Finansdepartementet
Skattelovavdelingen
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO
Oslo, 26. juli 2004
Deres ref: 00/4162 SL HS/HKT
Vår ref: SIN: SLL/- 2004 00057
FNH: BEH/-2004/00242
Vi viser til departementets høringsutsendelse 26.04.2004.
Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har følgende kommentarer til forslaget.
Generelt
Sparebankforeningen og FNH er positive til forslaget om en omlegning, slik at både dokumentavgift og tinglysingsgebyr kan betales etterskuddsvis. Som kjent er etterskuddsvis betaling av tinglysingsgebyr allerede ordningen ved Løsøreregisteret. Såvel for tinglysingsrekvirenten som for tinglysingsmyndigheten er forskuddsvis betaling en tungvint ordning, jf redegjørelsen i vårt brev til departementet 10.08.2001 der vi nettopp foreslo en slik omlegning.
Til pkt 4.1 Ansvar for betaling av dokumentavgift
Det forekommer at bankene utfører oppgjørsfunksjon ved eiendomshandel, noe som normalt omfatter innsendelse av bl a skjøte til tinglysing på vegne av kjøper. Banken vil altså ikke være direkte part i transaksjonen. Etter forslaget vil innsenderen (banken) likevel bli ansvarlig for betaling av dokumentavgiften overfor Statens kartverk.
Vi tar til etterretning at et slikt ansvarsforhold for innsenderen, som i mer enn 95 % av tilfellene er en profesjonell aktør, er en forutsetning fra myndighetenes side for å gjennomføre en slik omlegning. På denne bakgrunn reiser vi ikke innsigelser mot forslaget, og bankene må derfor innrette sine rutiner overfor partene (kjøper/selger) i samsvar med dette.
For så vidt gjelder ansvaret for tinglysingsgebyr har vi selvsagt ingen innvending mot en videreføring av prinsippet i rettsgebyrloven § 2 tredje ledd om at (også) rekvirenten svarer for dette.
Til pkt 4.3 Berettiget til avgiftsrefusjon
Prinsipielt bør eventuell refusjon av avgift utbetales til den som har innbetalt avgiften. Når banker unntaksvis sender skjøte til tinglysing, vil det normalt være på vegne av kjøper, og banken vil belaste kjøperen for dokumentavgiften. Dersom det er sterke praktiske grunner for departementets forslag om at det er kjøperen som skal være berettiget til eventuell refusjon, vil vi derfor ikke reise innvendinger. Vi forutsetter likevel at også betaleren (banken) får melding om avgiftsrefusjonen.
Til pkt 4.4 Forfall mv
Vi tar til etterretning forslaget om at de nye reglene om etterskuddsvis betaling av dokumentavgift vil tre i kraft suksessivt, etter hvert som tinglysingen overføres fra de enkelte tingretter til Statens kartverk.
Drøftelsen i pkt 4.4 gjelder tilsynelatende bare dokumentavgiften. Av det vedlagte forslag til ny ordlyd i forskrift om tinglysing, framgår imidlertid at denne suksessive ikrafttredelsen skal gjelde også for innbetaling av tinglysingsgebyr. Vi støtter det: Det vil være uhensiktsmessig for rekvirenten å måtte forholde seg til to avgiftskreditorer for en og samme tinglysing. Antagelig bør dette gjelde for samtlige regelendringer, også mht hvem som er berettiget til avgiftsrefusjon mv.
Betalingsfristen må ikke settes kortere enn 14 dager, regnet fra utsendelsen av kravet. Vi forutsetter da at kravet sendes som A-post, eller på annen minst like rask måte.
Dersom kravet sendes ut samtidig med tinglysingen, har det ingen praktisk betydning om 14 dagers fristen regnes ”fra tinglysingen”, slik departementet antyder som en alternativ løsning. Men ut fra risikoen for forsinkelser ved utsendelsen, går vi klart inn for det prinsipale forslaget som kommentert over. Vi peker her bl a på at det av pkt 5.2 framgår at det ikke er avklart hvorvidt det er kartverket eller Statens innkrevingssentral som skal være ansvarlig for utstedelse av faktura. Dersom det er andre enn tinglysingsmyndigheten som utsteder og sender ut faktura, øker åpenbart risikoen for tidsforskyvninger her.
Til pkt 4.5 Oppgjørsmåte
En omlegning av betalingssystemet skal forutsetningsvis gi mer rasjonelle rutiner så vel for betaler som for betalingsmottaker. Vi tar til etterretning at myndighetene ønsker å kunne sette som vilkår for innbetaling via bank at betaleren oppgir KID. Det er allerede en funksjonalitet i bankenes OCR-system at kreditor kan velge om innbetalinger uten KID skal avvises.
For bankene er det viktig at det utvikles kostnadseffektive elektroniske betalingsløsninger for betaling av tinglysingsgebyr. Dagens ordning for betaling av gebyr til Løsøreregisteret er i så måte ikke optimal da den belaster storbrukerne et betydelig merarbeid i form av enkeltføringer mot interne konti og etterfølgende avstemming/belastning når oppgave mottas fra Løsøreregisteret. Det bør derfor utvikles systemer for innbetaling av gebyrer for innbetaling av tinglysingsgebyr som er mest mulig automatiserte, eventuelt via KID-nummer som bygges opp på bakgrunn av for eksempel kommunenr, gårds- og bruksnr, fødselsnr/org.nr m.m. Banknæringen vil selvsagt kunne delta aktivt i dette arbeidet slik at man i fellesskap kan finne frem til løsninger som er praktiske for alle parter.
Til pkt 4.7 Ikrafttredelse
Vi støtter forslaget om at endringene trer i kraft 01.01.2005, likevel med det forbehold at de i praksis får effekt først etter hvert som tinglysingen overføres fra tingrettene til kartverket, jf. våre kommentarer i pkt. 4.4 ovenfor.
Annet
For øvrig benytter vi anledningen til å gjenta at tinglysingsgebyrene bør reduseres til et nivå der de gir kostnadsdekning, og ikke nevneverdig mer. Spesielt nevner vi at brukerne (kjøpere/selgere) må få del i den ressursbesparelsen som overgangen til sentralisert tinglysing ved kartverket er forutsatt å medføre, og i framtiden også ved overgangen til elektronisk tinglysing.
Med vennlig hilsen
SPAREBANKFORENINGENS FINANSNÆRINGENS
SERVICEKONTOR SERVICEKONTOR
Sven L’Abée-Lund Bjørn Eirik Hansen