Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo

Dato: 05.03.03 
Deres ref.:   02/05236 ES TMØ/bj
Vår ref.:    2003/00032 
                FJA/TAH

Høringsuttalelse - NOU 2002: 4 Ny straffelov

Straffelovkommisjonens utredningen NOU 2002: 4 Ny straffelov ble sendt på høring ved Justisdepartementets brev 14.06.2002. Saken ble dog først registrert innkommet i FNHmedio januar. Den norske Bankforening og Norges Forsikringsforbund står riktignok oppført som høringsinstanser, men disse ble som kjent ble slått sammen til Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) med virkning fra 01.01.2000. (Vi legger til grunn at departementet vil rette opp dette i sine høringslister.)  

FNH har på denne bakgrunn ikke fått anledning til en bred organisasjonsmessig behandling av utredningen, og vi har i denne omgang måttet begrense oss til å kommentere noen få utvalgte temaer av betyning for finansnæringen.

Kapittel 20 – Vern av den offentlige ro og orden

§§ 20-11 og 20-12Sabotasje mot infrastrukturen og avtale om dette 
Disse to bestemmelsene foreslås å i hovedsak å være en videreføring av gjeldende rett. Av utredningens kapittel 9.6 fremgår det at det bør komme klarere frem at den skal omfatte for eksempel ødeleggelse av elektroniske systemer som benyttes i betalingsformidlingen.

FNH støtter Straffelovkommisjonen på dette punkt.

Kapittel 21 – Generelle bestemmelser til forebygging av andre straffbare handlinger

§§ 21-9 til 21-12 Heleri og hvitvasking
Kommisjonen legger til grunn at anvendelsesområdet for den framtidige heleribestemmelsen i all hovedsak vil være det samme som i dagens heleribestemmelse i straffeloven § 317. Kommisjonens leder, Einar Høgetveit, tilføyer at etter gjeldende rett ansees det ikke straffbart for en lovbryter å foreta handlinger for å sikre utbyttet for seg selv. Det uttales at i det forbindelse med en ny straffelov bør vurderes om det bør gjøres straffbart å hvitvaske utbytte av egne straffbare handlinger, i hvert fall i de tilfellene hvor det ikke er mulig å straffe vedkommende for primærovertredelsen. Høgetveit viser bl.a. til at det innenfor FATF hvor 29 stater (blant annet G7-landene og alle EU-landene) deltar, er det nå bare 5 stater som ikke har kriminalisert hvitvasking av utbytte fra egne straffbare handlinger, såkalt «self-laundering».

FNH er enig med Kommisjonens leder om at dette forholdet bør vurderes nærmere i forbindelse med en ny heleribestemmelse (utbytteheleri). 

Kapittel 23 – Vern av informasjon og informasjonsutveksling

I utredningens avsnitt 9.9 foreslås det tatt inn et nytt kapittel som avviker fra straffelovens nåværende kapittelinndeling. Det er særlig utviklingen mht ny kommunikasjons- og datateknologi som tilsier at straffebud relatert mot informasjonsrelaterte overtredelser blir samlet i ett kapittel, jf også forslaget til nytt til kapittel 20 om elektroniske system for betalingsformidling.

FNH støtter Straffelovkommisjonens forslag om å samle straffebud for vern av informasjon og informasjonsutveksling i et eget kapittel.

Kapittel 30 – Tyveri, underslag, ran, utpressing mv.

§§ 30-1 til 30-6 Tyveri, naskeri, underslag
I §§ 30-1-30-6 foreslås det bestemmelser om tyveri (vanlig, grovt og lite (naskeri)) og underslag (vanlig, grovt og lite). Kommisjonen mener bl.a. at det i § 30-4 om underslag utrykkelig bør fremgå at uberettiget overføring fra en konto som gjerningsmannen har disposisjonsrett til, rammes av bestemmelsen.

FNH støtter en slik presisering i § 30-4.

§§ 30-8 til 30-11 Ran og utpressing
Her foreslås det bestemmelser om ran (vanlig og grovt) og utpressing (vanlig og grov). Kommisjonen foreslår at det for den alvorligste overtredelse i dette kapitlet, grovt ran med døden eller betydelig skade på legeme til følge (§ 30-8), settes en strafferamme på fengsel inntil 21 år. 

FNH støtter en slik strafferamme for den alvorligste overtredelsen i § 30-8 (grovt ran).

Kapittel 31 – Vern av tilliten til dokumenter og penger

I kapittel 31 foreslår Kommisjonen å samle bestemmelsene rettet mot pengefalsk, dokumentfalsk og overtredelser som tradisjonelt har vært sett i sammenheng med dokumentfalsk. Det fremgår av utredningen kapittel 9.17 at Kommisjonen har vurdert behovet for nye bestemmelser rettet mot forfalskning av andre betalingsmidler enn kontanter, så som bank-, betalings-, og kredittkort, giroblanketter og lignende, men foreslår ingen slike bestemmelser.

FNH mener prinsipalt at det er behov for slike særskilte straffebud for effektivt å kunnemotvirke forfalskning av nye betalingsinstrumenter og elektroniske betalingssystemer, men viser samtidig til at kommisjonen legger til grunn at forfalskning av bank-, betalings-, og kredittkort og giroblanketter mv samt elektroniske betalingssystemer allerede vil kunne straffes som dokumentfalsk og eventuelt bedrageri dersom betalingsinstrumentet benyttes.            

Kapittel 32 - Bedrageri, skattesvik og annen økonomisk uredelighet

§§ 32-7 og 32-8 Forsikringsbedrageri (vanlig og grovt)
Straffelovkommisjonen foreslår i §§ 32-7 og 32-8 egne bestemmelser om forsikringsbedrageri.Bestemmelsene svarer imidlertid i hovedsak til strl § 272 om bedrageri, likevel slik at de grove overtredelsene foreslås skilt ut i en egen bestemmelse (§ 32-8). Kingen endringer i gjeldende rettstilstand. ommisjonen foreslår å justere strafferammene etter nåværende § 272 (forsikringssvindel) slik at mindre grove forbrytelser gis noe lavere strafferamme, mens grovere forbrytelser gis en høyere strafferamme. For øvrig foreslår Kommisjonen

FNH er enig i forslaget til omlegging av strafferammene, men har kommenterer til utformingen av gjeldende straffebud.

Nåværende § 272 rammer etter vår oppfatning også den som gir uriktige opplysninger i forbindelse med oppgjøret av en livsforsikring, f.eks. ved å gi gale inntektsopplysninger, unnlate å opplyse om andre forsikringsutbetalinger osv. Formuleringen i bestemmelsens annet ledd nr. 2 om "skadeoppgave som står i påtakelig misforhold til skaden" retter seg imidlertid etter sin ordlyd bare mot skadeforsikring. For å klargjøre at straffebudet også omfatter livsforsikring forslår vi at annet ledd nr. 1 endres på følgende måte:

"1) den som ved avslutningen eller oppgjøret av en forsikringsavtale fortier eller gir utriktig opplysning om omstendigheter som han kjenner til å må innse er av betydning for forsikringsgiveren."

For skadeforsikring antar vi at dette ikke innebærer noen vesentlig utvidelse av hva som rammes av bestemmelsen fordi den alt praktiske svindel skjer i forbindelse med skadeoppgaven. For livsforsikring innebærer endringen en presisering av at det også er straffbart å gi uriktige opplysninger ved oppgjøret utover simulasjonstilfellene som rammes av bestemmelsens første ledd.

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Finans og juridisk avdeling

Tore A. Hauglie
Avdelingsdirektør