at det er viktig at alle som har behov for å få prøvet et rettslig spørsmål gis en reell mulighet til dette. Spørsmålet er imidlertid om ikke dagens ordninger og de øvrige forslag utvalget fremmer i tilstrekkelig grad ivaretar dette hensyn.

Tvistemålsloven åpner for ulike ordninger for ivaretakelse av kollektive søksmåls- interesser. Blant annet er det mulighet til subjektiv kumulasjon, hvor flere parter går sammen om søksmål mot en saksøkt eller hvor flere saksøkes, og hvor alle må opptre som part i saken. Videre er det adgang til å forene individuelle søksmål, og vi har regler om hjelpeintervensjon. I utredningen foreslås disse regler i hovedsak videreført, jf
kapittel 15.

Foreninger, organisasjoner eller offentlig organer kan dessuten opptre til ivaretakelse av kollektive søksmålsinteresser. Vi har også noen få særtilfeller hvor andre enn partene i søksmålet kan bli bundet gjennom såkalt utvidet rettskraft, for eksempel aksjelovene
§ 5-24 første ledd, som gjelder søksmål om ugyldig beslutning av generalforsamlingen. Dessuten vil reglene om stansing kunne benyttes som et alternativ til gruppesøksmål, eventuelt etter enkelte endringer/justeringer av reglene. Dette ved at én sak behandles ved domstolene, mens øvrige likeartede saker stanses i påvente av avgjørelse i denne saken. For de likeartede forhold som eventuelt ikke er brakt inn for domstolene, er det adgang til å avtale utsatt foreldelsesfrist i påvente av avgjørelse i tilsvarende sak, jf foreldelsesloven § 28 nr 1 annet punktum.

FNH forstår det slik at utvalgets hovedbegrunnelse for å innføre adgang til gruppesøksmål er å senke søksmålsterskelen i erstatningssaker, jf utredningen side 489 og 490. Gruppe -søksmål gir mulighet til å reise erstatningssøksmål samlet for krav som er så små at de ikke blir reist ved ordinært søksmål, og som således hver for seg ikke er individuelt prosessbare. Utvalget konkluderer med at i forhold til fastsettelsesdom, og erstatningssøksmål som er individuelt prosessbare, dvs som økonomisk forsvarlig kan fremmes som individuelle søksmål, vil det kollektive søksmålsbehov langt på veg være dekket av nåværende søksmålsteknikker. Imidlertid er det etter utvalgets syn flere fordeler ved gruppesøksmål, for eksempel økt grad av koordinering og senket søksmålsterskel for den enkelte.

Når det gjelder problemet med små erstatningssaker, vil dette langt på veg kunne løses ved de nye reglene om småkravsprosess som utvalget foreslår i utkastet kapittel 10. I tillegg vises til at slike saker i stor utstrekning og uten nevneverdig kostnad vil kunne prøves ved alternative tvisteløsningsordninger, herunder ved private og offentlige nemnder. Fra vårt eget område vil vi nevne at både Bankklagenemnda og Forsikringsklagekontoret har en sterk stilling, jf også Banklovkommisjonens drøftelse av dette i kapittel 4 i NOU 2002:14 Finansforetakenes virksomhet II.

Endelig vises til at også foreninger og organisasjoner, for eksempel Markedsrådet og Forbrukerrådet, har en vid søksmålsadgang som vil kunne avhjelpe søksmålsbehovet i ikke individuelt prosessbare saker. Etter FNHs oppfatning vil således samtlige fordeler ved gruppesøksmål som påpekes av utvalget, herunder prosessøkonomiske fordeler, bedre utnyttelse av domstolsressurser, m.v., langt på vei kunne oppnås gjennom dagens tvisteløsningsordninger supplert med de øvrige forslag utvalget fremmer, jf særlig reglene om småkravsprosess. Dette må dessuten sees i sammenheng med de mulige negative konsekvenser som gruppesøksmål kan ha, jf nedenfor.


For forsikringsnæringen spesielt vises det for øvrig til at forsikringsselskapene har en innarbeidet ordning som innebærer at rettspraksis, og andre avgjørelser som er retningsgivende, i stor utstrekning gis anvendelse på tilsvarende saker. I tillegg har forsikringsselskapene systemmessig oversikt over den berørte krets i sin portefølje. Dette vil etter FNHs syn kunne redusere behovet for gruppesøksmål innenfor forsikrings-næringen.

2. Mulige konsekvenser av adgang til gruppesøksmål

Etter FNHs oppfatning er de økonomiske og praktiske konsekvenser av å innføre gruppesøksmål ikke i tilstrekkelig grad utredet. Utvalget har heller ikke i tilstrekkelig grad drøftet og tatt hensyn til forhold som taler mot innføring av gruppesøksmål.

2.1. Endring av materiell erstatningsrett og utvanning av krav til individuell prøving
FNH er, som bransjeorganisasjon blant annet for forsikringsnæringen, spesielt opptatt av forholdet til de materielle erstatningsregler. FNH er bekymret for at konsekvensen av at et stort antall personer kan få prøvet sin sak felles, kan bli en gradvis utvanning av det grunnleggende krav til individuell prøving av de erstatningsrettslige vilkår og dermed en endring av den materielle erstatningsretten. Dette vil være svært uheldig.

Krav til erstatningsgrunnlag, dokumentasjon for skadelidtes økonomiske tap, krav til påregnelig årsakssammenheng, skadelidtes tapsbegrensningsplikt, herunder aksept av risiko og medvirkning, er helt sentrale vilkår i erstatningsretten som alle forutsetter individuell prøving. FNH stiller seg tvilende til om disse hensynene vil kunne blir tilstrekkelig tatt hensyn til i et gruppesøksmål. I saker med et stort antall saksøkere vil dette i praksis nesten være umulig og i beste fall svært tid- og kostnadskrevende. Selv om utgangspunktet i lovutkastets § 32-1 (2) er at gruppesøksmål kun er aktuelt i saker som føres av eller mot en gruppe " på samme eller likt faktisk grunnlag", forutsetter utvalget at individuelle forhold knyttet til den enkelte part - f.eks. forhold av vesentlig betydning for erstatningsutmålingen - i prinsippet ikke behøver å være til hinder for gruppeprosess. Det vises til utredningen s 991.

FNH stiller for øvrig spørsmål ved om dette vil kreve en lovendring av reglene om medvirkning i skadeerstatningsloven § 5-1.

2.2. Ordningen kan virke prosessdrivende
En ordning med gruppesøksmål vil i seg kunne virke prosessdrivende, idet risikoen for det enkelte medlem av gruppen blir mindre enn ved et ordinært søksmål, jf utkastet § 32-14 om at saksomkostninger blir fordelt forholdsmessig mellom gruppemedlemmene ved tap. Dette kan medføre økt rettsliggjøring av mindre krav. I den utstrekning slike saker bør løses rettslig vil de nye reglene om småkravsprosess, og dagens regler om alternative tvisteløsningsordninger utenfor domstolene langt på vei være tilstrekkelige, jf ovenfor. I tillegg vises det til at advokater har hatt sterk interesse i å føre masseerstatningssaker, og at man vil kunne se at advokatenes økonomiske interesser får betydning for hvilke forhold som gjøres til gjenstand for søksmål. Det vises til utvalgets uttalelser i utredningen side 481 om at er rekke advokatfirmaer i USA har spesialisert seg på klassesøksmål for saksøkte.

2.3. Institusjonene kan utsettes for press
Ved småkrav vil som nevnt konsekvensene av et tap av søksmålet være bagatellmessig for gruppemedlemmene, mens et tap kan være fullstendig ødeleggende for saksøkte. Dette kan innebære at selv om saksøkte har sannsynlighetsovervekt for å vinne, vil konsekvensene ved likevel å tape være så store at saksøkte velger å gi etter for krav man mener er uberettiget. I tillegg kommer risiko for negativ omtale i store medieoppslag, m.v. Dette medfører et press mot enkeltinstitusjoner som er fremmed for norsk tradisjon.

2.4. Tid- og kostnadskrevende prosesser
Gruppesøksmål vil etter sin art måtte bli mer tid- og kostnadskrevende enn søksmål etter dagens tvistemålsregler. Dette vil både gjelde for domstolene som skal administrere slike prosesser, men også for motparten. Dagens ordninger for ivaretakelse av kollektive søksmålsinteresser, jf ovenfor, må antas å være mer ressursbesparende.

2.5. Strategisk misbruk av inn- og utmeldingsreglene
Forslaget til regler for gruppesøksmål vil kunne medføre at de saksøkte må bruke store ressurser på å forsvare seg i en prosess hvor gruppemedlemmene på sin side har adgang til å melde seg ut før domsavsigelse, med den virkning at dommen ikke blir bindende for de utmeldte medlemmene. Dette vil medføre stor usikkerhet for den som er saksøkt av gruppen. Videre kan gruppens medlemmer melde seg ut av gruppen dersom gruppen vinner i første instans, og motparten ønsker å anke. Man vil da stå igjen med en rekke småsaker, og saksøkte tvinges til å anke saken overfor hver enkelt part. Selv om det i slike tilfeller ofte vil være mulighet til å forene sakene til felles behandling etter utkastet § 15-2, vil administrering av saken være ressurskrevende for gruppen dersom den er tilstrekkelig stor.

2.6. Manglende erfaring med ordninger med gruppesøksmål
Vi er kjent med at Sverige nylig har vedtatt regler om gruppesøksmål som bygger på prinsippet om opt in, og som trår i kraft 01.01.03. For øvrig finnes gruppeprosess bare i land med angloamerikansk rettstradisjon, herunder USA og England. Det er på det rene at rettssystemet i disse landene bygger på en helt annen rettstradisjon enn det norske. Utvalget har i stor grad basert seg på erfaringer fra USA. Det er imidlertid på det rene at det ikke bare er positive erfaringer med gruppesøksmål i USA. Dette er også påpekt av utvalget, og det vises til uttalelser i utredningen side 468 til 482.

2.7. Konkurransemessige forhold
Den omstendighet at Norge kan bli et av svært få land hvor det er adgang til å anlegge gruppesøksmål kan medføre at man får ressurskrevende søksmål i saker hvor det ellers hadde vært mer passende å velge en annen jurisdiksjon. Dette innebærer en unødig belastning for rettsapparatet og motparten. Konkurransemessig kan dette føre til større kostnader for foretakene, og dermed falle uheldig ut for norske foretak i forhold til utenlandske foretak. Mulighet for å få reist et gruppesøksmål mot seg kan også få betydning for etablering av foretak i Norge. FNH mener derfor at dersom en slik ordning skal innføres, bør utgangspunktet være at det gis regler om dette på EU/EØS-nivå som forplikter medlemsstatene til å implementere felles regler om dette på nasjonalt nivå. Etter det FNH er kjent med er det ikke noe planer om et slikt regelverk innen EU.

3. Nærmere om enkelte regler i lovutkastet

Dersom det likevel skulle være aktuelt å innføre gruppesøksmål, er det etter FNHs oppfatning et sterkt behov for å presisere og avgrense ordningen.

Selv om prinsippet om søksmål basert på innmelding (såkalt opt-in) skal være hovedregelen, jf utkastets § 32-6, foreslår utvalget i utkastets § 32-7 en begrenset adgang til gruppesøksmål basert på prinsippet om utmelding (opt-out). Vilkåret er at kravene enkeltvis gjelder så små verdier eller interesser at de ikke kan forventes fremmet ved individuelle søksmål, og ikke antas å reise spørsmål som krever individuell behandling. Utvalget bruker innslagtidspunktet for generelle forhøyelser av renter på banklån som praktisk eksempel på sistnevnte.

Etter FNHs oppfatning bør det overhodet ikke åpnes adgang for søksmål basert på opt-out prinsippet. Det er ikke akseptabelt at gruppemedlemmer som selv ikke ønsker å bli deltakere i et gruppesøksmål, positivt må melde seg ut av gruppen. Dette vil videre kunne innebære at man kan bli bundet av en rettskraftig dom, uten å ha hatt kjennskap til prosessen, hvilket etter FNHs synspunkt bryter med grunnleggende norske rettsprinsipper. Sverige har da også vedtatt en ordning basert utelukkende på opt-in prinsippet.

Etter utkastets § 32-2 kan gruppesøksmål bare reises dersom flere rettssubjekter har krav eller forpliktelser "på samme eller vesentlig likt faktisk eller rettslig grunnlag ". Etter FNHs syn er dette vilkåret ikke tilstrekkelig avgrenset. FNH mener at det her må ligge en avgrensning mot de forhold som krever individuell behandling. I utvalgets kommentarer til bestemmelsen vises det til at kriteriene ligger nær opp til vilkårene for forening av saker etter dagens tvistemålslov § 68 nr 2. FNH mener det må gjelde langt mer avgrensede kriterier for et gruppesøksmål, enn for forening av flere individuelle søksmål etter dagens regler. Det vises for øvrig til det som er sagt ovenfor i punkt 2.1. om individuell prøving i erstatningsretten.

Videre bør det etter FNHs syn, på bakgrunn av de antatte negative konsekvenser adgang til gruppesøksmål kan ha for saksøkte, vurderes tatt inn som et vilkår at gruppesøksmål ikke vil innebære vesentlig ulempe for saksøkte.

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

Arne Skauge
Adm. direktør                                                                                         Dagny Raa                                                                                                              Kontorsjef