Justisdepartementet                                                               
Domstolavdelingen
Postboks 8005                                                                       
0030 OSLO                                                                            
                                                                                                        
Dato: 20.08.02
Deres ref: 01/2075 C-JTJ
Vår ref: Sparebankfor: 200100092 SLL
FNH: 2002/000454 BEH

 
Høring / endringer i tinglysingsregelverket

Vi viser til departementets høringsutsendelse datert 07.05.02, mottatt av oss 21.05.02, og til senere kontakt m.h.t. høringsfristen.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen har følgende kommentarer til høringsnotatet. En del spørsmål som har helt perifer betydning for bankene kommenteres ikke, uten at det skal oppfattes slik at vi støtter disse forslagene.

I.1 Papirkvalitet i gjenpartsdokumenter
Etter vårt skjønn bør ordlyden i tinglysingsforskriften § 6 første ledd beholdes, men i merknadene bør en gå bort fra kravet om klutepapir. Det finnes i dag også andre typer papir med meget lang holdbarhet. Selv om kontrollen med at kravet etterleves vil være vanskelig, bør en likevel holde fast på spesifikasjonen om minst 60 års holdbarhet. - Vi tilføyer at det neppe vil neppe være enkelt for tinglysingkontorene å få et inntrykk av om det enkelte dokument er egnet til oppbevaring i arkiv over lang tid, slik departementet legger til grunn.

I.2 Hjemmel for historisk database for Løsøreregisteret
Vi er enige i forslaget om å etablere slik hjemmel.

I.3 Sletting av pantobligasjoner utstedt av offentlige banker
Etter vårt skjønn bør utgangspunktet være at offentlige banker skal være underlagt samme bestemmelser som de private. Det gjelder også med hensyn til framgangsmåte ved sletting av pantedokumenter. Vi støtter departementets antydning om at særforskriften 05.09.1963 oppheves.

I.4 Hjemmel for å motta betaling for utskrifter
Vi støtter forslaget om korrigering, slik at det framgår at det er Norsk Eiendomsinformasjon AS og ikke Tinglysingsdata AS som har rett til å motta betaling for utskrifter fra tinglysingsregistrene. Bestemmelsen kan antagelig best flyttes over til rettsgebyrforskriften,

I.5 Nytt felt i skjøter for kjøpekontraktens underskrift
Kommenteres ikke.

I.6 Diverse endringer i tinglysingsforskriften § 21
Vi støtter Løsøreregisterets forslag om at pant i driftstilbehør etter panteloven § 3-4 føyes til i oppregningen av hvilke dokumenttyper som kredittopplysningsforetakenes abonnement vil omfatte. Det er en naturlig konsekvens av at tinglysing av driftstilbehør etter 01.07.2001 skjer i Løsøreregisteret.

Vi er også enige i Løsøreregisterets forslag om at kredittopplysningsforetakenes abonnement som nevnt også skal omfatte leasing etter panteloven § 3-14 og salgspant etter panteloven
§ 3-22. Både for næringsdrivende som søker kredittopplysninger, og for samfunnet som helhet, har det stor verdi at kreditt ikke ytes til dem som ikke er kredittverdige. Kreditt-opplysningene bør derfor bygge på mest mulig fullstendig grunnlag. - Vi kan ikke se tilstrekkelig grunn til å sondre mellom privatpersoner og næringsdrivende, jfr. at slikt abonnement også vil omfatte gjeldsforhandlinger og gjeldsordninger for privatpersoner etter bokstav f.

Vi er enige med Løsøreregisteret i at det ikke er noen grunn til å regulere hyppigheten av slike utskrifter i forskrift - det bør vurderes løpende av Løsøreregisteret i samsvar med markedets behov.

I.7 Opplysning om tomteverdi i festekontrakter
I og med at tomtefesteloven § 5 krever at tomteverdien skal opplyses i festeavtalen, er vi selvsagt enige i at blankettforskriften må hjemle en slik rubrikk.

I.8 Selvstendige pantedokumenter / uttrykkelig angivelse av dokumentets art
Etter endringen i blankettforskriften som trådte i kraft 01.10.01, ble skylderklæringen tatt ut av pantedokumentene, og pantobligasjonen gikk ut av bruk etter utløpet av overgangstiden 01.07.02. Det var en endring som ble støttet av oss - etter finansavtaleloven ville det alltid ligge et gjeldsbrev/kredittavtale i bunn, og skylderklæringen i pantedokumentet var derved både unødvendig og lett villedende.

Departementet har senere kommet på andre tanker m.h.t. denne omlegningen, og legger nå til grunn at de selvstendige pantedokumenter tinglysingsmessig må være ett av to: Pant-obligasjon eller skadesløsbrev. Vi viser til departementets brev til tinglysingskontorene 27.05.02.

Som det framgår av foreningenes fellesbrev til departementet 20.08.02 om denne saken, er vi grunnleggende uenig i denne todelingen. Etter omleggingen av blankettforskriften vil tinglysingsregelverket etter vårt beste skjønn hjemle i hvert fall en tredje variant: Rene pantedokumenter (for et bestemt beløp, men uten skylderkjennelse).

Dersom en går inn på departementets forslag om at tinglysingsrekvirenten selv må ta stilling til hvilken kategori dokumentet hører hjemme i, må avkryssingsalternativene være: "Pantobligasjon", "Skadesløsbrev" eller "Annet selvstendig pantedokument".

Subsidiært, dersom departementet mot formodning skulle holde fast på todelingen, kan vi ikke se noe egentlig behov for avkryssingsfeltene. Tinglysingskontoret må likevel kontrollere om avkryssingen er riktig, det vil spesielt si om en angivelig pantobligasjon inneholder skylderklæring. Ved en tredeling ser vi imidlertid et poeng, ved at en kan skille skades-løsbrevene fra de selvstendige pantedokumentene.

II.1 Stedfesting av rettigheter
I mange relasjoner vil det ha betydning at det av grunnboken ikke bare framgår at tredjemann har bestemte rettigheter på eiendommen (rett til å anlegge vei, vannledninger, garasje mv), men også hvor på eiendommen heftelsen ligger. For bankene vil dette bl.a. kunne ha betydning for verdivurderingen av eiendommen som pantobjekt.

Vi støtter derfor departementets forslag, også med hensyn til hvordan stedfestingen skal skje.

II.2. Utvidelse av blankettforskriften til å omfatte nye dokumenter
Vi ser de tinglysingsmessige fordelene ved å sette krav til utforming av leiekontrakter til tinglysing. Etter vårt skjønn bør imidlertid ikke kravene gå lengre enn behovet tilsier. Vi kan derfor ikke støtte et forslag om at hele leiekontraktens utforming reguleres av blankettforskriften. Behovene kan være svært ulike, og utformingen bør overlates til kontraktspartenes behov. Videre vil en alternativ løsning om utferdigelse av et eget tinglysingsekstrakt, der leiekontrakten bare følger med som et hjelpedokument, innebære en tyngre rutine for partene.

Vi foreslår derfor en tredje løsning: Blankettforskriften stiller krav bare om utforming av de innledende sentrale elementer, mens utformingen av det resterende av leiekontrakten overlates til partene.

Det samme bør gjelde med hensyn til regulering av utformingen av selvstendige dokumenter om servitutter. Videre bør det fortsatt være adgang til å ta servitutter inn som en del av skjøtedokumentet, motsatt departementets forslag. Det er en meget praktisk ordning, og vi kan ikke se at tinglysingsmessige hensyn i motsatt retning er tilstrekkelig sterke.

II.3 Behandling av fellesareal etter panteloven
Vi støtter departementets forslag om å endre tinglysningsforskriftens § 4 slik at rettsstiftelser i en ideell andel av en eiendom - som sendes til tinglysning sammen med dokumentet til en hovedeiendom - ikke tinglyses med mindre det opplyses om den ideelle andelen er tilbehør til hovedeiendommen. Det er vår grunnleggende holdning at tredjemenn, herunder långivere/panthavere, i størst mulig grad må kunne stole på at grunnboken til enhver tid gir et korrekt og fullstendig bilde av hvilke heftelser og rettigheter som ligger til en eiendom; herunder at eiendommen har tilhørende ideelle andeler i annen fast eiendom. Ved å etablere en teknisk tilknytning mellom hovedeiendommen og eventuelle tilhørende ideelle andeler, vil grunnbokens troverdighet øke og faren for prioritets- og hjemmelskonflikter reduseres.

II.4 Tinglysing av forvaltningsanvarlig i tillegg til hjemmelshaver, for Statens eiendommer
Vi er enige at det vil være klargjørende i mange sammenhenger at det framgår av grunnboken hvilket statlig organ som har forvaltningsansvaret for en eiendom eid av Staten. Vi støtter departementets forslag i pkt 4.4.

II.5 Registrering av rettighetshavers fødsels- eller organisasjonsnummer
Vi er enige at dokumenter som tinglyses entydig bør identifisere rettighetshavere, og at slik identifisering best skjer ved fødsels- eller organisasjonsnummer. - Med hensyn til analysen av feilskrevet navn i Grunnboken, må en imidlertid være oppmerksom på at navn også kan være skrevet feil i folkeregisteret. Blant annet har folkeregisteret begrensete muligheter til å registrere samiske tegn, til å registrere aksenter mv. I den grad de samme datatekniske begrensninger ligger i Grunnboken, vil feil kunne oppstå ved valg av "forenkling" når vedkommende etat registrerer navnet.

Vi er også enige i at det ikke bør stilles krav om dokumentasjon av rettighetshavers fødsels- eller organisasjonsnummer.

II.6 Krav om spesifisering av dokumenters varighet
Et pantedokument hvor det underliggende gjeldsansvar er nedbetalt, vil ofte benyttes til sikring av ny gjeld. Det er derfor mest sannsynlig at bankene, som er de største tinglysings-rekvirenter av pantedokumenter, vil fylle ut en eventuell ny rubrikk om panterettens varighet med 30 år, jfr tinglysingsloven § 28. Da er lite vunnet ved en slik ny rubrikk. Til dette kommer at det både for brukerne, og for tinglysingskontorene, er en klar fordel at pante-dokumentene kan holdes innenfor rammen av ett ark (to sider). Det kan bli vanskelig, om en skal få plass til nye rubrikker.

Vi frarår derfor forslaget om ny rubrikk for panterettens varighet. Subsidiært bør en slik rubrikk gjøres frivillig, det vil si at rubrikken helt kan utelates for de brukere som antar at de vil ha liten bruk for den.

III.1 Tiltak for å unngå registrering av samme dokument i flere registre
Kommenteres ikke.

III.2 Overføring av hjemmel ved uskifte
Kommenteres ikke

III.3 Krav om organisasjonsnummer for alle juridiske enheter
Vi støtter departementets forslag om at alle juridiske personer som skal registreres som hjemmelshaver eller rettighetshaver i Grunnboken, må identifiseres ved organisasjons-nummer.

På s. 43 i høringsnotatet legger departementet til grunn at det derved blir nødvendig også med en endring i enhetsregisterforskriften 09.02.1995, slik at alle juridiske personer gis mulighet til å registrere seg. Så vidt vi kan se er hjemmelen allerede på plass: Etter forskriften § 8 første ledd vil enhetstyper som nevnt i enhetsregisterloven § 4 første ledd (det vil bl. a. si selskaper, foreninger .. og andre juridiske personer, vår tilføyelse) og som ikke har registreringsplikt, likevel ha registreringsrett.

Departementets forslag om registrering av organisasjonsnummer til hjemmels- og rettighetshavere i Grunnboken, har samme bakgrunn som et forslag som FNH har sendt Kredittilsynet 13.02.02, om at det innføres registreringsplikt i offentlig register for alle juridiske personer som betingelse for å få etablert forretningsforhold med finansinstitusjon.

Formålet er å få organisasjonsnummer inn på flest mulig juridisk person-kunder, jfr legitimasjons- og hvitvaskingsforskriften 07.02.94 § 3 og Skattedirektoratets krav til den årlige innrapportering av kundekonti, i stedet for konstruerte kundenummer.

Det vil likevel være en grense nedad for hva som er en juridisk person. For eksempel vil en syklubb av fire-fem gamle klassevenninner neppe kunne kalles for en juridisk person, og klubbkassen på et par tusen kroner må heller sees på som et sameie. Denne type spørsmål vil nok sjeldnere oppstå når det gjelder hjemmelshavere til fast eiendom: Vi er enige med departementet i at en nedre grense er passert når en forening ønsker å erverve fast eiendom.

Vi er enige at kravet om organisasjonsnummer ikke bør omfatte rekvirent og prosessfullmektig.

III.4 Utskrifter fra Grunnboken
Vi er enige i forslaget om at utskrifter skrives ut på bestillingstidspunktet.

En slik endring innebærer at utskriften må presisere hvilket tidspunkt den er à jour pr. Vi heller helst i retning av at alle tinglysinger som er ført i Grunnboken pr det klokkeslett utskriften tas, er med i utskriften. Av hensyn til uprofesjonelle brukere er det da nødvendig at det legges ved en forklaring, om at andre tinglysinger dagbokført den dag som grunnbokføres når utskriften skjer, men som ennå ikke er grunnbokført, vil kunne få samme prioritet. Likevel vil en slik utskrift være mer fullstendig enn en som setter sluttstrek ved den siste dag som tinglysingskontoret har grunnbokført ferdig.

Vi støtter selvsagt forslaget om at utskrift skal kunne bestilles ved ethvert tinglysingskontor, selv om eiendommen ligger utenfor rettskretsen.

For profesjonelle brukere er det en klar fordel med etterskuddsvis betaling. Det bør være mulig å få samordnet betaling til én innkrever, som fordeler krediteringene til de rette tinglysingskontor.

Vi er enige i at grunnboksutskrift og pantattest kan slås sammen. Vi forutsetter at departementet følger opp signalet om at den nærmere utformingen av attesten vil skje i samråd med banknæringen og andre brukere.

For å holde kostnader og gebyrer nede, må en tilstrebe mest mulig rasjonelle rutiner. Vi er derfor enige i at attester som nevnt skrives på særskilt papir, men at bekreftelse utover dette unnlates. Bankene vil for egen del så godt som unntaksvis selv innhente grunnboksutskrifter.

Med vennlig hilsen

for FINANSNÆRINGENS                                                            for SPAREBANKFORENINGENS
SERVICEKONTOR                                                                     SERVICEKONTOR

Bjørn Eirik Hansen                                                                     Sven L'Abée-Lund
Kontorsjef                                                                                 Ass. direktør