Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO
Dato: 20.09.2004
Vår ref.: 2004/00346
FJA/DR
Deres ref.: 03/1329
Det vises til departementets brev av 15.06.04 hvor ovennevnte forslag i Kredittilsynets høringsnotat av 13.05.04 sendes på høring. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) sender høringsuttalelse både pr post og som e-post.
Forslaget innebærer at revisor pålegges en rapporteringsplikt til politiet i tilfeller hvor det under utøvelsen av revisjonen oppstår mistanke om straffbare handlinger som kan kvalifisere for høyere straff enn 6 måneders fengsel, samt mistanke om vesentlig overtredelse av aksjelovene §§ 19-1 og 19-2. Rapporteringsplikten er etter forslaget begrenset til de tilfeller hvor den revisjonspliktiges ledelse, styre eller personer med betydelig eierinteresse mistenkes å ha begått den straffbare handlingen. Er det andre enn de nevnte personene som mistenkes for å ha begått den straffbare handlingen, skal direkte rapportering til politiet kun skje dersom det også en andre enn den revisjonspliktige som er fornærmet ved handlingen.
FNH har merket seg at Kredittilsynet foreslår en mer begrenset rapporteringsplikt enn det ØKOKRIM har foreslått. Vi har også merket oss at Kredittilsynet i sitt høringsnotat påpeker flere tunge motforestillinger mot en rapporteringsplikt for revisor, noe FNH slutter seg til. For det første er det betenkelig å pålegge revisor flere og flere oppgaver utover kjernefunksjonen, som er å kontrollere årsregnskap og årsberetning og vurdere om det gis dekkende og relevant informasjon i samsvar med regnskapslovgivningen. Videre er revisorfunksjonen avhengig av et tillitsforhold mellom revisor og revisjonsklienten og revisors taushetsplikt har vært ansett som en grunnpilar for dette tillitsforholdet.
Rapporteringsplikten vil også i praksis måtte medføre en rekke vanskelige avveinings- og avgrensningsproblemer for revisor. Blant annet er begrepet mistanke vagt, og i Kredittilsynets høringsnotat forutsettes det at revisor må foreta nærmere undersøkelser for å få bekreftet mistanken, og det kreves en begrunnet formodning basert delvis på dokumentert materiale og faktisk viten om forhold som underbygger mistanken. Dette vil medføre vanskelige avveininger og vurderinger fra revisors side.
Til tross for disse motforestillinger av prinsipiell og praktisk karakter, finner FNH etter en samlet vurdering ikke å ville gå imot Kredittilsynets forslag. FNH kan i hovedsak slutte seg til de avveininger og vurderinger som Kredittilsynet har foretatt i høringsnotatet, hvor man legger avgjørende vekt på at revisjonen skal bidra til å forebygge ulike former for økonomisk kriminalitet.
FNH legger med dette til grunn at rapporteringsplikten vil bli begrenset i forhold til de straffbare handlingers strafferamme og vesentlighet. Videre vil det være rimelig å begrense rapporteringsplikten med hensyn til hvem som har begått den straffbare handling og hvem som er fornærmet av handlingen.
Kredittilsynet har i høringsnotatet beskrevet reglene om revisors rapporteringsplikt i Sverige og Danmark, og etter det som er opplyst avviker det norske forslaget fra reglene i de to nevnte naboland når det gjelder spørsmål om krav til forutgående underretning til revisjonsklienten. FNH mener gode grunner kan tilsi at vi også i Norge legger oss på den svenske og danske hovedlinje her. Vi kan for så vidt slutte oss til det som er sagt om dette i høringsuttalelsen fra Sparebankforeningen av 12.08.04.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Sverre Dyrhaug
Direktør
Dagny Raa
Kontorsjef