Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) tar til etterretning at det i forskrift foreslås gitt nærmere retningslinjer om lemping av overtredelsesgebyr ved overtredelser av konkurranseloven § 10, jf konkurranseloven § 31. Formålet er å lette konkurransemyndighetenes etterforskning og avdekking av konkurransebegrensende samarbeid etter konkurranseloven § 10.

Forskriftsutkastet samsvarer i hovedsak med lempningsreglene som Europakommisjonen har fastsatt for overtredelser av EUs og EØS-avtalens konkurranseregler. Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranselovens § 10 og utmålingen av overtredelsesgebyr etter § 29 tar sikte på å bygge på de tilsvarende regler som i EU/EØS. FNH har derfor ikke innvendinger til at også de norske lempningsreglene i hovedsak bygger på EUs og EØS-avtalens regler på dette området.

FNH stiller imidlertid spørsmål ved rimeligheten og hensiktsmessigheten av forskriftsutkastet § 2, tredje ledd. Etter denne bestemmelsen kan kun ett foretak få hel lemping ved samme overtredelse. Av høringsnotatet pkt. 4.2.2 fremgår det at hel immunitet kun skal gis til det første foretaket som fremlegger bevis.

For det første bør det av lovtekniske grunner fremgå direkte av forskriftsteksten, og ikke kun av høringsnotatet, at det er det ”første” foretaket som gis hel immunitet.

For det andre bør det i forskriften vurderes inntatt en adgang for Konkurransetilsynet til unntaksvis å gi hel lemping også til flere foretak. Vi har forståelse for departementets argumentasjon om at hel lemping kun til det første foretaket vil kunne skape usikkerhet blant de som deltar i et ulovlig konkurransebegrensende samarbeid og således virke som et insitament for foretakene til å være det første som henvender seg til Konkurransetilsynet. Det ville jo også kunne virke direkte støtende dersom deltagerne i et slikt ulovlig samarbeid i fellesskap kunne unngå overtredelsesgebyr ved samlet å gi opplysninger om virksomheten til Konkurransetilsynet. Dette hensynet gjør seg imidlertid ikke gjeldende dersom to eller flere av deltagerne i samarbeidet, uten kunnskap om at andre deltagere har gitt opplysninger til Konkurransetilsynet, uavhengig av hverandre gir opplysninger til Konkurransetilsynet som oppfyller vilkårene i forskriftsutkastets §§ 2, jf 3. Det vil i slike tilfeller kunne fremstå som urimelig om kun det første foretaket gis hel immunitet. Vi vil dessuten anta at med den grad av selvinkriminering som er nødvendig for å oppfylle vilkårene i forskriftsutkastets §§ 2, jf 3, vil en slik usikkerhet tvert i mot kunne medføre at ingen av deltagerne tar sjansen på å gi opplysninger til Konkurransetilsynet og således virke mot forskriftens formål.

Vennlig hilsen

FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

Finans og juridisk avdeling

Bjørn Eirik Hansen

Kontorsjef