Att.: Bjørn Andersen

Dato:         23.01.2003
Vår ref.:      2002/000727
                FJA/TH
Deres ref.:

Høringsuttalelse: Forslag til nye kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak - arbeidsdokument fra Europakommisjonen

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til brev fra Kredittilsynet 26.11.02 der det bes om eventuelle merknader til et arbeidsdokument fra Europakommisjonen om forslag til reviderte minstekrav til kapitaldekning for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

1. Generelt

FNH har notert at det i hovedsak er samsvar mellom Kommisjonens forslag og de retnings-linjer som Basel-komiteen har kommunisert ifm. gjennomføringen av3 (QIS 3). Dette er positivt fordi de aktuelle retningslinjene representerer viktige fremskritt i forhold til det forrige offisielle forslaget til retningslinjer fra Basel-komiteen. QuantitativeImpact Study

FNH har ikke hatt mulighet til å gå gjennom det omfattende utkastet fra Kommisjonen i detalj med sikte på å gi kommentarer. Vi finner det heller ikke hensiktsmessig, da mange detaljer i regelverket vil kunne bli endret direkte som følge av resultatene fra QIS 3. Vi vil derfor avvente de offisielle høringsdokumentene fra Basel-komiteen og Kommisjonen, som er ventet i mai og juni d.å. Våre kommentarer nedenfor fokuserer i lys av dette først og fremst på enkelte forhold som er viktige i EU/EØS-sammenheng, og som Kommisjonen har trukket spesielt frem i del 2 av oversendelsesdokumentet.

2. Reguleringsmetodikk

FNH støtter Kommisjonens forslag om å fastsette de nye minstekravene på to nivå: Hovedbestemmelsene om minstekrav til kapitaldekning i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak fastsettes i selve direktivteksten, mens de mer tekniske krav fastsettes i ulike vedlegg til direktivet. Vi støtter også at direktivet med vedlegg fastsettes av Rådet og Europaparlamentet første gang, men at endringer i vedleggene skal kunne foretas av Kommisjonen basert på en komitologi-prosedyre. Sistnevnte reguleringsmetodikk vil kunne styrke norske myndigheters innsyn i og innflytelse på utviklingen av regelverket. Norge er ikke representert i Rådet eller Europaparlamentet, men vil være representert eller ha innsyn i de fora rundt Kommisjonen, som vil forberede eventuelle utkast til endringer i de tekniske vedleggene.

FNH er videre opptatt av det tredje hensynet som Kommisjonen innledningsvis omtaler i avsnitt nr. 23 i oversendelsesdokumentet: ”And thirdly, there must be a structure and process to ensure appropriate supervisory consistency and convergence to avoid inter-jurisdictional competitive distortion and regulatory arbitrage.” Vi ser på denne omtalte prosessen som et svært viktig tredje nivå i den regelverksutforming EU nå gjennomfører, hvor direktivet representerer det første nivået og de tekniske vedleggene det andre nivået. De nye minstekravene til kapitaldekning i pilar 1 vil bli svært omfattende og langt mer komplisert enn dagens minstekrav. Uten en god oppfølging innen EU/EØS-området på dette tredje nivået, vil det kunne oppstå uheldige forskjeller i praktiseringen av regelverket mellom de enkelte land. Hensynet til finansiell stabilitet i EU/EØS-området, og like konkurransevilkår i det felles-europeiske markedet for finansielle tjenester, gjør det viktig å sikre konsistens i bruken av kapitaldekningsregelverket på tvers av landegrensene. Skal hensynene til finansiell stabilitet og like konkurransevilkår nås, må det for øvrig tas sikte på å lage et felles regelverk som anerkjennes som forsvarlig i alle jurisdiksjoner.

3. Tidsplan

Vi ser det som viktig at tempoet i arbeidet med det tredje direktivet om kapitaldekning (CAD 3) holdes oppe. Tidsplanen som er skissert i oversendelsesdokumentet fra Kommisjonen er stram i forhold til en gjennomføring av det nye regelverket i medlems­landenes lovgivning fra 31.12.2006. Det blir i lys av dette viktig at nasjonale regulerings- og tilsynsmyndigheter starter forberedelsene med å gjennomføre CAD 3-direktivet i nasjonal rett før det endelige direktivet ventelig foreligger høsten 2005.

FNH ser det videre som viktig at nasjonale myndigheter, i dialog med næringen, også på et så tidlig tidspunkt som mulig, kommuniserer hvilke konkrete minstekrav som vil bli stilt for å kunne benytte de mer avanserte metodene for beregning av kapitalkravet. Dette er viktig for at institusjonene skal kunne forberede seg til innføringen av de nye kravene på et tidlig tidspunkt.

4. Nasjonal diskresjon i gjennomføring og praktisering av regelverket

Kommisjonen har i forslaget lagt opp til bruk av nasjonal diskresjon ift. nasjonale regulerings- og tilsynsmyndigheters mulighet til å fastsette lempeligere kapitalkrav enn hovedreglen på alle de områder som Basel-komiteen har foreslått. I tillegg åpner Kommisjonen for noe ytterligere bruk av nasjonal diskresjon. FNH finner at den store bruken av nasjonal diskresjon i de nye minstekravene er uheldig av hensyn til mulighetene for institusjoner til å konkurrere på like vilkår i det indre marked for finansielle tjenester.

Den kapitaldekningsmessige regulering av ulike finansielle produkter og tjenester bør reguleres mest mulig likt på tvers av landegrenser for å sikre en effektiv konkurranse i fellesmarkedet. Antallet områder med nasjonal diskresjon i CAD 3 under pilar 1 alene, vil gjøre regelverket lite gjennomsiktig og mer komplekst enn nødvendig. Vi ønsker at Kommisjonen går nøye gjennom de foreslåtte områdene for nasjonal diskresjon med sikte på å redusere antallet. På de områder der det beholdes åpning for nasjonal diskresjon, bør det utvikles mest mulig enhetlig tilsynspraksis i EU/EØS-området, gjennom nivå tre i den nye reguleringsmetodikken på finansområdet (harmonisering av tilsynspraksis).

5. Anvendelsesområde 

FNH støtter at det videreføres et likt regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak under CAD 3. Eventuelle lempninger i kapitalkravene for operasjonell risiko knyttet til visse investeringstjenester, bør gjennomføres likt for begge kategorier av institusjoner.Finansbedrifter som opererer innen fellesmarkedet for investeringstjenester bør stå overfor de samme minstekrav uavhengig av organisering som kredittinstitusjon eller verdipapir-foretak. I mange norske finanskonsern drives investeringstjenester i dag som en integrert del av bankvirksomheten. 

6. Minstekrav til ansvarlig kapital (pilar 1)

6.1 Overgang fra standardmetoden for kredittrisiko til bruk av intern rating

FNH støtter forslaget fra Kommisjonen som legger til rette for at institusjonene kan forta en gradvis ”utrulling” av intern rating-metodene for kredittrisiko i forskjellige porteføljer. Vi støtter også at standardmetoden skal kunne benyttes permanent for mindre kreditt­porteføljer (basert størrelse eller antall eksponeringer) i kombinasjon med intern rating-metodene.

Vi ser det som hensiktsmessig at det i en overgangsperiode åpnes for bruk av kortere dataserier enn 5 år for estimering av misligholdssannsynlighet for eksponeringer på foretak, stat, institusjoner, og for estimering av alle risiko karakteristika for personkunde­eksponeringer, under metodene for intern rating av kredittrisiko. Det vil ikke nødvendigvis være lengden på den enkelte tidsserie som vil være avgjørende for om nivået på kreditt­risiko som legges til grunn for den enkelte eksponering er fornuftig. Endringer i definisjonen av ulike porteføljer pga. regelverket, kan f.eks. medføre at institusjoner må starte nye justerte tidsserier, samtidig som de har lengre tidsserier som i hovedsak er relevante. Vi støtter også den foreslåtte overgangsordningen knyttet til antall år institusjonen må ha benyttet systemet for intern rating, før godkjenning kan gis. En parallell rapportering etter standardmetoden og intern rating kan bidra til å redusere eventuelle farer med lempninger i regelverket i en overgangsperiode.

6.2 Lån med pant i fast eiendom

FNH støtter prinsippet om størst mulig konsistens mellom standardmetoden og intern rating-metodene for eksponeringer sikret med pant i fast eiendom. Det bør videre legges opp til at det vil eksistere insentiver i regelverket for overgang fra standardmetoden til intern rating for banker med betydelig eksponeringer sikret med pant i bolig og næringseiendom. Det er videre viktig av hensyn til konkurransen i det indre marked at det etableres en felles forståelse for en EU/EØS-spesifikk ”carve out” for sikkerhet i form av pant i næringseiendom av særlig god kvalitet, både under standardmetoden og den grunnleggende metoden for intern rating. Det er vår oppfatning at de fleste EU/EØS-land, inkludert Norge, har velutviklede markeder for næringseiendom, derrisikoen knyttet til den avgrensede type lån med pant i næringseiendom som kan vektes 50 % i beregnings­grunnlaget iht. Direktiv 2000/12/EC, er lav i forhold til lån med pant i næringseiendom mer generelt. Det er, som tidligere nevnt, viktig at det foreslåtte regelverket anerkjennes som forsvarlig av regulerings- og tilsynsmyndighetene i alle EU/EØS-land. Dette gjelder også i forhold til eventuelle ”carve outs” i forhold til Basel-komiteens retningslinjer. 

6.3 Pantesikrede obligasjoner utstedt av kredittforetak (”mortgage bonds”)

FNH imøteser Kommisjonens arbeid med sikte på å videreføre lave kapitaldekningskrav under standardmetoden og intern rating-metoden for posisjoner i pantesikrede obligasjoner utstedt av kredittinstitusjoner, dvs. slike obligasjoner som oppfyller kvalitetskravene i artikkel 22 (4) i UCITS-direktivet. En videreføring av lave kapitalkrav for denne type obligasjoner er riktig ut fra ønsket om å tilpasse regelverket til europeiske forhold, samtidig som det kan forsvares ut fra ønsket om å gjøre regelverket risikofølsomt.

6.4 Operasjonell risiko – risikoreduksjon gjennom forsikring

FNH finner det positivt at Kommisjonen undersøker muligheten for å ta hensyn til forsikring i de to enklere metodene for beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko. De fleste kredittinstitusjoner og verdipapirforetak vil benytte de enklere metodene for operasjonell risiko i lengre tid etter innføringen av regelverket. Selv en begrenset anerkjennelse av den risikoreduserende effekten forsikringsdekning har i forhold til operasjonell risiko, vil være positiv. Det vil øke bevisstheten rundt denne måte å avdekke operasjonell risiko på og bidra til at regelverket under disse enkle metodene, til en viss grad blir følsomt i forhold til åpenbare risikoreduserende tiltak.

7. Markedsdisiplin – pilar 3

FNHer opptatt av at det også innenfor denne delen av regelverket utvikles et nært og forpliktende tilsynsmessig samarbeid innenfor EU/EØS-området. Dette er viktig for å sikre at informasjon om eksponeringer og beregningsgrunnlag hos ulike institusjoner innen det indre marked, kan sammenlignes på tvers av landegrenser. Slikt samarbeid er også viktig for utvikling av en mest mulig lik anvendelse av kravene til offentliggjøring av informasjon, herunder hvilken informasjon som kan unntas offentlig­gjøring, jf. spesielt utkast til artikkel 137 (1) om unntak for informasjon som den enkelte institusjon skal anses å ha spesiell eierrett til (”proprietary information”) og konfidensiell informasjon.  

8. Store engasjementer

Kommisjonen skriver i oversendelsesdokumentet at den vil foreslå endringer i direktiv-bestemmelsene om store engasjementer for å sikre nødvendig konsistens mellom disse og kapitaldeknings­bestemmelsene. Forslaget vil først bli fremmet i hørings­dokumentet sommeren 2003. FNH støtter at det blir gjort et slikt arbeid. Vi ber om at de nye retnings­linjene for anerkjennelse av risikoreduserende tiltak i kapitaldekningssammenheng, så lang det er mulig, gis anvendelse også for store engasjementer. Konsistens mellom kapitaldekningsregelverket og regelverket for store engasjementer vil bidra til å gjøre det samlede soliditetsregelverket mer oversiktlig og gjøre system- og rapporteringsarbeid i institusjonene noe mindre komplisert.

9. Avsluttende kommentar

FNH ønsker å delta på møtet som Kredittilsynet har invitert til den 3. februar 2003 for å utdype våre synspunkter på forslaget.

Vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans- og juridisk avdeling

Tor A. Hvidsten
Underdirektør