Nærings- og handelsdepartementet
Postboks 8014 Dep
0030 OSLO
Dato: 28.04.2004
Vår ref.: 2004/00152
FJA/BEH
Deres ref.: 200306920-3/TCB
Det vises til Nærings- og handelsdepartementets høringsbrev 03.03.2004 vedr. ovennevnte.
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) tar til etterretning at gjeldende lovhjemler til å pålegge løpende tvangsmulkt ved brudd på meldeplikt etter foretaksregisterloven §§ 4-5, 7-1 og 10-2 og enhetsregisterloven § 16, nå foreslås tatt i bruk. Vi forutsetter at registerførers plikt til å gi registerenheten pålegg om å avgi opplysninger innen en bestemt frist, er oppfylt før det blir aktuelt å ilegge tvangsmulkt.
I pkt 1 nedenfor tas opp spørsmålet hvorvidt registerenheten eller den meldepliktige bør være pliktsubjekt for tvangsmulkten etter enhetsregisterloven. Et mer overordnet og prinsipielt spørsmål er likevel hvorvidt bruk av løpende tvangsmulkt er et hensiktsmessig og nødvendig virkemiddel for å sikre bedre etterlevelse overfor alle typer enheter som er registrert i Enhetsregisteret.
FNH har forståelse for at også Enhetsregisteret har behov for virkemidler for å sikre at enhetene etterlever sin opplysningsplikt. Hensynet til at registeret gir korrekt og oppdatert informasjon til tredjemenn er selvsagt viktig. I forhold til Enhetsregisteret er det likevel viktig å ta i betraktning at en rekke av de registrerte enheter, har registrert seg frivillig, jf § 8 i forskrift 09.02.1995 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret. Mange av disse enhetene er foreninger, ikke-næringsdrivende stiftelser osv. som driver ikke-økonomisk virksomhet og som ikke er registrert i tilknyttet register. Som eksempel kan nevnes idrettslag og andre ideelle organisasjoner/foreninger. Formålet med registreringen er for slike enheter ofte å få organisasjonsnummer, noe som for eksempel er nødvendig for å få opprettet konto i foreningens navn. Å sanksjonere slike uprofesjonelle aktører med løpende tvangsmulkt synes i mange tilfelle å være en urimelig hard reaksjon. Dersom slike ikke-profesjonelle aktører risikerer tvangsmulkt, er vi dessuten redd for at flere enheter vil velge å ikke la seg registrere overhodet. En slik utvikling vil være negativ og ikke i samsvar med enhetsregisterlovens formål. Departementet bes derfor om å vurdere hvorvidt det bør gjøres unntak for slike frivillig registrerte enheter.
FNH har for øvrig følgende merknader til departementets spørsmål:
1. Hvilke rettssubjekter bør ilegges tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten etter enhetsregisterloven
Enhetsregisterloven § 16 siste ledd åpner for å ilegge registerenheten eller den meldepliktige tvangsmulkt. Brønnøysundregistrene har i høringsnotatet foreslått at Enhetsregisteret skal ha en valgadgang med hensyn til hvilket subjekt som velges.
FNH mener at det her må legges avgjørende vekt på at den meldepliktige ofte vil være uprofesjonell, og at det derfor vil virke urimelig hardt om denne skulle være den prinsipalt ansvarlige for tvangsmulkten. Vi er derfor av den oppfatning at tvangsmulkten prinsipalt bør rettes mot registreringsenheten.
Departementet bør imidlertid vurdere om det også for Enhetsregisteret bør innføres samme system som det som er foreslått for Foretaksregisteret. Det vil si at tvangsmulkten prinsipalt rettes mot enheten, men at mulkten kan rettes mot den meldepliktige dersom grunnlaget for mulkten ikke er bortfalt innen en bestemt periode. I tilfeller hvor den meldepliktige har ignorert plikten i lengre tid, synes det også mer rimelig å gjøre denne medansvarlig for tvangsmulkten.
2. Tvangsmulktens størrelse ved brudd på enhetsregisterloven
FNH tar til etterretning totalnivået Brønnøysundregistrenes forslag til tvangsmulkt etter enhetsregisterloven. Vi er enig med Brønnøysundregistrene i at tvangsmulkten ved brudd på enhetsregisterloven bør settes vesentlig lavere enn ved brudd på Foretaksregisterloven, og en halvering synes her rimelig. Konsekvensene ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten etter Foretaksregisterloven er langt mer alvorlig, hvilket bør reflekteres i nivået på tvangsmulkten.
Vi er videre av den oppfatning at Brønnøysundregistrenes forslag til progressiv utvikling på nivået på tvangsmulkten bør være tilstrekkelig effektivt i forhold til formålet. De øvrige alternativer som er vurdert av departementet vil medføre en unødvendig og til dels urimelig høy tvangsmulkt, spesielt i de første 8 ukene. Vi vil anta at de aller fleste registerenheter vil oppfylle opplysningsplikten relativt kort tid etter at tvangsmulkten har begynt å løpe. Sett hen til at registerenhetene ofte vil være enheter som driver ikke-økonomisk virksomhet og med uprofesjonelle aktører, bør nivået derfor ikke settes for høyt.
3. Forskriftsfastsettelse av varslingsplikten ved brudd på foretaksregisterloven § 10-2
FNH støtter forslaget om at registerfører pålegges å gi melding til et foretak med varsel om å rette forholdet før tvangsmulkt kan ilegges etter foretaksregisterloven § 10-2. Slik varslingsplikt gjelder ellers hvor tvangsmulkt kan ilegges etter forskriftsutkastene, og vi kan vanskelig se hvorfor dette ikke også bør gjelde i § 10-2 tilfellene.
4. Fristen for søknad om ettergivelse av tvangsmulkten
Frist for søknad om ettergivelse av tvangsmulkten er etter begge forskriftsutkastene satt til ett år. FNH går i mot å forkorte denne fristen da vi ikke kan se at det er fremsatt argumenter som tilsier at det skulle være behov for dette. Etter vår oppfatning er det også her grunn til å minne om at det - i alle fall i forhold til Enhetsregisteret - vil være aktuelt å ilegge tvangsmulkt til enheter som driver ikke-økonomisk virksomhet og som ellers må karakteriseres som uprofesjonell. I og med at det også er snakk om å innføre en ny type sanksjon for enhetene, synes ett år å være rimelig.
5. En eller to forskrifter
FNH har ingen merknader til dette punkt
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Finans og juridisk avdeling
Bjørn Eirik Hansen
Kontorsjef