Tekst:
English
Stor tekststørrelse

 

Fastsettelse av grunnlagsrente ved beregning av premier og avsetninger i pensjonsinnretninger

Kredittilsynet
Postboks 100 Bryn
0611 Oslo

03.11.2005
Vår ref: 2005/00565 – LPA/SR
Deres ref: 05/6522TBG


Kredittilsynet sendte 20.09.05 ut en høring som omhandler problemstillinger knyttet til fastsettelse av grunnlagsrente i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Det foreslås i høringen at maksimal grunnlagsrente senkes til 2,75 prosent eller 2,5 prosent for alle livsforsikringskontrakter inngått etter 01.01.06, samt for ny opptjening innen kollektiv rente- og pensjonsforsikring etter hovedforfall i 2006.

FNH støtter soliditetstiltak som vil redusere renteforpliktelsene. FNH vil derfor støtte en renteendring for kontrakter, individuelle som kollektive, som opprettes etter 01.01.06. Selskapene finner imidlertid en løsning med nok en grunnlagsrente for ny opptjening på etablerte kontrakter innen kollektiv rente- og pensjonsforsikring (heretter kalt kollektiv pensjonsforsikring) som lite ønskelig, og støtter derfor ikke dette forslaget.

Nedenfor diskuterer vi nærmere hvilken rente som bør benyttes i fremtiden, og vi foreslår at det opprettes en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan fremtidige renteendringer bør skje for kollektive pensjonsforsikringer. Også tilleggsavsetningenes rolle i forhold til renteendringer blir diskutert.

Hvilken rente bør legges til grunn for nye individuelle og kollektive livsforsikringer
I forskrift om premier og forsikringsfond heter det blant annet i § 2 at ”Grunnlagsrenten skal settes til høyst 60 prosent av effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner, dersom dette gir en rentesats under 3 prosent pro anno”. Regelen om å benytte en grunnlagsrente på 60 prosent av langsiktige statsobligasjoner er felles i EU. Hvor langsiktige statsobligasjonene er, varierer imidlertid fra land til land.

Problemene knyttet til manglende langsiktige statsobligasjoner vil ikke bli tatt opp av FNH i denne høringsuttalelsen, men vi vil komme tilbake til problemstillingen ved en annen anledning.

Kredittilsynet har i sitt høringsnotat gitt en vurdering av fremtidig utvikling i finansmarkedene som vi i hovedtrekk støtter. Kredittilsynet mener det er forskjellige faktorer som gjør at vi i Norge ikke behøver å gå helt ned i 60 prosent av langsiktige statsobligasjoner når grunnlagsrenten skal fastsettes, og vi støtter dette. FNH vil derfor støtte at grunnlagsrenten senkes til 2,75 prosent for nye kontrakter innen både individuell og kollektiv livsforsikring, men mener at det hverken er nødvendig eller ønskelig å senke renten helt ned til 2,5 prosent nå.

Hvilken rente bør legges til grunn for ny opptjening i kollektiv pensjonsforsikring
FNH støtter soliditetstiltak som over tid vil redusere renteforpliktelsen også for etablerte kollektive pensjonsforsikringer. For renteendring for ny opptjening i kollektiv pensjonsforsikring er imidlertid bildet mer komplisert enn for nye kontrakter. Flere grunnlagsrenter enn i dag pr. person i en kollektiv pensjonsforsikring gir ikke bare en systemteknisk utfordring, men reiser også spørsmål om hvordan det faktisk er hensiktsmessig å håndtere renteendringer, både positive og negative, i fremtiden.
Kollektive pensjonsordninger er svært langsiktige kontrakter, og en må derfor vurdere avkastningen langt frem i tid når grunnlagsrenten skal fastsettes. Eksempelvis bør det neppe være noen automatikk i å videreføre en relativt lav grunnlagsrente om den lange renten senere blir klart høyere i forhold til grunnlagsrenten.

Når fremtidige renteendringer skal vurderes er det flere forhold som spiller inn enn bare rentenivå og forventet fremtidig avkastning. Nye internasjonale regnskapsregler, forholdet til kundene, kompleksiteten i produktet, mulige datatekniske løsninger mv. spiller også inn.

Det vil komme en større endring i tariffgrunnlagene for kollektiv pensjon fra 01.01.07 når det gjelder dødelighet og sivilstandselementene. Samtidig vil premiesystemet bli endret som følge av ny forsikringslov. Blant annet av hensyn til kommunikasjonen med kundene, bør en ny renteendring samkjøres med disse omleggingene. En renteendring bare på ny opptjening i 2006 kontra året etter vil dessuten kun ha minimal effekt på selskapenes soliditet.

Samtidig vil vi gjøre oppmerksom på at det vil ta lang tid før disse endringene, sammen med en eventuell renteendring, kompenseres med høyere overskuddstilbakeføring til kundene. Dette vil øke presset på ytelsesbaserte ordninger ytterligere, og vil kunne fremskynde det forhold at stadig flere kontrakter går over på investeringsvalg (uten rentegaranti). Ved slike overganger endres selskapenes renterisiko positivt. Også ny forsikringslov med mulighet til å dele opp kundemidlene i forskjellige forvaltningsporteføljer i større grad enn i dag, vil kunne sikre at aktivaene er tilpasset passivasiden, og noen kunder vil også frivillig kunne velge en lavere garantert rente for å få en større forventet avkastning.

Ut fra at en rentenedsettelse på ny opptjening i kollektiv pensjonsforsikring vil være komplisert både i forhold til implementering, forvaltning og kundekommunikasjon, samtidig som nye virksomhetsregler vil gi en soliditetsfremmende effekt, vil FNH derfor anbefale at en i stedet for å innføre ny grunnlagsrente på ny opptjening i kollektiv pensjonsforsikring fra 01.01.06, nedsetter en arbeidsgruppe med representanter både fra myndigheten og næringen for å utrede hvordan det på en mest mulig hensiktsmessig måte kan gjennomføres fremtidige renteendringer på allerede etablerte kollektiv pensjonsforsikringer. Rentenivået bør deretter vurderes på nytt.

En slik arbeidsgruppe bør også vurdere hvordan grunnlagsrentefastsettelsen i andre nordiske land vil kunne påvirke konkurransen i markedet.

Andre buffere
I dag kan tilleggsavsetningene anvendes til oppreservering ved reduksjon i grunnlagsrenten. Det kan se ut som slik anvendelse ikke vil bli tillatt i den nye forsikringsloven.

FNH mener at det vil være et godt insitament til å foreta avsetninger til tilleggsavsetninger om det sikres at tilleggsavsetningene også i den nye forsikringsloven kan benyttes ved reduksjon i grunnlagsrenten, og ber om at Kredittilsynet vurderer om det er mulig å få en slik anvendelse inn i forskrift til forsikringsloven, eventuelt om det er behov for en lovendring for å sikre en slik anvendelse.

Avsluttende kommentarer
FNH er som sagt positive til soliditetstiltak som over tid vil redusere renteforpliktelsen i produkter med rentegaranti. Vi støtter inn for at nye kontrakter skal benytte en grunnlagsrente på 2,75 prosent fra 01.01.06. Vi mener at en ikke bør innføre en ny grunnlagsrente for kollektiv pensjonsforsikring på samme tidspunkt, men heller opprette en arbeidsgruppe som kan foreta en grundig vurdering av hvordan en skal håndtere endringer i grunnlagsrenten i kollektiv pensjonsforsikring i fremtiden før en foretar en ny vurdering av grunnlagsrenten for eksisterende kollektive pensjonsforsikringer.

Vi vil avslutningsvis opplyse at det i flere selskap uansett ikke er mulig å implementere enda en grunnlagsrente for ny opptjening innen kollektiv pensjonsforsikring innen 01.01.06.

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON


Arne Skauge
Adm. dir.
Sissel Rødevand
Sjefaktuar liv

Levert av ITverket EPiServer