Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO
Att.: Knut Erik Omholt
Dato: 26.03.2004
Vår ref.: 2004/00136
FJA/MK
Deres ref.: 02/2588 SL VS/rla
Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet datert 17.12.03 og utsatt høringsfrist etter avtale med Jon Tingvold 19.03.04. Finansnæringens Hovedorganisasjon er positiv til endringene, men ser at de foreslåtte endringer i reglene gir rom for tvil om tolkningen. Våre kommentarer er derfor vesentlig av lovteknisk art.
Skattefradrag
I forbindelse med vår høringsuttalelse 03.10.02 vedrørende bestemmelser om utbetaling av ytelser for IPA og livrente, ba vi om endrede regler for skattefradrag for fall i verdien på livrenter med investeringsvalg, og at disse ble gjort gjeldende for inntektsåret 2002. Bakgrunnen er at det i 2002 var kunder som fikk utbetaling fra individuelle livrenter med investeringsvalg og som hadde store tap som følge av fall i aksjemarkedet. Vi tolker de foreslåtte reglene slik at fradragsretten gjelder for hele forsikringstiden og at de tap kundene allerede har hatt i utbetalingstiden i disse årene, kan komme til fradrag ved senere utbetalinger. Det er viktig at flest mulig av kundene som hadde tap på utbetalinger i 2002 og 2003 kan få fradragsrett gjennom senere års utbetalinger.
Skattelovens § 6-47 har overskriften: ”Trygdedes tilskudd til forsikrings- og pensjonsordninger”. Departementet bør i denne sammenhengen vurdere overskriften når bestemmelsen nå også skal inneholde bestemmelser om fradrag for tap ved utbetaling.
Skatt på sparedelen for kapitalforsikring
Når det gjelder de foreslåtte endringene i skattelovens § 5-20 annet ledd, legger vi til grunn at kapitalforsikringer med garantert avkastning skal beskattes årlig og at kapitalforsikringer uten garantert avkastning skal beskattes først på utbetalingstidspunktet. Vi mener at denne forskjellen i tidspunkt for beskatning ikke kommer klart nok frem i det foreslåtte lovutkastet. Det er uklart hva som menes med ”årlig avkastning” og ”annen avkastning” i § 5-20 annet ledd a) og b). Uttrykket ”annen avkastning” kan tolkes slik at kursreserver og tilleggsavsetning skal regnes med i den årlige avkastningen som beskattes. For kapitalforsikringer med garantert avkastning tilordnes kursreserver og tilleggsavsetninger kapitalforsikringen først ved oppgjør. Det vises i den forbindelse til brev av 27.11.01 fra Finansdepartementet til Wikborg, Rein &Co der det bla fremkommer:
”For ordinær kapitalforsikring tilordnes avkastningen kontrakten årlig. Med unntak av eventuell andel av tilleggsavsetninger og kursreserver er avkastningen tilordnet polisen med endelig virkning. Avkastning som er endelig tilført polisen anses innvunnet og periodisert i tilføringsåret. Selv om andel av tilleggsavsetninger og kursreserver er tilordnet polisen årlig, er det først når forsikringstilfellet inntrer, ved avtalt opphørstidspunkt eller ved gjenkjøp at slik avkastning er tilført med endelig virkning. Det er dermed først ved opphør av forsikringen at denne del av avkastningen oppgis som skattepliktig alminnelig inntekt.”
Det vises også til rundskriv nr15/94 fra Kredittilsynet med hjemmel i forskrift av 1. juni 1990 nr 430, som fastslår at kursreserven tildeles ved opphør som skyldes at forsikringstilfellet inntrer eller ved avtalt opphørstidspunkt. Det fremkommer videre i høringsnotatet at det er et alminnelig prinsipp at det er mottaker som er skattesubjekt. Det tolkes slik at det er forsikringstaker som er skattesubjekt som eier og eventuelle sikrede dersom forsikringstilfellet skjer. Vi mener at dette ikke kommer klart nok frem i den foreslåtte lovendringen, men at det ikke er behov for å regulere dette særskilt dersom ovennevnte prinsipp gjelder. Vi foreslår at skatteloven utformes med følgende ordlyd der vårt forslag til endring er understreket:
”§ 5-20.Fordel vunnet ved kapital
(1) Fordel vunnet ved kapital omfatter blant annet avkastning utenfor virksomhet av
b. | finansgjenstander (betalingsmidler, fordringer og verdipapirer m.v.) |
c. | immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter og patentrettigheter m.v.) |
d. | rettigheter i kapital som nevnt under a til c. |
(2) Som fordel vunnet ved kapital regnes avkastning på sparedelen av en kapitalforsikring.
Departementet kan gi forskrift om beregning av avkastning.
Dette ledd gjelder livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området.
(3) Som skattepliktig inntekt anses vederlagsfri bruk av andres eiendeler.”
I den forbindelse vil vi også foreslå følgende ordlyd til § 5-21:
”§ 5-21.Skattefri kapitalinntekt
(1) Forbruksgjenstander som klær, innbo, personbiler, lystbåter o.l., regnes ikke som inntektsgivende når de brukes av eieren eller eierens familie.
(2) Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) regnes ikke som inntekt, unntatt
a. avkastning som regnes som inntekt etter § 5-20 og forskrift for kapitalforsikringer med investeringsvalg.
b. | ved utbetaling fra forsikringsselskap hjemmehørende i en stat utenfor EØS-området, eller |
c. | hvor forsikringen er tegnet av arbeidsgiver til fordel for ansatt, medeier, aksjonær eller disses nærmeste familie, jf. § 10-11 annet ledd, i den utstrekning disse ikke tidligere er skattlagt for innbetalt premie. |
(3) Departementet kan bestemme at avkastning på innskuddskonti med små beløp ikke skal regnes som inntekt, og kan fastsette hvilke beløp og hvor mange konti som fritaket skal omfatte.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i annet ledd bokstav a.”
Departementet skriver i sitt høringsnotat s13 og 14, at det ikke er behov for å forskriftsregulere hva som er skattepliktig avkastning. Det er gitt bestemmelser om beregning av avkastning for sparedelen på kapitalforsikring i utfyllende forskrift til skatteloven 19 november 1999 nr1158, § 5-20 II, og vi mener det er behov for å presisere nærmere i forskriften hvordan avkastningen for kapitalforsikring med investeringsvalg beregnes, jf vårt forslag til tekstendring i skattelovens § 5-21. Slik forskriften er formulert skiller den ikke mellom de to typer kapitalforsikringer.
Tidfestning av skattlegging
Skattelovens §14-21 gir særregler om tidfesting for skattlegging av avkastningen på sparedelen av livsforsikring (kapitalforsikring). Bestemmelsen viser til at avkastning av sparedelen av livsforsikring (kapitalforsikring) skattlegges i året etter opptjeningsåret. Vi ber om at departementet vurderer harmonisering av denne bestemmelsen med lovens § 5-20 slik at tidspunkt for skattlegging av de to forskjellige typer kapitalforsikringer kommer frem.Det vil si at kapitalforsikring uten investeringsvalg skattlegges årlig og at kapitalforsikringer med investeringsvalg beskattes i forbindelse med utbetaling. Bestemmelsen kan formuleres på følgende måte:
”§ 14-21.Inntekt av sparedelen av livsforsikring
”Årlig avkastning av sparedelen av kapitalforsikring uten investeringsvalg skattlegges i året etter opptjeningsåret. Sparedelen av en kapitalforsikring med investeringsvalg skattlegges i året etter utbetaling.”
Gjeldende bestemmelse i §14-21 innebærer at sparedelen av en livsforsikring skattlegges i året etter opptjeningsåret. Ved endelig oppgjør ved f.eks ved død eller avtalt opphørstidspunkt kan det gå to år før oppgjøret er ferdig og dette medfører særlige problemer for arvinger. Det er derfor ønskelig at departementet i denne sammenheng også vurderer en endring i denne bestemmelsen slik at avkastningen til og med oppgjørsåret, herunder tilleggsavsetninger og kursreserver, ble avregnet også skattemessig i oppgjørsåret.
Med bakgrunn i disse endringene bør det vurderes om det er behov for tilpasninger i forskrift av 5.mai 1993 om levering av ligningsoppgave over forsikring i livsforsikringsselskaper og i retningslinjene fra Skattedirektoratet som gir nærmere anvisning på rapportering av eventuelle tap på forsikringen.
Når det gjelder forslag til endring i forskrift av 19. november 1999 nr.1158, § 5-41-3, synes det å være en feil at nytt annet punktum viser til annet punktum i samme bestemmelse.
Vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling
Mette Knutsen
Kontorsjef