Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep
0032OSLO
Dato:14.10.2005
Vår ref.:2005/00432
LPA/RM
Deres ref.:05/748-13 BED
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til høringsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 01.07.05, der det bes om innspill til forslag om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 13-5.
FNH støtter i hovedsak de foreslåtte endringene, og vi gir videre enkelte kommentarer til de.
Endring av fastsettelse av økonomiske parametere
Kommunal - og regionaldepartementet sendte 15.04.05 en forespørsel om innspill til 3 ulike endringsforslag vedrørende fastsettelse av beregningsforutsetningene for pensjonskostnader. FNH ga i svarbrev av 04.05.05 til departementet utrykk for at beregningsgrunnlaget bør baseres på mer fremadskuende perspektiv, hvilket tilsvarer departementets alternativ 2. Departementets forslag til ny § 13-5 bygger på denne forutsetningen.
Gjeldende regelverk er etter FNHs oppfatning ikke hensiktsmessig, da det med en metode basert på historisk utvikling de siste 10 år vil være svært usikkert hvorvidt disse forutsetningene er representative for fremtidig avkastning og øvrige økonomiske forutsetninger. Metoden gir heller ikke tilstrekkelig stabilitet i beregningsforutsetningene. FNH støtter derfor de foreslåtte forskriftsendringer om at beregningsgrunnlaget baseres på faglig og realistisk vurdering av fremtidig utvikling i perioden pensjonsforpliktelsen løper.
FNH anser det som viktig at departementet gjennom den endrede forskrift i praksis også får anledning til å holde de økonomiske forutsetninger relativt stabile, og at en ikke får årlige endringer.
Tidspunkt for fastsettelse av beregningsforutsetninger
Etter gjeldende regelverk, blir de økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnader ikke endelig fastsatt forut for regnskapsåret. Dette medfører at de forutsetninger som legges til grunn ved budsjettberegning av pensjonskostnader kun er foreløpig fastsatt. Ved for eksempel et skift i rentenivået de siste månedene, kan dette gi signifikante utslag fra budsjettberegning til endelig beregning selv om alt annet er uendret. Dette bidrar til å komplisere kommunenes budsjetteringsarbeid.
I departementets forslag til forskriftsendring foreslås det at beregningsforutsetningene skal fastsettes på et tidspunkt slik at pensjonskostnadene kan beregnes før kommunenes og fylkeskommunenes budsjettår, og at beregningsforutsetningene som legges til grunn ved budsjettberegning dermed baseres på endelig fastsette parametere. FNH støtter også dette endringsforslaget. I forhold til kommunenes budsjettprosesser bør forutsetningene fastsettes i juni i året før regnskapsåret.
AFP-uttak
FNH vurderer det slik at AFP-uttak vil kunne være svært forskjellig hos ulike pensjonsleverandører, og er derfor enig i departementets forslag om at slike forutsetninger ikke standardiseres.
Premieavvik
FNH har merket seg at departementet som en ”tilleggsbetingelse” ser for seg at premieavviket årlig skal skifte mellom positive og negative verdier, dvs. at pensjonskostnadene gir en glatting av premien både over korte og mellomlange perioder.
Det vil kunne skape feilaktige forventninger dersom en betoner at akkumulert premieavvik går mot null og at årlig premieavvik veksler mellom positive og negative verdier. Det kan ikke utelukkes at premieavviket over mellomlange perioder i fremtiden blir systematisk positivt eller systematisk negativt. Det er intet galt i dette, men en bør være klar over at dette lett kan skje.
Under bokstav D, bør henvisningen til premieavvik etter FNHs oppfatning nedtones eller eventuelt utgå. Tilsvarende referanser i merknadene til forskriftene bør også tones ned eller tas ut.
Ikrafttredelse
FNH vil be departementet vurdere om forskriftsendringen kan gjøres gjeldende fra inneværende år.
Tilleggskommentarer
FNH har noen tilleggskommentarer som ikke endrer det forhold at vi slutter oss til departementets forslag, men er myntet på forhold en bør være særskilt oppmerksom på.
Premien kan variere forholdsvis mye fra år til år. Dette skjer primært i situasjoner der lønnsvekst (og G-regulering) endres fra det ene år til det andre eller i år der avkastningen som tilbakeføres til kommunene endres. Selv med en stabil årslønnsvekst har det vært store variasjoner i datolønnsvekst fra år til år og dermed store variasjoner i reguleringspremien. Større premieendringer kan også finne sted ved endring i grunnlagsrenten, slik det skjedde 01.01.04 og igjen diskuteres med virkning fra 01.01.06, når dødelighetsforutsetningene endres fra 01.01.07 og når det fra 2007 eller 2008 innføres et nytt prisingsregime i tråd med den nye forsikringsloven.
I likhet med departementet mener FNH det er ønskelig med en mest mulig jevn utvikling i kommunenes pensjonskostnader samtidig som kostnadene beregnes ut fra realistiske forutsetninger. Det er imidlertid helt avgjørende at et langsiktig perspektiv er grunnlaget for vurderingen av forutsetninger. Legges det stor vekt på kortsiktige betraktninger slik at forutsetningene endres hyppig, vil en fremoverskuende metode gi like stor ustabilitet som den metode for forutsetningsfastsettelse som benyttes i gjeldende regelverk.
Utfordringen blir hvordan en kan finne et best mulig kompromiss mellom stabilitet og langsiktig realisme på den ene siden og kravet til årlige vurderinger.
FNH finner det rimelig at departementet også gis mulighet til å fastsette aktuarielle forutsetninger, men det vil formodentlig bare være aktuelt dersom departementet anser at det er for stort sprik i metoder og forutsetninger som brukes blant pensjonsleverandørene.
Når det gjelder fastsettelsen av beregningsforutsetningene, anser FNH som nevnt at det er viktig at de årlige vurderinger ikke automatisk resulterer i årlige endringer i forutsetningene. Utgangspunktet bør være å holde forutsetningene fast, med mindre det skjer fundamentale samfunnsøkonomiske endringer. Hvis den nye forskriften gir departementet frihet til å anvende slike langsiktige betraktninger, anser vi at intensjonen om stabilitet kan oppnås.
I den sammenheng er det ikke helt uproblematisk å følge opplegget som er beskrevet i departementets brev under avsnittet ”Nærmere om bakgrunnen for forslaget”, og som samsvarer med veiledning fra Den Norske Revisorforening. Hvis det hvert år benyttes aktuelt rentenivå tillagt en fast risikopremie, vil denne størrelsen variere fra år til år. Dersom en samtidig benytter aktuell lønnsvekst, eller holder lønnsveksten fast, vil en lett få årlige svingninger i ”realrenten”. Hensynet til bedre stabilitet kan tilsi at en først klargjør nivået på ”realrenten”, og deretter konstruerer verdier for diskonteringsrente og lønnsvekst/G-regulering i samsvar med dette.
Etter FNHs vurdering vil et fornuftig nivå for differansen mellom diskonteringsrenten og forventet lønnsvekst i dagens situasjon være på rundt 2,0 %. Dette er også om lag nivået som 2004-beregningen er basert på. FNH vil anbefale at departementet fastsetter forutsetninger på dette nivået.
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Livsforsikrings- og pensjonsavdeling
Sissel Rødevand
Sjefaktuar liv
Randi Mørk
Aktuar