Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo
Dato: 05.12.2003
Vår ref.: 2003/372
NØA/HH
Deres ref.: 03/231 FM EDK
Høringsuttalelse – NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven
Det vises til Finansdepartementets brev av 17.09.03 hvor det bes om merknader til forslagene i Regnskapslovutvalgets utredning NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven. FNH har i høringsuttalelsen fulgt oppsettet som er angitt i skjemaet for utfylling av høringssvar som var vedlagt departementets høringsbrev. Det er kun de punkter i skjemaet som vi ønsker å kommentere som er tatt med i uttalelsen.
1. Generelle merknader
FNH stiller seg for en stor del positiv til utvalgets forslag. Vi finner imidlertid ikke å kunne slutte oss til flertallets oppfatning om at det ikke skal være anledning til å avlegge selskapsregnskap etter IAS-forordningens system. Etter vårt syn bør også selskapsregnskaper tillates avlagt etter full IAS/IFRS, slik at selskapsregnskapene i konsern til enhver tid kan avlegges etter identiske bestemmelser som konsernregnskapet. Vesentlig for vår vurdering i denne sammenheng er at det vil føre til merkostnader for foretak som inngår i konsern dersom det er forskjeller mellom konsernregnskap og selskapsregnskap. Eventuelle uønskede selskapsrettslige og skattemessige konsekvenser av de internasjonale regnskapsstandardene vil kunne unngås ved å foreta tilpasninger i selskaps- og skattelovgivningen slik det ble gjort ved den forrige endringen av regnskapsloven.
FNH støtter forslaget om å tilpasse regnskapsloven til IAS/IFRS således at regnskapsloven i utgangspunktet ikke skal hindre eller begrense adgangen til å anvende IAS/IFRS. En tilpasning av regnskapsloven til de internasjonale regnskapsstandardene vil særlig være av stor betydning dersom det ikke tillates å avlegge selskapsregnskap etter IAS-forordningens system, men også dersom det åpnes for å anvende full IAS/IFRS i selskapsregnskapene vil dette være viktig. Generelt mener vi at det norske regelverket på regnskapsområdet i størst mulig grad bør harmoniseres med internasjonale regler og at det ikke bør legges opp til særnorske løsninger. Etter at ny regnskapslov har trådt i kraft bør det følgelig slik vi ser det foretas en løpende tilpasning av norsk regnskapslovgivning til endringer i IAS/IFRS. Myndighetene vil her bli stilt overfor en krevende oppgave som vi forutsetter at det vil bli gitt høy prioritet å løse på en tilfredstillende måte.
Det er i forslaget lagt opp til større valgfrihet på en del områder. Dette bidrar til å svekke regnskapenes sammenlignbarhet, noe som er uheldig for finansbedrifter og andre kreditorer. Også de internasjonale standardene inneholder en rekke valgmuligheter og det er viktig at norske foretak gis de samme muligheter til å velge regnskapsmessige løsninger som foretak i andre land. Vi finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å ta til orde for mindre valgfrihet i regnskapsloven.
Av de områder hvor vi ikke kan slutte oss til utvalgets forslag, vil vi også nevne forslaget om å foreta ytterligere forenklinger for små foretak. FNH er enig i at regelverket bør åpne for forenklinger for små foretak, både når det gjelder vurderingsregler og notekrav. Vi synes imidlertid at man allerede etter gjeldende regler har gått for langt i å tillate forenklinger i regnskapene for små foretak. Spesielt er dette uheldig i forbindelse med kredittvurderinger. I tillegg mener vi at mye av den regnskapsinformasjon som små foretak kan unnlate å utarbeide vil være til stor nytte for de små foretakenes egen drift og innsikt i virksomheten.
FNH er enig i at endringer i regnskapsloven ikke bør påvirke beskatningen av den enkelte regnskapspliktige. Vi vil i likhet med utvalget peke på at det vil være nødvendig å følge opp den skattemessige effekt av endringer på regnskapsområdet for å unngå utilsiktede virkninger. FNH legger til grunn at departementet vil tillegge dette forholdet betydelig vekt i tiden fremover.
2. Norsk regnskapsregulering
Etter utvalgets forslag vil norsk regnskapsregulering fortsatt prinsipielt befinne seg på tre nivåer:
- regnskapslovens nivå,
- forskriftsnivået og
- nivået for regnskapsstandarder ved et standardsettende organ.
Utvalget mener at loven bør omfatte de regnskapsmessige hovedprinsipper og kravet om at regnskapsføringen skal være i overensstemmelse med god regnskapsskikk. Loven vil etter forslaget også få et fullmaktspreg ved at den vil inneholde hjemmel for departementet til å gi forskrifter.
Etter forslaget skal regnskapsloven tilpasses IAS/IFRS innen rammen av regnskapsdirektivene. Det er retningsgivende for utvalgets arbeid at regnskapsloven ikke skal være til hinder for å følge IAS/IFRS. Avvik fra dette utgangspunktet krever at tungtveiende grunner, blant annet av hensyn til sammenlignbarhet, taler for det.
Gjeldende ordning etter regnskapslovens system med forenklinger for små foretak mener utvalget bør videreføres. Utvalgets forslag innebærer at loven ikke vil være til hinder for at mindre foretak kan velge å følge de regnskapsløsninger som gjelder for større foretak. Slike valg må gjøres innen rammen av regnskapsloven, jf. særlige krav til god regnskapsskikk og ensartet og konsistent prinsippanvendelse. I tillegg må prinsippanvendelsen være systematisk.
Hensynet til en dynamisk tilpasning til endringer i internasjonale regnskapsstandarder, tilsier etter utvalgets oppfatning at standardsetting spiller en viktig rolle. Utvalget mener at IAS/IFRS bør være retningsgivende for utviklingen av norske regnskapsstandarder. Forenklinger og andre regnskapsløsninger bør vurderes ut fra kostnad/nytte vurderinger. Utvalget påpeker at hensynet til forenklinger fortsatt bør tillegges særlig vekt ved utviklingen av regnskapsstandarder for små foretak. Norske regnskapsstandarder skal ha sin rettslige forankring i kravet til god regnskapsskikk og at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde.
FNH støtter hovedtrekkene i utvalgets forslag til norsk regnskapsregulering. Vi er enig i at regnskapsloven fortsatt bør være en rammelov for å åpne for en rask tilpasning til endringer i IAS/IFRS. Loven bør videre kunne suppleres med bindende regnskapsregler i forskrift. Også ordningen med utfylling av regnskapsloven ved bruk av standarder anser vi som hensiktsmessig. Vi støtter utvalgets anbefaling om at norske regnskapsstandarder bør legge seg tettere opp til de internasjonale standardene, men med enkelte forenklede krav spesielt for noteopplysninger. FNH er som nevnt i foregående punkt enig i at regnskapsloven bør inneholde forenklede regler for små foretak. Imidlertid synes vi at man allerede i gjeldende regelverk har gått for langt i å tillate forenklinger for denne gruppen regnskapspliktige. Dette forholdet er behandlet i punkt 8 og 9 nedenfor.
3. Gjennomføring av EØS-regler som svarer til forordning nr. 1606/2002/EF om anvendelse av internasjonale regnskapsprinsipper (IAS-forordningen)
Børsnoterte foretak må utarbeide sitt konsernregnskapetter IAS/IFRS. Andre foretak vil etter forslaget få adgang til bruk av IAS/IFRS i sitt konsernregnskap. Foretak som avlegger konsernregnskap etter IAS/IFRS vil ikke være bundet av reglene i regnskapsloven som gjelder årsregnskapet. Norske myndigheter vil ikke kunne stille særskilte krav til innholdet av konsernregnskapet for denne gruppen regnskapspliktige. Andre regler, særlig reglene om årsberetning, innsendingsplikt og visse noteopplysninger, blant annet om ytelser til ledende personer, vil etter forslaget fortsatt gjelde for disse konsernregnskapene.
Utvalgets flertall foreslår at det ikke skal være anledning til å avlegge selskapsregnskapetter full IAS/IFRS. Flertallet mener at hensynet til påvirking på utbytte og andre selskapsrettslige forhold gjør at bruk av nye IAS/IFRS i selskapsregnskapet må vurderes for hver enkelte standard. IAS/IFRS vil imidlertid også kunne brukes i selskapsregnskapet i den utstrekning standardene er i samsvar med regnskapsloven. Regnskapsloven er foreslått tilpasset slik at det skal være mulig å avgi selskapsregnskapet tilnærmet i samsvar med IAS/IFRS.
FNH mener at også selskapsregnskaper bør tillates avlagt etter IAS-forordningens system, slik at selskapsregnskapene i konsern til enhver tid kan avlegges etter identiske bestemmelser som konsernregnskapet. Vi er i og for seg enig i at det vil være vanskelig å overskue selskapsrettsligeog skattemessigekonsekvenser ved å innføre nye vurderingsprinsipper som er fastsatt av et internasjonalt organ og at dette isolert sett kan tilsi at det bør være anledning for norske myndigheter til å gjøre enkelte tilpasninger i regnskapsrapporteringen etter norsk regelverk for å unngå uønskede selskapsrettslige og skattemessige virkninger. Ulempene for foretak som inngår i konsern ved at det er forskjeller mellom konsernregnskap og selskapsregnskap bør imidlertid være utslagsgivende i denne sammenheng. Eventuelle uønskede selskapsrettslige og skattemessige konsekvenser av de internasjonale regnskapsstandardene vil dessuten kunne unngås ved å foreta tilpasninger i selskaps- og skattelovgivningen slik det ble gjort ved den forrige endringen av regnskapsloven.
Det foreslås i innstillingen at regnskapsloven skal fungere som en rammelov som skal gjøre det mulig å avgi selskapsregnskapet tilnærmet i samsvar med IAS/IFRS. Dette innebærer at loven eller forskriftene til loven må endres raskt når det kommer en IAS/IFRS-løsning som er i konflikt med lov eller forskrift. FNH legger til grunn at det vil bli gitt høy prioritet fra myndighetenes side å oppdatere regnskapsloven med forskrifter fortløpende slik at det norske regnskapsregelverket ikke skal være til hinder for å velge en IAS/IFRS-løsning. En tilpasning av regnskapsloven til de internasjonale regnskapsstandardene vil særlig være av stor betydning dersom det ikke vil være anledning til å avlegge selskapsregnskapene etter IAS-forordningens system, men også dersom det tillates å anvende full IAS/IFRS i selskapsregnskapene vil dette være viktig. Generelt mener vi at norske regnskapsregler i størst mulig grad bør harmoniseres med internasjonalt regnskapsregelverk.
4. Kontroll med finansiell rapportering – innføring av en håndhevingsordning
Det presiseres i fortalen til forordning nr. 1606/2002/EF om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder at medlemslandene må iverksette passende tiltak for å sikre at standardene overholdes. Utvalget går inn for at Kredittilsynet blir såkalt overordnet administrativ myndighet for den norske kontrollordningen, men er delt i spørsmålet om Kredittilsynet selv bør utføre kontrollen eller om denne oppgaven bør delegeres til Oslo Børs. Et flertall mener at Oslo Børs bør utføre kontrollen, mens et mindretall går inn for at Kredittilsynet også blir operativ kontrollinstans. Organiseringen av regnskapstilsyn i henhold til IAS-forordningen vil etterfølges av spørsmålet om plassering av prospektkontrollen. I henhold til EUs prospektdirektiv skal kontrollen av prospekter overføres til Kredittilsynet, men det åpnes for en videreføring av nasjonale avvikende ordninger i en periode på åtte år. Ordningen som sådan skal evalueres etter fem år.
FNH mener at børsnoterte foretaks regnskaper først og fremst må ses på som selskapenes viktigste informasjon tilmarkedet. Regnskapets funksjon som bærer av informasjon fra tilsynsobjekt til tilsynsmyndighet kommer i andre rekke. Markedets behov for regnskapsinformasjon tilsier at ansvaret for den praktiske gjennomføringen av kontrollen ikke legges til et organ som ligger for langt vekk fra markedet.
FNH er videre av den oppfatning at regnskapskontrollen bør ses i sammenheng med prospektkontrollen. Etter vårt syn bør prospektkontrollen forbli hos Oslo Børs. Vi vil i denne sammenheng blant annet vise til at børsens rolleforståelse og markedsnærhet gir de beste forutsetninger for rask og effektiv håndhevelse av prospektkontrollen. Det må antas at Kredittilsynet, som et rent forvaltningsorgan, neppe vil kunne bli i stand til å håndtere situasjonen like raskt og effektivt. Det er i forbindelse med prospektkontrollen at det oppstår en rekke meget vanskelige regnskapsspørsmål. Dette tilsier at disse miljøene samles. For å sikre kapitalmarkedets tillit, er det avgjørende at det ikke kan stilles spørsmål ved kontrollorganets uavhengighet i forhold til markedsaktørene. FNH mener at Oslo Børs har vist tilstrekkelig grad av uavhengighet til markedsdeltakerne, slik at det ikke er grunn til å trekke i tvil at kontrollen vil bli tilfredstillende ivaretatt.
Utvalget nevner et tredje alternativ for den praktiske gjennomføring av kontrollen som innebærer at Kredittilsynet utøver kontroll med regnskapspliktige under tilsyn, mens Oslo Børs viderefører og utvider den kontroll som følger av børsens oppfølging av de noterte selskapenes overholdelse av informasjonsplikten. FNH vurderer denne løsningen som lite ønskelig. Vi mener at finansnæringen bør underlegges tilsvarende rammevilkår som det øvrige næringsliv også når det gjelder regnskapskontroll.
FNH vil på bakgrunn av ovennevnte anbefale at ansvaret for den praktiske gjennomføring av regnskapskontrollen legges til Oslo Børs.
Utvalgets flertall går inn for at Kredittilsynet blir klageinstansi forbindelse med de tiltak som vedtas i forbindelse med utøvelse av håndhevingsordningen. Det kan synes som om spørsmålet om utøvelse av klageinstans dersom mindretallets forslag skulle vinne frem, slik at Kredittilsynet selv skal utføre selve kontrollen, i liten grad har vært behandlet i lovutvalget. FNH mener at det sentrale i denne sammenheng vil være at det er uavhengighet mellom klageorganet og det organ som utfører kontrollen.
Uansett hvor ansvaret for gjennomføring av kontrollen plasseres, foreslår utvalget at det etableres et uavhengig rådgivende ekspertutvalg. Ekspertutvalget skal behandle alle regnskapsfaglige spørsmål hvor det kan være grunnlag for å rette kritikk mot regnskapsutarbeidelsen til et foretak. FNH vurderer det som viktig at det rådgivende ekspertutvalget gis et offentlig mandat. Videre finner vi grunn til å bemerke at finanssektoren i liten grad er representert i de regnskapsfaglige miljøene og at vi anser det som viktig at finansnæringen sikres representasjon i ekspertutvalget.
7. Alminnelige bestemmelser i regnskapsloven
Utvalgets flertall foreslår en forskriftsadgang for unntak fra kravet om norsk språk i årsberetningen. Når det gjelder regnskapsvaluta foreslår flertallet at det gis adgang til å velge funksjonell valuta som regnskapsvaluta også for selskapsregnskapet. FNH støtter begge disse forslagene.
8. Differensiering av regnskapsplikt (grenseverdier for små foretak mv.)
8.1 Grenseverdier for små foretak
Utvalget foreslår å oppregulere de beløpsmessige definisjonene for små foretak fra 40 til 60 millioner kroner i salgsinntekt og fra 20 til 30 millioner kroner i balansesum. FNH mener at størrelsesdefinisjonen av små foretak heller bør strammes inn, slik at færre foretak gis anledning til å benytte de forenklede regnskapsreglene for små foretak. De omfattende forenklingene bidrar i betydelig grad til å svekke kvaliteten på små foretaks regnskaper. Særlig i forbindelse med kredittvurderinger er dette uheldig. Vi er enig i at regelverket bør åpne for en forenklet regnskapsavleggelse for små foretak. Imidlertid synes vi at man i forslaget går for langt når det gjelder å foreslå forenklinger for denne gruppen regnskapspliktige. En innstramming av størrelsesdefinisjonen av små foretak vil kunne bidra til å redusere de uheldige konsekvenser som følger av det forenklede regnskapsregelverket for små foretak.
8.2 Unntak fra konsernregnskapsplikt for små foretak
Utvalgets flertall går inn for å videreføre gjeldende ordning med unntak fra konsernregnskapspliktfor små foretak. Flertallets forslag om oppjustering av grenseverdiene for små foretak vil følgelig få konsekvenser også når det gjelder antall morselskap som kan unnlate å utarbeide konsernregnskap.
FNH vil bemerke at det skaper store problemer for kredittgivere at små foretak ikke utarbeider konsernregnskap. Dette gjelder både i relasjon til balanse og resultatregnskap. I konsernforhold har kredittgivere ofte gjennomgående pant. Dette skaper behov for totaloversikt over eiendeler og gjeld i selskapene og mellomværende mellom selskapene. Kreditorer vil lett kunne miste oversikten, blant annet over mellomværende mellom de enkelte selskaper i konsernet, dersom det ikke utarbeides konsernregnskap. For å få oversikt over den samlede betjeningsevne er konsernresultatregnskapet viktig. Kreditorene har i denne forbindelse informasjonsbehov på linje med en investor. For øvrig vil informasjonen i konsernregnskapet også være nyttig for eierne.
Utarbeidelse av konsernregnskap vil kreve en del ressurser. FNH vil imidlertid her peke på at konsernregnskapet bare skal utarbeides en gang per år. Det kreves med andre ord ingen løpende systemer eller rutiner for å oppfylle konsernregnskapsplikten. På denne bakgrunn mener vi at unntaket fra konsernregnskapsplikt for små foretak er lite vel begrunnet. Dersom en eier av en liten bedrift velger å dele virksomheten opp i flere selskaper, bør eieren ta den regnskapsmessige konsekvensen av dette, og oppfylle konsernregnskapsplikten på lik linje med større foretak.
9. Regnskapsregler for små foretak (forenklinger)
9.1 Generelt (herunder vurdering av kostnad/nytte)
Formålet med forenklinger for små foretak er å redusere disse foretakenes utgifter til utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning. FNH deler oppfatningen om at små foretak ikke bør pålegges unødig ressursbruk på dette området. Utvalget viser til at ved en kostnad-/nyttevurdering må de kostnader som påløper og de ressurser som kreves ved utarbeidelse av årsregnskapet, vurderes opp mot nytteverdien av relevant regnskapsinformasjon til brukerne. FNH vil her understreke at både nytteverdien for regnskapsbrukerne, som i hovedsak er finansbedrifter og andre kreditorer, og de små foretakene må tas med i vurderingen. Videre må også samfunnsmessige gevinster hensyntas.
FNH vil peke på at i den grad finansbedrifter opplever at de ikke har tilgang til relevant og pålitelig regnskapsinformasjon vil de kunne velge å avstå fra å innvilge kreditt. En konsekvens av for omfattende forenklinger i kravene til regnskapsopplysninger fra små foretak er følgelig at finansbedriftene vil kunne redusere sine kreditteksponeringer mot disse foretakene. Dette kan bety at lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført. Samtidig må det påregnes at svak kvalitet på regnskapsinformasjonen fra små foretak vil føre til at det ytes kreditt til ulønnsomme investeringer. Begge konsekvenser vil være uheldige både ut fra et forretningsmessig og et samfunnsmessig synspunkt. Vi vil også nevne at mye av den informasjonen som de små foretakene i dag kan unnlate å gi er informasjon som de selv trenger for egen drift og innsikt i virksomheten.
Utvalget legger vekt på at forenklede regler i loven ikke er til hinder for at finansinstitusjonene selv kan kreve bestemt informasjon i forbindelse med kredittgivning, eller kan kreve at regnskapet avlegges etter reglene for øvrige foretak. Dette er i og for seg riktig. I tilfeller hvor informasjonen i de lovpålagte regnskapene er ufullstendig vil finansbedriftene søke å innhente relevante tilleggsopplysninger direkte fra foretakene. Finansnæringens erfaring er imidlertid at denne informasjonen ofte er vanskelig tilgjengelig og ikke kvalitetssikret slik revidert informasjon vil være. Den løsning utvalget nevner vil følgelig ikke være et fullgodt alternativ. Videre vil vi påpeke at i en sterk konkurranse mellom finansbedrifter kan reduserte krav om regnskapsopplysninger utenom det offisielle regnskapet lett bli en konkurranseparameter foretakene imellom. FNH vurderer dette som en uheldig virkning av regnskapslovens bestemmelser.
9.3 Forenklede noteopplysninger
Utvalgets flertall er av den oppfatning at det i forhold til små foretak bør gjøres så omfattende forenklinger i notekravene som mulig. Alle endringer og unntak som tillates i forhold til våre EØS-forpliktelser bør etter flertallets oppfatning foretas, med mindre det er av stor betydning for regnskapsbrukerne at kravene til noteopplysninger består.
FNH mener at enkelte av de gjeldende notekravene for små foretak bør beholdes selv om medlemsstatene ikke er forpliktet til å kreve opplysningene av slike foretak. FNH legger vekt på at regnskapsloven bør fastsette notekrav også for små foretak som må anses som et minimumfor et fullstendigfinansregnskapfor slike foretak. Vi anser at de gjeldende notekravene i regnskapsloven §§ 7-36 åttende ledd (sikkerhetsstillelse for foretak i samme konsern), 7-39 (anleggsmidler), 7-40 annet ledd (hvor stor del av gjelden som har sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler) og 7-42 annet og tredje ledd (opplysninger om aksjeeiere) er slike opplysninger. FNH er således uenig i flertallets forslag om å oppheve eller begrense spesifikasjoner i disse bestemmelsene.
Sikkerhetsstillelser og garantiforpliktelser
Etter § 7-36 åttende ledd skal det opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern. § 7-40 annet og tredje ledd inneholder også bestemmelser om krav til opplysninger om sikkerhetsstillelser og garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Utvalgets flertall anser det i seg selv som en forenkling at bestemmelser som knytter seg til det samme forhold slås sammen i en bestemmelse, og foreslår derfor at § 7-36 åttende ledd oppheves, og at kravet til opplysninger om sikkerhetsstillelse for forpliktelser i samme konsern skal omfattes av det generelle kravet til opplysninger om garantier og sikkerhetsstillelse i
§ 7-40. Det foreslås følgelig ikke å videreføre et krav om å spesifisere sikkerhet som er stilt overfor foretak i samme konsern. FNH mener at opplysningskravet i § 7-36 åttende ledd ikke bør oppheves.
Utvalgets flertall foreslår forenklede krav til spesifisering og opplysning om pantstillelser i
§ 7-40 annet ledd. Etter forslaget skal det opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges eiendeler som er stilt som pant eller lignende sikkerhet og balanseført verdi av de pantsatte eiendeler. Gjeldende § 7-40 annet ledd stiller krav om at det skal opplyses om hvor stor del av den regnskapspliktiges eiendeler som er sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, og balanseført verdi av de pantsatte eiendeler. FNH mener at § 7-40 annet ledd ikke bør endres.
Anleggsmidler
Utvalgets flertall foreslår forenklede opplysninger om anleggsmidlerfor små foretak i
§ 7-39 i samsvar med det som er tillatt etter fjerde direktiv.
Etter utvalgets forslag til ny § 7-39 skal bare inneværenderegnskapsårsbalanseførte lånekostnader knyttet til egentilvirkede anleggsmidler spesifiseres.
Bare for immaterielle eiendelerskal det opplyses om:
1. anskaffelseskost,
2. tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret,
3. samlede avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger, og
4. avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger i regnskapsåret
5. endring i avskrivningsplan.
Bare avskrivningsplan for goodwillog balanseførtegenutviklingsom er lenger enn 5 år skal opplyses og begrunnes.
FNH mener at gjeldende § 7-39 bør videreføres, men slik at fjerde ledd om forsknings- og utviklingsaktiviteter forenkles i samsvar med det som er foreslått for øvrige foretak.
Aksjeeiere
Utvalgets flertall foreslår å oppheve kravene i § 7-42 annet ledd om at aksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Flertallet foreslår også å oppheve § 7-42 tredje ledd om at det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.
FNH mener at § 7-42 annet og tredje ledd ikke bør oppheves. Vi mener at det heller bør innføres forenklede opplysningskrav om store aksjeeiere, slik at aksjeselskap skal opplyse om selskapets 10 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 5 prosent av aksjene bør kunne utelates.
9.4 Forenklede krav til årsberetningen
Utvalget har konkludert med at det i forhold til årsberetningen neppe er særlige hensyn som taler for å innføre et unntak for små foretak. Også i små foretak anser utvalget at det er av betydning for brukerne av årsregnskapet at det avgis en separat årsberetning på overordnet nivå. Utvalget mener at nytteverdien av å utarbeide en årsberetning også for små foretak som regel vil overstige kostnadene ved utarbeidelsen. Utvalget finner det i forhold til små foretak mer hensiktsmessig å foreta en konkret vurdering av rapporteringsplikten i tilknytning til enkeltbestemmelsene i loven § 3-3. Utvalgets flertall foreslår forenklede krav til årsberetningen for små foretak. Etter forslaget kan små foretak fortsatt begrense årsberetningen til konkret angitte opplysninger.
FNH deler utvalgets oppfatning om at små foretak bør utarbeide årsberetning. Et av formålene med årsberetningen er å supplere årsregnskapet som et utgangspunkt for å bedømme foretakets økonomiske verdi. Informasjonen i årsberetningen vil følgelig være nyttig for finansbedrifter og andre kreditorer. Dette gjelder uavhengig av foretakets størrelse. FNH mener i utgangspunktet at det bør stilles krav om at små foretak skal utarbeide en fullstendig årsberetning.Årsberetningen vil normalt være et kortfattet dokument. Det vil således ikke være byrdefullt for de små foretakene å utarbeide en fullstendig årsberetning.
Kravet i forslaget til § 3-3 tredje ledd, nr. 2 om at det skal gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet omfatter i dag ikke små foretak. Utvalget har imidlertid kommet til at en slik redegjørelse – når den er nødvendig – også bør omfatte små foretak fordi dette er sentral og viktig informasjon også for brukerne av små foretaks regnskaper. Dette er en vurdering FNH fullt ut støtter. Vi mener for øvrig at også kravet i forslaget til § 3-3 tredje ledd, nr. 4 om at det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges fremtidige utvikling bør gjøres gjeldende for små foretak. Det vises til at slike redegjørelser som nevnt i tredje ledd nr. 2 og nr. 4 vil være meget sentrale i en kredittvurderingsprosess og at noter til årsregnskapet ikke i tilstrekkelig grad vil fange opp forhold som det skal orienteres om etter disse bestemmelsene. Nytteverdien for kredittgiverne av at kravene om å redegjøre for årsregnskapet og fremtidige utsikter gjøres gjeldende for de små foretakene vil således være betydelig. Slik vi ser det er det imidlertid ikke hensynet til kreditorenes informasjonsbehov som er det mest sentrale i denne sammenheng, men at det vil innebære vesentlige fordeler for de små foretakene at styret må foreta en vurdering av og bli mer bevisst på de nevnte forhold. FNH har vanskelig for å se at styret kan utføre sine oppgaver uten å ha vurdert disse forholdene.
9.5 Unntak fra grunnleggende regnskapsprinsipper og adgang til å velge regnskapsmessig vurderingsprinsipp
9.5.1 Endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil
I henhold til § 4-3 annet ledd skal virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapitalen. Små foretak kan etter tredje ledd velge å resultatføre både virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap. Denne valgmuligheten er etter FNHs syn lite vel begrunnet og bør oppheves.
9.5.2 Vurderingsregler
FNH mener at små foretak i større grad bør pålegges å følge regnskapslovens hovedregler for verdivurdering. Vi deler utvalgets oppfatning om at det bør foreligge noen forenklinger for små foretak, og har derfor foretatt en prioritering av hvilke forenklede vurderingsregler som har de største negative konsekvenser for långivers beslutningsgrunnlag. FNH anser det som spesielt viktig at følgende forenklede vurderingsregler for små foretak blir opphevet:
- Små foretak kan unnlate å balanseføre forsikrede pensjonsforpliktelser
- Små foretak kan unnlate å balanseføre leieavtaler
- Små foretak kan velge å vurdere alle finansielle instrumenter og varebaserte kontrakter med finansielt oppgjør etter de generelle vurderingsreglene for omløpsmidler
Pensjonsforpliktelser
Fremtidige pensjonsforpliktelser skal etter hovedregelen balanseføres uavhengig av finansieringsmåte. Små foretak kan i henhold til regnskapsloven unnlate å balanseføre påløpte pensjonsforpliktelser for forsikrede (fondsbaserte) pensjonsordninger. Etter regnskapsloven skal følgelig små foretak balanseføre usikrede ordninger. Det følger imidlertid av NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak at de små foretakene også kan unnlate å balanseføre forpliktelser knyttet til AFP-ordninger. Denne standarden krever i likhet med regnskapsloven balanseføring av andre usikrede pensjonsordninger. Små foretak er videre unntatt fra kravet om at det skal opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser i noter til årsregnskapet.
I mange små foretak ligger det betydelige skjulte fremtidige pensjonsforpliktelser. Disse forpliktelsene vil ha stor betydning for foretakenes reelle stilling. Det vil derfor være svært vesentlig for finansbedrifter og andre kreditorer at de små foretakene gir korrekt informasjon om inngåtte pensjonsforpliktelser. Også for foretakene selv vil det være viktig å ha god oversikt over egne pensjonsforpliktelser. For finansbedriftene vil det sentrale være å ha tilgang til en god balansespesifikasjon. Slik spesifikasjon kan gis enten i balansen eller i noter til årsregnskapet. Innføring av krav om at små foretak skal opplyse om pensjonsforpliktelser i noter kan følgelig være et alternativ til å kreve balanseføring.
Leieavtaler
Hovedregelen når det gjelder leieavtaler er at eiendeler og forpliktelser skal balanseføres, mens avskrivninger og renter skal resultatføres. Små foretak er gitt anledning til å kostnadsføre leieavtaler løpende uavhengig av om de klassifiseres som en finansiering eller en leie.
Nytteverdien for kreditorene av at små foretak balansefører leieavtaler vil i første rekke være knyttet til at de vil få bedre oversikt over disse foretakenes totale driftsmidler, det vil si til balanserelaterte forhold. Dette er et meget viktig punkt for långivere. Det vises til at finansielle leieavtaler ofte kan være kostbare og således vil kunne binde opp betydelige kontantstrømmer.
Finansielle instrumenter
Utvalget foreslår at bestemmelsen om finansielle instrumenter i § 5-8 endres slik at også visse finansielle eiendeler utenfor handelsporteføljene skal vurderes til virkelig verdi, under forutsetning av at virkelig verdi kan måles pålitelig. Etter forslaget vil små foretak fortsatt kunne vurdere alle finansielle instrumenter og varebaserte kontrakter med finansielt oppgjør etter de generelle vurderingsreglene for omløpsmidler. FNH kan ikke se at det foreligger noen god begrunnelse for at små foretak skal ha valgfrihet på dette området. Vi mener at lovens hovedregel for verdivurdering av finansielle instrumenter og varederivater bør gjøres obligatorisk også for de små foretakene. Det vises til at bruk av virkelig verdi ved vurdering av finansielle eiendeler vil føre til økt oppmerksomhet omkring korrekt verdivurdering i de små foretakene og til at man unngår skjulte mindreverdier på balansen. I forbindelse med kredittvurderinger av mindre foretak vil nytten av at finansielle eiendeler er vurdert til virkelig verdi være betydelig, forutsatt at virkelig verdi kan måles pålitelig.
11. Formålsbestemmelse og angivelse av årsregnskapets brukergrupper
Utvalget foreslår at regnskapsloven gis en formålsbestemmelse der det understrekes at årsregnskap og årsberetning har mange brukergrupper, og at disse skal sikres relevant og pålitelig informasjon innenfor de grenser en kostnad/nytte vurdering setter. FNH vurderer en utvidelse av de grunnleggende prinsippene til også å omfatte brukergruppene og kvalitative krav som hensiktsmessig.
12. Grunnleggende regnskapsprinsipper
Utvalget foreslår at nåværende løsning videreføres, slik at grunnleggende prinsipper fremgår av regnskapsloven. FNH er enig i at grunnleggende regnskapsprinsipper bør lovfestes.
Utvalget går inn for at regnskapsloven § 4-6 om god regnskapsskikk omformuleres for å sikre at ”årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat under hensyn til god regnskapsskikk”. Begrunnelsen for endringen er å unngå at det skal være tvil om den norske implementeringen av fjerde selskapsdirektivs ”true and fair view”. FNH støtter at det innføres et selvstendig prinsipp om ”true and fair view” i regnskapsloven. Dette vil blant annet bidra til at regnskapspliktige ikke vil kunne unnlate å opplyse om skjulte forpliktelser og avtaler som ligger latent i virksomheten, og som for eksempel kan utløses ved en overdragelse av foretaket.
13. Generelle vurderingsregler
Utvalget har kommet til at finansielle instrumenter ikke bør omfattes av de generelle vurderingsreglene, men bør behandles samlet i en egen lovbestemmelse med tilhørende forskrifter. FNH støtter dette forslaget.
14. Vurdering av finansielle instrumenter og varederivater
Utvalget foreslår at bestemmelsen om finansielle instrumenter i § 5-8 endres slik at også visse finansielle eiendeler utenfor handelsporteføljen skal vurderes til virkelig verdi, under forutsetning av at virkelig verdi kan måles pålitelig. Enkelte finansielle eiendeler kan likevel ikke vurderes til virkelig verdi, herunder utlån og fordringer etablert av foretaket og som ikke inngår i handelsporteføljen. Finansiell gjeld skal vurderes til anskaffelseskost med unntak av gjeld som inngår i handelsporteføljen og derivater som er gjeld.
FNH støtter forslaget om i større grad å kreve bruk av virkelig verdi både i konsernregnskapet og selskapsregnskapet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at misbruk vil kunne skje i forbindelse med bruk av markedsverdier. På denne bakgrunn anser vi det som vesentlig at det i forslaget til ny § 5-8 er slått fast at markedsverdier kun kan benyttes når verdiene kan måles pålitelig.
15. Vurdering til vrikelig verdi av ikke-finansielle eiendeler
Utvalget foreslår å åpne opp for at investeringseiendommer og biologiske eiendeler (vil i Norge i første rekke gjelde havbruk og skogbruk) kan vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig. Utvalget mener at inntil det foreligger norske regnskapsstandarder på området bør det vektlegges at relevante internasjonale regnskapsstandarder følges fullt ut dersom adgangen til å vurdere til virkelig verdi benyttes.
FNH er enig i at investeringseiendommerbør tillates vurdert til virkelig verdi. Det vises til at dette i dag er gjeldende praksis for vurdering av eiendommer som eies av livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Vi mener i likhet med utvalget at bruk av virkelig verdi vil bedre reflektere foretakets økonomiske stilling, forutsatt at virkelig verdi kan måles på en pålitelig måte.
Når det gjelder vurdering av biologiske eiendelermener vi at regnskapsloven bør legge kostpristil grunn. Dersom virkelig verdi skal legges til grunn, bør dette gjelde alle foretak. Valgfrihet mellom kostpris og virkelig verdi vil bidra til å svekke sammenlignbarheten, noe vi anser som betenkelig særlig når det dreier seg om omløpsmidler/driftssyklus.
16. Vurdering av investering i tilknyttet selskap og datterselskap
Regnskapslovens vurderingsregler for investering i tilknyttet selskap og datterselskap foreslås endret slik at den regnskapspliktige i utgangspunktet fritt kan velge mellom egenkapitalmetoden og kostmetoden i selskapsregnskapet. Dette skal gjelde både for foretak som avlegger konsernregnskap og foretak som ikke avlegger konsernregnskap. Utvalget foreslår også at investeringer i tilknyttet selskap og datterselskap kan regnskapsføres til virkelig verdi, når dette er i samsvar med IAS/IFRS. Dette er aktuelt når slike investeringer er i midlertidig eie. Gjennomføring av forslaget innebærer at gjeldende IAS/IFRS og foreslåtte endringer fra IASB, kan følges innenfor regnskapsloven.
FNH støtter forslaget om at den regnskapspliktige fritt skal kunne velge mellom egenkapitalmetoden og kostmetoden i selskapsregnskapet ved vurdering av investering i tilknyttet selskap og datterselskap i tilfeller hvor det avlegges konsernregnskap.
Bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet gir i praksis et slags konsernregnskap. I motsetning til et vanlig konsernregnskap konsolideres imidlertid ikke datterselskaper fullt ut. Som nevnt i punkt 8.2 er nytteverdien for kreditorene av at det utarbeides konsernregnskap betydelig. Dette gjelder både i relasjon til balanse og resultatregnskap. I konsernforhold har långivere ofte gjennomgående pant. Dette skaper behov for totaloversikt over eiendeler og gjeld i selskapene og mellomværende mellom selskapene. Kreditorene vil lett kunne miste oversikten, blant annet over mellomværende mellom de enkelte selskaper i konsernet, dersom det ikke utarbeides konsernregnskap. For å få oversikt over den samlede betjeningsevne er konsernresultatregnskapet viktig. Det vil således være vesentlig for finansbedrifter og andre kreditorer at det stilles krav om at foretak som ikkeavlegger konsernregnskap skal benytte egenkapitalmetodeni selskapsregnskapet ved vurdering av investering i tilknyttet selskap og datterselskap.
Dersom det besluttes at også foretak som ikke avlegger konsernregnskap skal kunne velge å benytte generelle vurderingsregler i selskapsregnskapet ved vurdering av investering i tilknyttet selskap og datterselskap, bør det for disse foretakene innføres innskjerpende bestemmelser om verdivurderingog innhenting av regnskapfor investering i andre selskaper.
17. Vurdering av deltakelse i felles kontrollert virksomhet
Regnskapslovens vurderingsregler for felles kontrollert virksomhet foreslås endret, slik at den regnskapspliktige i utgangspunktet fritt kan velge mellom egenkapitalmetoden, bruttometoden og kostmetoden i selskapsregnskapet. Dette skal gjelde både for foretak som avlegger konsernregnskap og foretak som ikke avlegger konsernregnskap. Utvalget foreslår også at deltakelse i felles kontrollert virksomhet kan regnskapsføres til virkelig verdi når dette er i samsvar med IAS/IFRS.
FNH støtter forslaget om at den regnskapspliktige fritt skal kunne velge mellom egenkapitalmetoden, bruttometodenog kostmetodeni selskapsregnskapet ved vurdering av deltakelse i felles kontrollert virksomhet i tilfeller hvor det avlegges konsernregnskap. Tilsvarende som ved vurdering av investering i tilknyttet selskap og datterselskap mener vi at det vil være uheldig å åpne for at generelle vurderingsregler kan legges til grunn i selskapsregnskapet når det ikke avlegges konsernregnskap. Dersom den regnskapspliktige ikke avlegger konsernregnskap, bør etter vårt syn egenkapitalmetodeneller bruttometodenbrukes i selskapsregnskapet ved vurdering av deltakelse i felles kontrollert virksomhet.
Vi vil også her påpeke at dersom det besluttes at også foretak som ikke utarbeider konsernregnskap skal kunne velge å benytte generelle vurderingsregler i selskapsregnskapet ved vurdering av deltakelse i felles kontrollert virksomhet, bør det for disse foretakene innføres innskjerpende bestemmelser om verdivurderingog innhenting av regnskapfor investering i andre selskaper.
24. Årsberetning
24.1 Opplysninger om finansielle forhold
Utvalget foreslår å tydeliggjøre årsberetningens formåli samsvar med de endringer som følger av moderniseringsdirektivet. Videre foreslås en klargjøring i lovbestemmelsens struktur. For å tydeliggjøre hvilket formål som er det sentrale med årsberetningen, foreslås en formålsbestemmelseinnledningsvis i § 3-3. Bestemmelsens etterfølgende ledd foreslås inndelt i virksomhetens art og sted, finansiell informasjonog som siste del informasjon om andre forhold(ikke-finansielle opplysninger). FNH støtter ovennevnte forslag til endringer.
24.2 Opplysninger om ikke-finansielle forhold
Utvalget foreslår at krav om å redegjøre for ikke-finansielle forhold i årsberetningen skal begrenses til opplysninger som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, finansielle stilling, resultat og risiki. Utvalget foreslår ut fra dette at gjeldende krav om å gi opplysninger om arbeidsmiljø og det ytre miljø i årsberetningen begrenses til det som er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat og finansielle stilling. Utvalget foreslår å oppheve det gjeldende kravet om å gi opplysninger i årsberetningen om likestilling mellom kjønnene. Utvalget går videre inn for at et foreslått krav om å gi opplysninger i årsberetningen om etnisk diskriminering ikke blir fulgt opp. Utvalget har med dette ikke tatt stilling til om slike opplysningskrav bør videreføres eller innføres, men kun til at opplysningene ikke bør gis i årsberetningen. Vurderinger av innholdet og omfanget av slike opplysninger er dermed ikke gjenstand for høringen her.
FNH mener at det bør gjenspeiles i loven at det kan være betydelige forskjeller mellom ulike foretak når det gjelder hva som er relevant ikke-finansiell informasjon. Vi støtter således utvalgets forslag om å begrense kravene til opplysninger i årsberetningen, slik at opplysningskravet knyttes klarere til det som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, stilling og risiki. Etter vårt syn bør det ikke fastsettes krav om en egen samfunnsrapport der opplysninger om ikke-finansielle forhold samles. Vi mener at informasjon om ikke-finansielle forhold som er relevant for virksomhetens art og vesentlig for vurdering av virksomheten bør tas inn i årsberetningen. Det bør være opp til det enkelte foretak å avgjøre om det skal gis ytterligere opplysninger om ikke-finansielle forhold i en egen rapport.
25. Opplysninger om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
Utvalget har foreslått to nye opplysningskrav vedrørende lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Det foreslås at det inntas en bestemmelse om at det skal gis opplysninger om selskapets gjeldende politikk om avlønning av ledende personer. I denne sammenheng foreslås det at den aktuelle personkretsen avgrenses til daglig leder. I tråd med det utvalget oppfatter som vanlig innen regulering av området internasjonalt, gjøres ikke dette kravet gjeldende for alle foretak, men avgrenses til foretak med noterte verdipapirerog allmennaksjeselskaper. Videre foreslås det at det for gruppen øvrige foretak innføres et spesifikt krav om å bekrefte at i den grad ytelser eller avtaler overfor ledende personer ikke er opplyst om i noter, så skyldes dette at slike ytelser eller avtaler ikke forekommer (negativ bekreftelse). FNH finner å kunne støtte ovennevnte forslag til endringer.
27. Utvikling av god regnskapsskikk, fastsetting av regnskapsstandarder i Norge og organisering av standardsettende organ
Det foreslås at standardsettingen fortsatt skal skje ved et privat organ. Etter utvalgets syn vil det mest nærliggende være å videreføre arbeidet i Norsk RegnskapsStiftelse med nødvendige tilpasninger.
Utvalget mener at det må legges vekt på at sentrale interessegrupper er representert i både faglige og styrende organer. Dette gjelder eksempelvis representanter for de regnskapspliktige, regnskapsbrukere, revisorer og akademikere/forskningsmiljøer.
Etter utvalgets vurdering kan det fremover være et større behov enn tidligere for at Finansdepartementet deltar i det standardsettende organet.
Utvalget legger til grunn at det ikke gjøres vesentlige endringer fra den prosess som Norsk RegnskapsStiftelse nå benytter ved utarbeiding av standarder.
Utvalget har kommet til at det vil være rimelig med en deling av finansieringen av standardsetterens virksomhet mellom det offentlige, næringslivet og de stiftende organisasjoner.
FNH mener at det standardsettende organ bør ha en offentlig forankring, som kan etableres ved offentlig oppnevning av medlemmene. Vi ser det imidlertid ikke som en målsetting at standardene er underlagt politisk styring. Likevel mener vi at det offentlige bør delta i utviklingen av standardsettingen på linje med andre grupper som har en sentral rolle innen finansiell rapportering. FNH ser det som hensiktsmessig at det standardsettende organ gis en noe bredere sammensetning enn det gjeldende ordning for standardsetting er gitt. Deltakelse i det faglige arbeid bør derfor omfatte regnskapsbrukere (kapitalmarked og kreditorer), regnskapspliktige, revisorbransjen, det akademiske miljø og det offentlige.
29. Selskapsrettslige konsekvenser, herunder adgang til utdeling av urealiserte gevinster
29.1 Finansielle eiendeler utenfor handelsporteføljen
Dagens regnskapslovgivning krever etter nærmere angitte kriterier anvendelse av virkelig verdi for eiendeler i en handelsportefølje og valutaposter. Dette er verdiendringer som ikke nøytraliseres i forhold til aksjeselskapers frie egenkapital. Ved utvalgets forslag utvides adgangen til å anvende virkelig verdi for finansielle instrumenter. Det er utvalgsflertallets oppfatning at de poster som omfattes av utvidelsen også skal inngå i utbyttegrunnlaget.
FNH finner her ikke å kunne slutte seg til utvalgsflertallets syn. Vi mener at inntekstføring av urealisertgevinstpå finansielle eiendeler utenom handelsporteføljen ikke bør inngå i utbyttegrunnlaget, men avsettes til et bundetfond. Finansielle eiendeler utenom handelsporteføljen vil blant annet omfatte eiendeler som ikke omsettes i et aktivt og likvid marked. Når det ikke finnes et velfungerende marked, er det ut fra hensynet til målingens pålitelighet og instrumentets pålitelighet, behov for selskapsrettslig nøytralisering av den inntekstførte urealiserte gevinst fratrukket skatt.
29.2 Investeringseiendommer
Utvalgets flertall foreslår at investeringseiendommer kan vurderes til virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Usikkerhet ved måling av investeringseiendommer i kombinasjon med manglende erfaring knyttet til regnskapsmessig vurdering til virkelig verdi på denne typen eiendeler tilsier etter utvalgets oppfatning at verdiøkning foreløpig ikke bør inngå i fri egenkapital, men bindes. FNH støtter utvalgets vurdering på dette punkt.
29.3 Biologiske eiendeler
Utvalget foreslår at biologiske eiendeler kan vurderes til virkelig verdi i samsvar med IAS 41. Innføring av regelverket i IAS 41 i Norge vil først og fremst gjelde havbruk og skogbruk. Graden av usikkerhet i måling sett i sammenheng med manglende erfaring, eiendelenes karakter og betydelige konjunktursvingninger, tilsier etter utvalgets oppfatning at ikke-realisert verdiøkning for slike eiendeler nøytraliseres ved å binde egenkapitaløkninger. For denne typen eiendeler er det et særlig moment i vurderingen at eiendelene ikke kan realiseres på det tidspunkt verdiøkningen regnskapsføres, fordi eiendelene er under produksjon. Det påpekes at for havbruk vil eventuell binding være av forholdsvis kort varighet, i og med at produksjonstiden er forholdsvis kort. Kapitalen bindes bare frem til realisasjon. FNH støtter utvalgets vurdering også på dette punkt.
30. Skattemessige forhold
Utvalget forutsetter at de foreslåtte endringer i regnskapsloven ikke skal påvirke beskatningen av den enkelte regnskapspliktige. Utvalget ber om at Finansdepartementet følger opp utvalgets vurdering ved en videre gjennomgang av eventuelle skattemessige konsekvenser og endring i reglene for å oppnå skattemessig nøytralitet. Etter utvalgets syn vil det blant annet kunne være behov for en nærmere vurdering av skattereglene for sikringsforrretninger, finansielle derivater i banker og avsetninger etter god regnskapsskikk. Det er dessuten konstatert at eventuelle endringer i de regnskapsmessige avsetninger for forsikringsnæringen vil påvirke beskatningen. Dette vil også gjelde eventuelle endringer i regelverket knyttet til vurdering av utlån i banker og finansieringsforetak mv.
FNH er enig i at endringene i regnskapsloven ikke bør påvirke beskatningen av den enkelte regnskapspliktige. Vi anser det som særdeles viktig at det blir foretatt slike gjennomganger av eventuelle skattemessige konsekvenser som utvalget anbefaler for å sikre skattemessig nøytralitet.
Utvalget viser til at IAS 39 vil kunne skape økt usikkerhet om den skattemessige behandling av sikringsforretninger. Utvalget anbefaler derfor at en bør vurdere behovet for endringer i reglene for beskatning av sikringsforretninger. FNH vil fullt ut slutte seg til utvalgets anbefaling på dette området. Vi vil understreke at det haster med å gjennomføre en slik vurdering som utvalget tar til orde for.
På bakgrunn av de økte utfordringer som IAS 39 vil kunne skape i forhold til den skattemessige behandling av finansiellederivateri banker, anbefaler utvalget at en bør vurdere behovet for skattemessige særregler på dette området for denne næringen. FNH vil også her fullt ut slutte seg til utvalgets syn og påpeke at det haster med å gjennomføre en slik vurdering som utvalget anbefaler.
Utvalget konstaterer at en endring i regelverket for regnskapsmessigeavsetningerforforsikringsnæringenkan påvirke beskatningen. Næringen er underlagt særskilt regulering av Finansdepartementet, men en tilpasning av regelverket i samsvar med internasjonal utvikling kan få konsekvenser for beskatningen. Egne regnskapsforskrifter som gjelder for forsikringsforetak er i dag gitt av Finansdepartementet, og pålegger forsikringsforetakene blant annet å foreta avsetning til fond for å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede. Slike avsetninger gis det også fradrag for ved fastsettelse av skattepliktig inntekt. Utvalget peker på at dersom bestemmelsene om avsetning til forsikringsfond endres som følge av innføring av IFRS, vil dette medføre konsekvenser for fastsettelsen av alminnelig inntekt i forsikringsselskapene.
FNH finner grunn til å understreke betydningen av at myndighetene også i forhold til forsikringsnæringen følger opp den skattemessige effekt av endringer på regnskapsområdet for å unngå utilsiktet virkning.
Skattemessig vurdering av utlån i banker og finansieringsforetakmv. skjer i samsvar med regnskapslovgivningens regler. Dette medfører at banker og andre finansinstitusjoner kan føre til fradrag konstaterte tap og tapsavsetninger som er ført som kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler. Også på dette området anser vi det som meget viktig at myndighetene følger opp den skattemessige effekt av endringer i regnskapsregelverket.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Arne Skauge
Adm. direktør
_____________
Herborg Horvei
Kontorsjef