). Vi vil også anbefale at Konkurransetilsynet tar kontakt med Kredittilsynet for å få vurdert forskriftsteksten.
Vi gjør ellers oppmerksom på at begrepet ”polise” ikke lenger benyttes, og at det i stedet bør benyttes uttrykk som ”forsikringsavtale” eller bare ”forsikring”.
Unntak og definisjoner
Kapittel I med unntak og definisjoner angir retningslinjene for unntak. De senere kapitlene presiserer krav for at unntakene skal kunne gjøres gjeldende.
Vi vil anbefale at det tas med i forskriftsteksten hva Konkurranselovens § 10 første ledd omhandler, for å gjøre det klarere av forskriften hva det gjelder.
Videre er vi noe usikre på om ”forsikringssektoren” også omfatter pensjonskasser. Det vil kunne være aktuelt å samarbeide om statistikker, undersøkelser og nettotariffer også med pensjonskasser, når det gjelder risiko knyttet til pensjonsprodukter.
I den danske oversettelsen av kommisjonens forordning, heter det innledningsvis:
”(1) I medfør af forordning (EØF) nr. 1534/91 har Kommissionen beføjelse til at anvende traktatens artikel 81, stk. 3, på visse kategorier af aftaler, vedtagelser og samordnet praksis på forsikringsområdet, som tager sigte på samarbeide om:
- oppstilling af fælles tariffer for risikopremier basert på kollektive statistikker eller på skadeshyppighet
- opstilling af fælles standardpolicebetingelser
- fælles døkning af bestemte former for risici
- avvikling af krav
- afprøvning og godkendelse af sikkkerhedsudstyr
- udarbejdelse af fortegnelser over og opplysninger om skærpede risiki.”
Vi kan ikke se at disse forholdene er direkte gjenspeilet i forslaget til forskriftstekst, og heller ikke er alle forhold tatt inn i merknadene til forskriften. Vi foreslår derfor endringer som gjør forholdene klarere.
I forskriftsutkastet fremkommer uttrykk som ”beregninger”, ”gjennomsnittskostnader” og ”tabeller”. Disse uttrykkene er lite hensiktsmessig sett i relasjon til forskriften faktisk skal regulere, og vil lett kunne misforstås. Vi foreslår derfor en sterk forenkling av teksten.
Videre mener vi at §1 a) annet ledd er dekket inn under første ledd, og at presiseringen er unødvendig. Også uttrykket ”opprettelse og distribusjon av” er ukjent for forsikringsbransjen slik ordlyden i utkast til forskrift er. Uttrykket ”samarbeid om” må være dekkende nok.
Gitt vilkårene i unntak som det legges opp til i § 3, og teksten i den danske oversettelsen, mener vi at § 1 bedre kunne vært formulert for eksempel som følger:
§ 1 Unntak
Konkurranseloven § 10 første ledd om forbud mot konkurransebegrensende avtaler får ikke anvendelse på avtaler inngått mellom to eller flere foretak i forsikringssektoren (heretter kalt ”partene”), med hensyn til:
a) samarbeid om statistisk bearbeidelse og analyse av forsikringsdata, eller annen relevant statistikk eller undersøkelse som kan benyttes for å analysere og beskrive forsikringsrisiko eller investeringsrisiko,
b) samarbeid om utvikling av felles tariffer for forsikringsrisiko, også når det gjelder nye produkter, basert på samarbeid etter punkt a),
c) samarbeide om utarbeidelse av analyser, vurderinger og opplysninger om skjerpede risikoer,
d) samarbeid om veiledende standard forsikringsvilkår (for direkte forsikring),
e) samarbeid om veiledende modeller for å vise overskudd på en livsforsikring med avkastningsgaranti,
f) samarbeide om felles dekning av forskjellige risikoer, alternativt… samarbeid om poolordninger.
g) Som punkt e i forslaget til forskrift.
h) Som punkt f i forslaget til forskrift.
Felles beregninger, tabeller og undersøkelser
Videre foreslås det tilsvarende endringer i § 3, der hovedoverskrifter på kapittelet bør være ”Samarbeide omtarifferoganalyseavforsikringsdata”:
§ 3 Vilkår for unntak
Unntaket fastsatt i § 1, bokstav a, b og c får anvendelse forutsatt at:
a) samarbeidet er basert på innsamlede data om like eller sammenlignbare risikoer fra det antall risikoår som er tilstrekkelig til å danne et grunnlag for statistikk og som gjør det mulig å tallfeste for eksempel:
- antall forsikringstilfeller
- antall forsikrede enkeltrisikoer
- samlet utbetalt eller påløpt erstatningsbeløp
- samlet forsikringssum
b) samarbeidet omfatter en så detaljert fordeling av de tilgjengelige statistiske
data som er forsikringsteknisk nødvendig for å kunne produsere
utsagnskraftige analyser av forsikringsrisikoen.
c) analysene er utført slik at det i sluttresultatet ikke er mulig å identifisere hvilke foretak som har bidratt med hvilket tallmateriale,
d) felles tariffer for forsikringsrisiko ikke på noen måte omfatter tillegg for sikkerhetsmarginer, inntekter fra reserver, administrasjonskostnader eller forretningskostnader eller tar hensyn til inntekter fra investeringer utover eventuelt garantert rente eller fra forventet overskudd,
e) felles tariffer for forsikringsrisiko fastsettes og distribueres med angivelse av at de kun er veiledende og ikke-bindende,
f) analyser, resultat av undersøkelser og felles tariffer for forsikringsrisiko gjøres tilgjengelig på rimelige vilkår og uten forskjellsbehandling for alle forsikringsforetak som ber om det, herunder forsikringsforetak som ikke opererer på det geografiske markedet eller produktmarkedet som analysene eller nettotariffene henføres til.
Standardforsikringsvilkår
FNH er fornøyd med at denne nå står som eget punkt, hvilket er nytt i forhold til tidligere gruppefritak.
Til teksten mener vi at kravet i § 5 (1) a) om ”bruk av dem ikke på noen måte må anbefales” er litt merkelig. På forsikringssiden foregår det i dag intet samarbeid om felles standardvilkår, noe som derimot er helt vanlig på banksiden og skjer til en viss utstrekning også på forsikringssiden i for eksempel Danmark. De norske selskapene forsøker derimot å utnytte bruk av ulike vilkår som en av flere konkurranseparametere. (I hvilken grad de har lykkes med det er en annen sak.) Erfaringsmessig har vi imidlertid sett at det i enkelte tilfeller kan være behov for å samarbeide om vilkår. Et slikt behov gjelder da særlig felles definisjoner under de generelle forsikringsunntak som for eksempel definisjonen av terror, krig og andre hendelser som ikke dekkes under forsikringen. Men det er mulig at dette vil falle utenfor det som kalles ”standardvilkår”?
Dersom næringen nå velger å bruke tid og krefter på denne type samarbeid, så er det jo nettopp for å anbefale de løsninger en kommer fram til. For forsikringstaker vil det være en stor fordel og en trygghet at selskapene opererer med like definisjoner, fordi det skaper forutberegnelighet i forhold til forståelsen av hva en ikke får dekket, samt gjør det lettere når en skal sammenligne produktene i tilbudsfasen.
Poolordninger/felles dekning av visse risikotyper
Vi forstår ikke helt hvorfor en i forordningen har forlatt begrepet poolordninger, som i dag jo er innarbeidet, kjent og benyttes innenfor forsikringsmarkedet både nasjonalt og internasjonalt. ”Medgjenforsikringsgrupper” er et eksempel på en fornorskning som ikke gir leseren eller brukerne noe større forståelse for hva det dreier seg om samtidig som begrep er totalt ukjent. Slik vi kan lese forslaget handler kapittel IV kun om poolordninger og ikke noen andre ”visse risikotyper”, så vi stiller spørsmål ved om formålet med å innføre nye ukjente begreper kompliserer mer enn nødvendig.
Til innholdet i kapittel er det å si at de prosentgrensene som ligger i forslaget passer dårlig i forhold til de behovene en finner i det norske forsikringsområdet. Markedet her består av, sammenlignet med det europeiske, forholdsvis små selskaper med liten risikokapasitet.
Dersom og når det dannes poolordninger, er det for å sikre kunder tilgang på en særskilt forsikring, og for å få det til er man avhengig av at de største aktørene er med, (hvilken ofte betyr over 80% av dagens marked).
Til orientering er de poolordninger som finnes i dag og som er administrert av FNH, begrunnet i lovpålagte ordninger. Det gjelder for så vidt også i forhold til legemiddelpoolen, som ESA i fjor vedtok er i strid med EØS-konkurranseloven, og som nå er i run-off. Begrunnelsen for denne poolen var at ingen av selskapene kunne klare, eller ønsket å tegne, den samlede pålagte ansvarsforsikringen til legemiddelindustrien, som etter loven (produktansvarsloven) kreves tegnet som en samleforsikring via en egen forening. Da var en poolordning det eneste alternativet. (Det viste seg også i ettertid at legemiddelindustrien måtte opprette et eget forsikringsselskap idet de ikke fikk kjøpt denne dekningen noen andre steder, slik at poolordninger rent faktisk var den eneste alternative løsningen!)
Myndigheten (mer konkret Justisdepartementet) har ved flere tilfeller foreslått slike poolordninger som en finansiell løsning for kundene, og vi er derfor litt usikre på i hvor stor grad det er tatt høyde for de ulike konkurranselovene vår næring må forholde oss til i forskriftsutkastet.
Per i dag har alle de eksisterende poolordninger dispensasjon fra den forrige konkurranseloven. Dersom prosentsatsene blir stående i forskriftsforslaget er de lite relevante som sådanne.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Skadepolitisk avdeling
Mia Ebeltoft
Fagsjef
Vedlegg