Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo
Deres ref. Deres brev Vår ref. Dato
01/996 FM HD 13.12.2002 2002/00752 26.03.2003
Høringsuttalelse – NOU 2002: 20 Ny bokføringslov
Det vises til Finansdepartementets brev av 13.12.02 hvor det bes om merknader til bokføringsutvalgets utredning med forslag til ny lov og forskrift om bokføring. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen i Norge ønsker å avgi en felles høringsuttalelse til forslaget.
1. Generelle kommentarer
Utvalget foreslår at det utarbeides en separat lov for registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger, som skal erstatte kapittel 2 i gjeldende regnskapslov. I tillegg til utkast til lovbestemmelser fremmer utvalget også forslag til forskrifter. Vi stiller oss positive til at bokføringsreglene samles i en egen bokføringslov.
I forhold til regnskapsloven kapittel 2 innebærer utvalgets forslag flere forenklinger.
Vi anser det som hensiktsmessig at enkelte av kravene i gjeldende regnskapslov ikke er videreført i det nye lovforslaget. Blant annet støtter vi at avtaler ikke vil være omfattet av registreringsplikten og at det ikke vil være krav om gjengivelse av elektronisk registrerte opplysninger i standard dataformat.
2. Gjensidig henvisning ved korreksjoner
Utkast til bokføringslov § 9 Retting av bokførte opplysninger lyder som følger:
”Bokførte opplysninger skal ikke endres eller slettes etter at fristene som nevnt i § 7 annet ledd er utløpt. Etter disse fristene skal retting skje med ny, dokumentert postering. Slike korreksjoner skal skje ved at den opprinnelige posteringen i sin helhet reverseres.”
Videre lyder utkast til bokføringsforskrift § 4-12 Dokumentasjon av andre regnskapsmessige disposisjoner som følger:
”Dokumentasjon av andre regnskapsmessige disposisjoner skal vise årsaken til at disposisjonen gjennomføres og bokføres. Når disposisjonen er en korreksjon av en bokført opplysning, skal det påføres en gjensidig referanse mellom den nye og den opprinnelige dokumentasjonen så langt det er praktisk mulig.”
I punkt 8.5.2 i utredningen er følgende uttalt:
”Utvalget kjenner til at det blant annet innen finansnæringen finnes enkelte automatiserte rutiner for korrigering hvor det ikke er praktisk mulig med gjensidig henvisning.”
Ovennevnte formulering gir ikke en dekkende beskrivelse av situasjonen i finansnæringen. Med mindre det foretas omfattende og kostbare omlegginger i gjeldende regnskapssystemer, vil det i de fleste tilfeller ikke være praktisk mulig for finansbedrifter å utarbeide gjensidig henvisning ved korreksjoner. For finansnæringen er det følgelig mer en hovedregel enn et unntak at det ikke vil være praktisk mulig med gjensidig henvisning. På denne bakgrunn legger vi til grunn at finansbedrifter kan unnlate å utarbeide gjensidig henvisning ved korreksjoner. For å unngå enhver tvil om dette bør imidlertid finansnæringen unntas fra kravet i forskriften § 4-12 annet punktum.
3. Oppbevaringssted
Utvalget foreslår en videreføring av gjeldende rett med generelt krav om oppbevaring av regnskapsmateriale i Norge. Videre foreslår utvalget at det åpnes for oppbevaring i utlandet for bokførte opplysninger i elektronisk form, når oppbevaringen skjer i regi av et foretak i samme konsern som den norske bokføringspliktige tilhører. Av kontrollhensyn foreslås dette som en dispensasjonsadgang. Utvalget foreslår en dispensasjonsadgang også for oppbevaring av dokumentasjon av bokførte opplysninger i utlandet.
Vi vurderer det som positivt at det foreslås å åpne for oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet. Dette vil kunne medføre vesentlige besparelser og forenklinger for de berørte foretak. Det er regnskapsmaterialets tilgjengelighet som vil være av betydning for kontrollmyndighetene og ikke den fysiske plasseringen av materialet. For de fleste finansbedrifter vil regnskapsmaterialets tilgjengelighet ikke påvirkes av om materialet oppbevares i Norge eller i utlandet. Vi mener derfor at norske finansbedrifter samt finansbedrifter fra EU/EØS-land som har etablert virksomhet i Norge bør unntas fra det generelle kravet om oppbevaring av regnskapsmateriale i Norge. Det bør i forhold til disse foretakene være tilstrekkelig å kreve at materialet skal være lett tilgjengelig i hele oppbevaringsperioden. Vi har ikke vurdert om et slikt unntak fra oppbevaringskravet i Norge bør gjøres gjeldende også for foretak innenfor andre næringer.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON SPAREBANKFORENINGEN I
NORGE
Alf A. Hageler Hans Halle
Direktør Avd.direktør