Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO
Dato: 27.12.2004
Vår ref.: 2004/00576
NØA/SR
Deres ref.: 04/3636 FM AaN
Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 12.11.04, der det bes om høringsinstansenes merknader til Banklovkommisjonens tolvte utredning: ”Pensjonskasselovgivning. Konsolidert forsikringslov”, samt et notat fra Kredittilsynet hvor det foreslås enkelte tekniske endringer i forsikringsvirksomhetsloven.
Vi vil innledningsvis gi uttrykk for at vi i hovedsak er positive til forslagene i utredningen.
Vi vil i denne høringsuttalelsen dele merknadene inn i følgende punkter:
- Forslag til regler for pensjonskasser
- Forslag til konsolidert forsikringslov
- Forslag fra Kredittilsynet til tekniske endringer i forsikringsvirksomhetsloven
- Avsluttende merknader
1. Forslag til regler for pensjonskasser
FNH er enige med Banklovkommisjonen i at det er behov for en oppdatering og forenkling av reglene for pensjonskasser, ikke bare fordi en må innføre det såkalte ”Pensjonskassedirektivet” i norsk rett, men også for å få en oppdatering i forhold til de nye pensjonslovene, få en tilpassing til nytt regleverk for livsforsikringsselskaper, samt få en opprydding i gjeldende forskriftsbestemmelser.
1.1 Konkurranseforholdene
FNH vil generelt gi uttrykk for støtte til forslag til regler for pensjonskasser. FNH støtter videre at reglene legges nært opp til regelverket for livsforsikringsselskaper, og mener dette er et sentralt poeng sett i lys av Banklovkommisjonens målsetning om bedre konkurranse i markedet for livsforsikringsprodukter. Dette sies også i utredningens punkt 7.2.2:
” En forutsetning for at pensjonskassene fortsatt skal kunne utgjøre en konkurrent til livsforsikringsselskapene, vil være at pensjonsordning i pensjonskasse fremtrer for foretakene som et alternativ i det samme marked. Dette vil bare være tilfelle hvis det foreligger tilstrekkelig gjennomsiktighet når det gjelder kostnads- og premieberegningen. Foretakene må ha mulighet for å vurdere priser og pensjonsprodukter i forhold til priser og egenskaper for de produkter som livsforsikringsselskapene kan tilby. På samme måte vil det være viktig for arbeidstakerne å kunne kontrollere hvordan og i hvilken grad deres opptjente pensjonsrettigheter er sikret i en pensjonskasse. Disse forhold tilsier at det generelt bør fastsettes felles rammebetingelser og de samme ytre grenser for forretningsmessig handlefrihet for samtlige pensjonsinnretninger i pensjonsmarkedet.”
Vi registrerer videre at forslaget åpner for langt større konkurranse på området kollektiv pensjonsforsikring enn tilfellet er i dag, ved at pensjonskasser skal kunne forvalte:
o pensjonsordninger med forsikringselement
o pensjonsordninger uten forsikringselement
o pensjonsordninger for konsern der foretakene i konsernet kan ha forskjellige typer pensjonsordning, dvs. ordninger både innenfor og utenfor skattereglene, pensjonsordninger etter både lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (pensjonslovene), kombinerte og parallelle pensjonsordninger, pensjonsordninger med og pensjonsordninger uten forsikringselement m.m.
o interkommunale pensjonsordninger (NB. de som inngår må ikke ha underdekning)
o andre pensjonsordninger til foretak som inngår i kommunalt konsernlignende forhold til en av kommunene
o pensjonsordninger for en del sammenslutninger som i dag ikke er mulig
o fripoliser og pensjonskapitalbevis
o andre tilknyttede dekninger som for eksempel gruppeliv
o fortsettelsesforsikringer
Oversikten over viser tydelig at Banklovkommisjonens forslag gir en stor utvidelse av mulig virkeområde for pensjonskasser i forhold til i dag. Dette vil styrke konkurransen i markedet for kollektiv livsforsikring.
FNH registrerer at et mindretall i kommisjonen mener at en burde utvidet enda mer, ved både å tillate pensjonskasser for foretak som ønsker å ha felles pensjonskasse, samt tverrgående pensjonskasser som gir rettigheter til for eksempel bestemte yrkesgrupper uavhengig av arbeidssted.
FNH støtter imidlertid flertallet i Banklovkommisjonen som påpeker at en vurdering av om flere foretak (uten konserntilknytning) skal kunne gå sammen om å danne en felles pensjonskasse vil kreve en større utredning. Vi mener at denne type pensjonskasser ikke bare må utredes i forhold til en rekke forskjellige lover, men at det i så fall også måtte foretas en grunnleggende vurdering av hvordan skillet mellom pensjonskasser og livselskaper bør være.
FNH legger til grunn at dersom flere foretak ønsker å gå sammen om å forvalte pensjonsordningene, må dette skje ved å etablere et livselskap, evt. et livselskap etter unntaksbestemmelsene i lov om forsikringsvirksomhet § 13-8 (§ 17-8 etter forslag til ny nummerering).
Når det gjelder muligheten for opprettelse av tverrgående pensjonskasser, der for eksempel yrkesgrupper har felles pensjonskasse, vil FNH vise til Finansdepartementets synspunkt om at det ikke vil være mulig å opprette slike pensjonskasser og fremdeles beholde forholdsmessighetsprinsippet som ligger i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, for pensjoner i samme foretak. I lovforslaget ligger det en mulighet for at for eksempel medlemmer i en forening av selvstendige næringsdrivende og deres arbeidstakere skal kunne opprette en pensjonskasse (§ 6a-1, evt. § 7-1 etter forslag til ny nummerering).
FNH mener at lovforslaget åpner for større konkurranse på bedriftsmarkedet enn i dag, både når det gjelder kollektive pensjonsordninger og ”tilknyttet” virksomhet, noe vi ser på som positivt.
1.2 Konkurranseforhold og kostnadsforhold
Banklovkommisjonens mindretall har en merknad knyttet til bl.a. kostnadsforskjeller mellom livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Det er også en merknad knyttet til konkurransen i tjenestepensjonsmarkedet. FNH viser i den forbindelse til vårt brev til Konkurransetilsynet av 02.07.04 som Finansdepartementet har mottatt kopi av.
I livsforsikring er det generelt høyere kostnader knyttet til individuelle produkter enn kollektive produkter. Videre er det høyere kostnader knyttet til små kunder enn store kunder. Det er således lite meningsfullt å sammenligne kostnader for livsforsikringsselskapenes totalbestand med for eksempel noen utvalgte store pensjonskasser. I små pensjonskasser vil ofte administrasjonskostnadene bli svært høye.
FNH vil videre påpeke at livsforsikringsselskapene naturlig har salgs- og markedsførings- og distribusjonskostnader som en pensjonskasse ikke har. Det er også vanskelig å måle nøyaktig administrasjonskostnader i en pensjonskasse som kan sammenlignes med kostnadene i et livsforsikringsselskap. Det vil i mange tilfeller være noe uklart hvor mye av kostnadene som skal henføres til bedriften og hvor mye som skal henføres til kassen.
FNH tar avstand fra mindretallets merknader knyttet til kostnadsforskjeller mellom livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, og mener merknaden er misvisende.
1.3 Kapitalkrav
I henhold til EU-direktivet innføres nå solvensmarginkapitalkrav for pensjonskasser. Samtidig opprettholdes kapitaldekningskravet både for pensjonskasser og livselskap. Banklovkommisjonen sier imidlertid at dette dobbeltkravet bør vurderes på et senere tidspunkt, etter at resultatet av arbeidet med nye solvensregler i EU (Solvency II) er klart. Etter alt å dømme vil dette imidlertid neppe være ferdig før tidligst i 2010.
Kredittilsynet sendte 13.09.04 ut et brev vedlagt et høringsnotat inneholdende foreløpige vurderinger av hvordan det nye kapitaldekningsregelverket (Basel II/CAD3) bør gjennomføres.
Kredittilsynet skriver i høringsnotatet at det legger opp til å beholde gjeldende regelverk for kredittrisiko for forsikringsselskapene frem til et nytt solvensregelverk (Solvency II) er implementert og i kraft. For å unngå reguleringsmessig arbitrasje mellom selskaper i samme konsern, vil Kredittilsynet vurdere om det bør foretas enkelte justeringer i gjeldende kapitaldekningsregelverk for kredittrisiko for forsikringsselskapene.
FNH viser i sitt høringssvar av 19.11.04 til at egenkapitalkravene for forsikringsselskaper i andre EØS-land primært er basert på regelverket for solvenskapital. Kravet til solvensmarginkapital beregnes på basis av forhold knyttet til forsikringsvirksomheten, dvs. forholdet mellom eiendeler og forpliktelser knyttet til oppsparing eller risikoavdekning. Disse solvenskravene er også gjort gjeldende for norske forsikringsselskaper. Anvendelsen av kapitaldekningskravene for kredittrisiko innebærer en unødig dobbelregulering av minstekravene til egenkapital i norske forsikringsselskaper.
FNH syn er at anvendelsen av kapitaldekningsreglene for forsikring bør avvikles på kort sikt, før det nye kapitaldekningsregelverket basert på Basel II trer i kraft. Det er flere hensyn som taler for dette. Vi gir her en kort oppsummering:
o Regelverket er ikke nødvendig ut fra soliditetsmessige hensyn, verken på selskapsnivå eller på konsolidert nivå i blandet finanskonsern.
o Regelverket er lite målrettet i forhold til den risiko forsikringsselskaper står overfor. De viktige risikofaktorene blir ivaretatt av annet regelverk.
o Regelverket har en uhensiktsmessig påvirking på investeringsvirksomheten til livsforsikringsselskapene.
o Regelverket medfører konkurranseulemper og unødige administrative kostnader for norske forsikringsselskap.
o Innføringen av ny regnskapsstandard etter IFRS og Basel II tilsier at det bør foretas en vurdering nå.
o Konkurranseflateutvalget (NOU 2000:9) hvor bl.a. ledende personer fra norske myndigheter og næringsorganisasjoner deltok, tilrådde enstemmig at det ble foretatt en gjennomgang av kapitaldekningskravene for forsikring og blandede konsern etter at EUs regelverk for blandede konsern var fastsatt og gjennomgangen av virksomhetsreguleringen for forsikring var gjennomført. Begge disse forholdene er nå på plass.
De ovennevnte forholdene tilsier samlet sett at tiden nå er overmoden for en gjennomgang av det aktuelle regelverket for forsikring, med sikte på en avvikling. En utsettelse av spørsmålet til Solvency II er ferdig utviklet i EU og ferdig implementert i Norge, vil innebære minst ytterligere 5 års utsettelse av en reform som det i utgangspunktet var enighet om for 4 år siden. Dette er uakseptabelt for næringen, da anvendelsen av regelverket medfører unødige ulemper og kostnader for selskapene og for deres kunder.
FNH støtter Banklovkommisjonens mindretall som forutsetter at spørsmålet om krav til kapitaldekning skal videreføres, underlegges nærmere vurdering i nær fremtid, og vi vil sende et eget brev til Finansdepartementet om saken.
1.4 ”Tilknyttet” virksomhet
Banklovkommisjonen foreslår i § 6a-1 (§ 7-1 etter forslag til ny nummerering) at pensjonskasser også skal kunne ha fripoliser og fortsettelsesforsikringer i kassen, samt tilknyttet virksomhet som risiko for uførhet eller død knyttet til medlemmene i en kollektiv pensjonsordning i pensjonskassen. I kommentarene til lovutkastet blir det nevnt som eksempel at en her tenker på gruppelivsforsikringer.
FNH vil påpeke at lovteksten ikke eksplisitt nevner gruppeliv, og antar dermed at også andre produkter vil kunne være tillatt å overta for en pensjonskasse.
FNH støtter, og vil understreke, Banklovkommisjonens kommentar om at det i en konsesjonsprosses for kasser som ønsker å drive slik utvidet virksomhet, må tas hensyn til kassens økonomiske, faglige og administrative ressurser i forhold til å overta slik virksomhet. Også kassens reassuranseplan er viktig i en slik sammenheng. Vi vil videre understreke at disse forhold bør følges opp nøye fra Kredittilsynets side, for å sikre god og sikker drift.
1.5 Fortsettelsesforsikringer
FNH antar at Banklovkommisjonen med ”fortsettelsesforsikringer” også mener fortsettelsesforsikringer for gruppelivsdekninger for personer som slutter, i de tilfellene pensjonskassen omfatter gruppelivsforsikring. Lov om forsikringsavtaler § 19-7 gir medlemmer rett til fortsettelsesforsikringer enten ved fratreden i et livsforsikringskollektiv eller ved opphør av en kollektiv livsforsikring. Siste ledd sier imidlertid at dette bare gjelder for en forsikring som er dekket i selskap som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet. Dette innebærer at kollektive livsforsikringer i andre institusjoner, som pensjonskasser, ikke gir fratrådt medlem samme rett, fordi en institusjon som ikke har konsesjon som livsforsikringsselskap ikke har adgang til å tilby individuell fortsettelsesforsikring. Unntaket gjelder i de tilfeller annen lovgivning krever at det tilbys fortsettelsesforsikring eller fortsatt pensjonsspareavtale også for andre institusjoner.
Med de endringene som nå er foreslått, mener FNH det må være naturlig at pensjonskasser også er omfattet av denne bestemmelsen, både når det gjelder kollektive pensjonsordninger i og utenfor pensjonslovene, og for gruppelivsforsikringer (dersom pensjonskassen har dette). Det må jo være en relevant forutsetning at tilbud om fortsatt premiebetaling for et tidligere medlem må være uavhengig av om medlemskapet var knyttet til en pensjonskasse eller et livselskap. Dette gjelder både ut fra forbrukerhensyn og ut fra konkurransemessige hensyn. Hvorvidt pensjonskassen vil tilby fortsettelsesforsikringer selv eller inngå avtale om slikt tilbud med et livselskap, må så bli opp til den enkelte pensjonskasse.
Se også punkt 1.5.d om innskuddspensjonsforetak.
FNH ber Finansdepartementet sikre at det kommer klart frem i lovverket (lov om forsikringsavtaler, eller lov om forsikringsvirksomhet) at pensjonskasser også er omfattet av plikten til å tilby fortsettelsesforsikringer.
1.6 Innskuddspensjonsforetak
Banklovkommisjonen foreslår mulighet til å opprette en ny type finansinstitusjon, ”Innskuddspensjonsforetak”. Disse foretakene skal kundrive med innskuddspensjon uten forsikringselement, dvs. ren sparing uten garantert rente. Dette tilsvarer at det i lovforslaget ligger at det skal kunne opprettes pensjonskasser som kun skal kunne tilby ren pensjonssparing, både innenfor og utenfor pensjonslovene.
FNH ser positivt på muligheten for å opprette innskuddspensjonsforetak som en mulighet for at andre, som for eksempel livsforsikringsselskaper, skal kunne tilby ordninger med ren innskuddspensjon. Dette er viktig i forhold til å skape mest mulig like konkurransevilkår i markedet.
1.6.a Forholdet til banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond
FNH mener at banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond fremdeles må ha anledning til å selge innskuddspensjon etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold uten å måtte opprette et innskuddspensjonsforetak, på samme måte som disse institusjonene kan selge individuell alderspensjon ut fra reglene i forskrift til utfylling av og gjennomføring mv. av skatteloven § 6-47 om individuelle pensjonsavtaler.
FNH forutsetter at innføring av innskuddspensjonsforetak ikke endrer dagens regler på dette området.
1.6.b Innskuddspensjon uten forsikringselement også i pensjonskasser og livselskap
Vi registrerer videre at dersom et konsern har pensjonsordninger både med og uten forsikringselement, så kan innskuddspensjonsordninger uten forsikringselement inngå i konsernpensjonsordningen enten den er forvaltet av et livselskap eller av en pensjonskasse som i utgangspunktet forvalter pensjonsordninger med forsikringselement. FNH ser positivt på dette, fordi et konsern dermed kan forholde seg til kun enpensjonsinstitusjon i forhold til konsernets pensjonsordninger dersom dette er ønskelig.
Vi vil i den sammenheng kommentere at det i forslag til lovtekst i § 1-3 (skille mellom forsikringsselskaper) og § 1-4 (pensjonskasser) ikke er presisert at innskuddspensjonen skal være uten forsikringselement (dvs. også uten rentegaranti), i det teksten begge steder lyder:
… kan likevel også overta pensjonsordninger med innskuddspensjon for samme foretak eller for et foretak som inngår i samme konsernforhold.
Det er mulig forfatterne har ment at innskuddspensjon entydig viser til innskuddspensjonsloven, men siden det også er snakk om ordninger utenfor loven, mener FNH at en presisering vil være på sin plass.
1.6.c Krav om ansvarshavende aktuar
Banklovkommisjonen foreslår at det skal stilles krav om ansvarshavende aktuar i innskuddspensjonsforetak. Dette er begrunnet med behov for beregning av pensjonens størrelse blant annet ved pensjonsalder.
De aktuelle beregningene som skal foretas i et innskuddspensjonsforetak er rene annuitetsberegninger uten noen form for døds-, uføre- eller renterisiko. Slike beregninger må kunne foretas av flere kompetente personer enn kun av aktuarer. Vi viser til at det ikke stilles tilsvarende krav om ansvarshavende aktuar til de banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond som i dag forvalter innskuddspensjonsordninger og individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven.
Dersom et krav til kompetanse for beregner skal innføres med bakgrunn i EUs pensjonskassedirektiv, bør kravet åpne for at også andre kompetente personer enn aktuarer kan foreta de aktuelle beregningene.
FNH kan derfor ikke se at det er behov for å stille krav om å ha en ansvarshavende aktuar i et innskuddspensjonsforetak.
1.7 Informasjonskrav
Pensjonskassedirektivet legger stor vekt på at pensjonsordningens medlemmer og pensjonsmottakere gis korrekt informasjon. Banklovkommisjonen viser til at det av artikkel 11, paragraf 4, fremgår det at det hvert år skal gis informasjon til medlemmene. Detaljnivået i denne informasjonen er imidlertid ikke spesifisert ut over at det skal gis informasjon om: ”pensjonskassens situasjon og det aktuelle nivå for finansieringen av de opptjente, individuelle rettigheter”. Dette innebærer at det er opp til myndighetene i hjemlandet å bestemme detaljene i informasjonskravet.
Banklovkommisjonen har fulgt dette opp i forslag til ny § 6a-11 (§ 7-11 etter forslag til ny nummerering), der det i annet ledd heter blant annet:
Hvert år skal det enkelte medlem og pensjonist motta en oppgave med informasjon om nivået på vedkommendes opptjente pensjonsrettigheter.
FNH vil påpeke ordlyden i § 6a-11, som skal gjelde alle pensjonskasser, er lite egnet i forhold til innskuddspensjonsordninger og kommunale pensjonsordninger, i og med at det ikke kangis eksakt informasjon om ”nivået på vedkommendes opptjente rettigheter” i slike pensjonsordninger. På denne bakgrunn mener vi at § 6a-11 må endres slik at en fanger opp særegenhetene i innskuddspensjonsordninger og kommunale pensjonsordninger.
Informasjonsplikten i innskuddspensjonsordninger er allerede regulert i forskrift til innskuddspensjonsloven. Her fremgår det at det skal gis årlig informasjon om blant annet pensjonskapitalens størrelse, forventet fremtidig alderspensjon og veiledende informasjon om de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningen av pensjonens størrelse. Uttrykket ”opptjent pensjon” fremkommer imidlertid ikke, siden dette i utgangspunktet ikke er en størrelse i ordninger med investeringsvalg (uten rentegaranti). FNH mener det bør tas inn en henvisning til denne forskriften i § 6a-11.
For kommunale ordninger finnes det heller ikke en konkret størrelse på opptjent pensjon. Det er en rekke faktorer som gjør at en ikke kan oppgi et nøyaktig nivå verken på opptjente rettigheter i dag eller fremtidig pensjon. Herunder kan nevnes samordningsreglene, at en har 30 års opptjeningstid i den ordningen en står i, men 40 år om en går av før pensjonsalder, effekten av overføringsavtalen (at all offentlig tjenestepensjon utbetales av siste pensjonsordning) og medregning av tidligere tjenestetid.
FNH mener på denne bakgrunn at det er et klart behov for at det inntas en forskriftshjemmel i § 6a-11 der det gis fullmakt til at det skal utarbeides en egen forskrift som skal definere hvilke opplysninger som skal fremkomme i den årlige informasjonen til medlemmer i kommunale pensjonsordninger.
Vi vil samtidig peke på at det i lov om forsikringsvirksomhet § 8b-16 tredje ledd (§ 9-16 tredje ledd etter forslag til ny nummerering) er satt et krav til informasjon som skal gis til personer som fratrer sin stilling i offentlig sektor. Der står det at det skal utstedes et pensjonsbevis til arbeidstakere som fratrer sin stilling uten rett til straks begynnende pensjon. Pensjonsbeviset skal opplyse hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har opptjent (oppsatte rettigheter) på fratredelsestidspunktet. Også her kan det diskuteres hva som skal stå i pensjonsbeviset.
FNH vil i denne sammenheng påpeke at selv om Statens pensjonskasse ikke er fondert, og derfor ikke omfattet av pensjonskassedirektivet, bør også de ha et informasjonskrav til sine medlemmer på linje med det andre pensjonskasser og livselskaper har. Det er jo ikke fonderingsformen, men informasjonen til medlemmene, som her er viktig.
På bakgrunn av de problemstillinger som reiser seg i forhold til informasjon til medlemmer i offentlige pensjonsordninger mener FNH at det bør nedsettes en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvilken informasjon som skal gis årlig, eventuelt også ved fratreden. En slik arbeidsgruppe kan for eksempel bestå av partene i Overføringsavtalen.
FNH forutsetter at informasjonskravet knyttet til årlig informasjon ikke blir gjort gjeldende for kommunale ordninger før et slikt arbeid er avsluttet.
FNH mener at teksten i loven om informasjonskrav må tilpasses forholdene nevnt over. Samtidig ber FNH departementet påse at en ikke innfører doble informasjonskrav i forhold til andre lover.
2. Forslag til konsolidert forsikringslov
Banklovkommisjonen foreslår en opprydding og redigering av forsikringsvirksomhetsloven med bakgrunn i at det nå etter hvert har blitt stadig nye ”underkapitler” under de enkelte paragrafene i loven. FNH støtter en slik opprydding, som samtidig gir rom for videre redigering av skadeforsikringsregelverket.
2.1 Informasjonskrav
I lovforslaget § 6a-11 ( § 7-11 etter forslag til ny nummerering) ligger et informasjonskrav utformet etter pensjonskassedirektivet. Banklovkommisjonen har i punkt 9.5.5 bedt om at det vurderes om livsforsikringsselskap skal pålegges samme informasjonsplikter som pensjonskassene.
FNH vil vise til at informasjonsplikt i forsikring nå er regulert flere steder: lov om forsikringsavtaler (forskrift av 05.05.95 nr. 581), lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon med forskrift, forskrift til skatteloven m.m. Med forslaget fra Banklovkommisjonen vil informasjonskrav nå også ligge i lov om forsikringsvirksomhet (forsikringsloven).
FNH mener i utgangspunktet at informasjonspliktbestemmelsene bør vurderes samlet og samordnet, og ber Finansdepartementet vurdere om en på sikt kunne foreta en gjennomgang av lovene med tanke på en opprydding.
Når dette er sagt, er FNH positive til at medlemmer av en pensjonsordning bør få samme type informasjon uansett om pensjonsordningen er i en pensjonskasse, et livselskap, bank, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller et innskuddspensjonsforetak. Det er imidlertid ikke behov for overlappende bestemmelser.
Lov om forsikringsavtaler sier at pensjonsbevis skal deles ut ved innmelding og senere med jevne mellomrom. For private kollektive pensjonsordninger har det vært en praksis på å sende ut pensjonsbevis årlig (uansett skattetilhørighet). Dette har imidlertid ikke vært tilfelle for kommunale ordninger.
FNH støtter at det tas inn forenklete regler for informasjonskrav også for andre pensjonstilbydere enn pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, men at kravet legges på et minimum slik at en ikke får en dobbeltregulering i forhold til andre lover, se også vår kommentar i punkt 1.6.
2.2 Flytting til og fra skadeforsikringsselskap
I dagens flytteregler § 8c-1 (§ 10-1 etter forslag til ny nummerering) er det angitt at med flytting menes oppsigelse av kontrakten for overføring av tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pensjonsinnretning. Som pensjonsinnretning regnes livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Vi vil bare bemerke at også skadeforsikringsselskaper kan tegne livsforsikringer med ett-årig risiko, som gruppelivsforsikring og ett-årige individuelle kapitalforsikringer.
FNH antar at bestemmelsen ikke kan tolkes slik at flytting av denne type livsforsikringer mellom livselskaper og skadeselskaper ikke kan skje, og ber departementet vurdere om det er behov for en endring i lovteksten på dette området.
2.3 Seleksjonsfradrag ved flytting av individuelle pensjonsavtaler
FNH vil vise til vår høringsuttalelse til Finansdepartementet av 08.09.04 Høringsuttalelse - Utkast til forskrift om flytting av individuelle pensjonsavtaler, der vi ber om en endring i loven når det gjelder seleksjonsfradrag ved flytting av individuelle pensjonsavtaler. Høringen er ennå ikke fulgt opp av departementet. Situasjonen i markedet er fremdeles slik at det er et stort behov for lovendring, og livselskapene opplever at det er et press i markedet i forhold til dagens lovtekst.
I forhold til ny paragrafinndeling, går forslaget ut på at nest siste setning i § 8c-14 sjette ledd (§ 10-14 etter forslag til ny nummerering) fjernes, slik at siste ledd lyder:
For individuelle pensjonsavtaler kan avgivende pensjonsinnretning ta forbehold om at det skal beregnes et fradrag i premiereserven (seleksjonsfradrag). Departementet kan gi nærmere regler.
Vi minner i denne forbindelse også om Kredittilsynets forslag i deres høringsuttalelse i samme sak av 10.09.04, der det heter:
Kredittilsynet finner etter en samlet vurdering, bl.a. etter en gjennomgang av forskriftsutkastet, å ville tilrå at det fremmes forslag for Stortinget om en endring i lov om forsikringsvirksomhet § 8c-14 sjette ledd.
FNH ber om en snarlig endring i loven slik at flytteretten opprettholdes og at en minimerer spekulasjonsmotivert flytting som går på bekostning av de som ikke flytter.
2.4 Overgangsregler
Banklovkommisjonen foreslår at Kongen skal bestemme ikrafttredelse og overgangsregler.
FNH støtter en snarlig ikrafttredelse av det totale regelverket, men forutsetter at det gis romslige overgangsregler også for innføringen av de nye reglene for livsforsikringsselskaper.
3. Forslag fra Kredittilsynet til tekniske endringer i forsikringsvirk-somhetsloven
FNH har ingen kommentarer til forslagene fra Kredittilsynet til tekniske endringer i forsikringsvirksomhetsloven.
4. Avsluttende merknader
FNH vil gi uttrykk for at forslaget til nytt regelverk for pensjonskasser, samt de andre forslagene til endringer i lov om forsikringsvirksomhet, er positive og vil gi grunnlag for økt konkurranse på området kollektiv pensjonssparing, samtidig som det foretas en opprydding i lovverket.
FNH håper imidlertid at våre kommentarer til enkelte punkter blir fulgt opp i arbeidet frem mot endelig lovgivning.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Arne Skauge
Adm. dir