NOU 2005:2 Uttaksutvalget – skattlegging av personlig næringsdrivende ved utdeling

Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO

 

 
Dato:          04.04.2005
Vår ref.:     2005/00065
                 AAH
Deres ref.:  05/330 SL TV/rla
 
 
 
Vi viser til departementets brev av 19. januar 2005 der ovennevnte utredning ble sendt på høring.
 
Uttaksutvalget ble nedsatt som en oppfølgning av Stortingets behandling av regjeringens skattemelding – St.meld. nr. 29 (2003-2004). Skattemeldingen bygget på forslagene i NOU 2003: 9 Skatteutvalget – forslag til endringer i skattesystemet. FNH ga i høringsrunden i all hovedsak støtte til skatteutvalgets prinsipielle og helhetlige forslag, fordi et skattesystem som bygger på helhetlige og prinsipielle vurderinger i størst mulig grad vil bidra til å sikre stabilitet i skattesystemet og samtidig støtte opp om hensynet til en effektiv ressursutnyttelse. Vi slutter oss i denne sammenheng til uttaksutvalgets uttalelse om helheten i skattesystemet, der de på s. 63 uttaler:
 
”Utvalget vil for øvrig understreke betydningen av at de forskjellige elementene i skattesystemet ses i sammenheng. Opphevelse av delingsmodellen forutsetter samordning av satsstrukturen for selskaper og personer. Det er av stor betydning at marginalskattesatsene for selskapseiere, lønnstakere og selvstendig næringsdrivende blir forholdsvis lik. En slik samordning av satsstrukturen innebærer at de tilpasningsproblemene som er påpekt foran, blir mindre. Utvalget vil minne om at en samordning av satsene var en forutsetning for gjennomføring av skattereformen og opphevelse av delingsmodellen. Utvalget konstaterer at satsreduksjonene for arbeidsinntekter har vært svært moderate og at satsforskjellen for personlig næringsdrivende med inntekt mellom 12 G og trinn 2 i toppskatten faktisk har økt, og at forutsetningene for gjennomføring av skattereformen så langt ikke er oppfylt.”
              
I tillegg kommer at det (foreløpig) bare er vedtatt en helt minimal reduksjon av formuesskatten. FNH anser en raskest mulig avvikling av formuesskatten som et av de mest sentrale spørsmål i en helhetlig reform av inntektsbeskatningen. Vi ber derfor regjeringen se til at oppfølgningen av uttaksutvalgets forslag, sammen med aksjonærmodellen, ikke leder til en uakseptabel høy eierbeskatning i Norge.
Uttaksutvalgets oppdrag var å finne frem til en skattemodell for personlig næringsdrivende basert på prinsippene i aksjonærmodellen og skjermingsmodellen, der ekstrabeskatningen skjer ved utdeling og ikke på grunnlag av det løpende overskuddet. Utvalget foreslår at det etableres en uttaksmodell for deltakere i deltakerlignede selskaper, men finner at denne modellen ikke bør gjøres gjeldende for selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak. Begrunnelsen er de betydelige kontrollproblemer og omgåelsesmuligheter som i så fall oppstår. Selv om det i utgangspunktet ikke er ønskelig med ulike skattesystemer for ulike typer virksomheter har FNH forståelse for utvalgets konklusjon. Det understreker imidlertid behovet for å ivareta nøytralitetshensynet i beskatningen mest mulig ved den nærmere utformingen ved de ulike modellene.
 
Utvalgets foreslår i stedet en beskatningsmodell for enkeltpersonforetak, kalt foretaksmodellen. Modellen innebærer fortsatt løpende beskatning av beregnet personinntekt i tillegg til skatt på alminnelig inntekt – i realiteten en tilstrammet delingsmodell. Dersom delingsmodellen skal beholdes for enkeltpersonforetak er det etter FNHs syn behov for en viss tilstramming i dagens regelverk. Det er imidlertid et spørsmål om ikke innstrammingen i utvalgets forslag går for langt, og vil innebære en vesentlig skjerpet beskatning av selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak. Problemene knytter seg både til fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget, skjermingsrenten og at lønnsfradraget fra delingsmodellen ikke blir videreført – et spørsmål som for øvrig lå utenfor utvalgets mandat å vurdere. FNH vil i den sammenheng vise til at Skatteutvalget i NOU 2003: 9 foreslo en reduksjon i lønnsfradraget fra 20 prosent til 10 prosent av de totale lønnskostnadene, og vil be departementet vurdere en slik regel for denne gruppen selvstendige næringsdrivende. FNH støtter dessuten utvalgets forslag om å gi skjermingsrenten et sjablongmessig tillegg i størrelsesorden 4 – 6 prosentpoeng til risikofri rente.
 
For personlig næringsdrivende i deltakerlignede selskaper foreslår utvalget en uttaksmodell, kalt deltakermodellen. I tillegg til løpende beskatning av overskudd skal det i denne modellen skje beskatning ved utdeling av midler fra selskapet til personlige deltakere. FNH kan i all hovedsak gi sin støtte til denne modellen, herunder til forslaget om at skjermingsrenten gis et sjablongmessig tillegg, jf. ovenfor. Vi viser i den forbindelse også til utvalgets påpekning av at nøytralitetshensyn tilsier at det vurderes å innføre et tilsvarende tillegg til skjermingsrenten i aksjonærmodellen.
 
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
 
 
 
 
Alf A. Hageler
Direktør
Levert av ITverket EPiServer