Fiskeri- og kystdepartementet
Postboks 8118 Dep.
Deres ref. Deres brev Vår ref. Dato
Det vises til departementets brev 26.11.04 vedlagt høringsnotat om strukturkvoteordning for havfiskeflåten. Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) avgir med dette felles høringsuttalelse. Det vises for øvrig til at Sparebankforeningen ikke stod på høringslisten.
Innledning
Som kredittytere for rederier i havfiskeflåten er det viktig for bankene at fartøynæringen har rammebetingelser som bidrar til en effektiv utnyttelse av kapitalen og stabil og god lønnsomhet. Et gjennomgående problem for havfiskeflåten i dag er at antall fartøyer med tillatelse til å drive fiske overstiger det antall som anses nødvendig for å fiske tilgjengelige kvoter. Dette bidrar til en uoptimal utnyttelse av det enkelte fartøy. Dessuten reduseres lønnsomheten for de enkelte fartøyer og rederier. Gjennom årene har det derfor fra myndighetenes side vært innført ulike ordninger for å stimulere til en reduksjon av antall fartøyer. Kapasitetsutnyttelsen og lønnsomheten for de gjenværende fartøyer vil på denne måten bedres. Dette er tiltak som finansnæringen støtter opp under. Departementet foreslår i denne høringen ytterligere tiltak som kan bedre lønnsomheten for havfiskeflåten.
Konkret foreslår departementet i høringsnotatet å:
1) fjerne den forhåndsfastsatte tidsbegrensningen på 13/18 år i enhetskvoteordningene for alle fartøygrupper
2) utvide strukturgruppen for fabrikkskipene i torsketrålflåten
3) oppheve hovedordningen i rederikvoteordningene for de tre gruppene som har denne ordningen (torsketrålflåten, ringnotflåten og gruppen av konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter).
Sparebankforeningen og FNHs merknader til forslagene
1) Forslag om å fjerne den forhåndsfastsatte tidsbegrensningen på 13/18 år i enhetskvoteordningene for alle fartøygrupper
Dagens enhetskvoteordning innebærer at den kvoten som ellers ville blitt tildelt et fartøy som tas ut av fiske, i stedet tildeles for fiske med et annet (eller flere andre) fartøy tilhørende samme eller samarbeidende rederi. Slik ekstra kvote tildeles etter gjeldende ordninger i 13 år, eller 18 år dersom det uttatte fartøyet blir fysisk kondemnert. Etter utløpet av perioden faller enhetskvotetillegget bort, og blir å fordele på de gjenværende fartøyer.
Ordningen med tidsbegrensede enhetskvoter har i følge høringsnotatet ikke vært tilstrekkelig attraktiv, og slik sett ikke bidratt til den forventende kapasitetsreduksjon som ordningen var tenkt for. Departementet foreslår derfor å fjerne tidsbegrensningen i enhetskvoteordningen, og på den måten gjøre disse om til strukturkvoteordninger på linje med ordningen for kystfiskeflåten. Det stilles som krav at et fartøy alltid må kondemneres når strukturkvoteordningen nyttes.
Sparebankforeningen og FNH gir sin tilslutning til departementets forslag om at tidsbegrensningen fjernes. Det er etter vårt syn avgjørende at havfiskeflåten har en stabil og god lønnsomhet. I dagens situasjon fordrer dette en reduksjon i antall fartøyer med fiskeritillatelse. En fjerning av tidsbegrensingen vil legge til rette for en lengre planleggingshorisont for rederiet, og det økonomiske incitamentet for å gå inn i ordningen vil øke. En omlegging i tråd med departementets forslag vil ut fra det vi kan forstå øke takten i nødvendige strukturendringer for havfiskeflåten, og på den måten legge til rette for en mer lønnsom fartøynæring.
Vi går imidlertid i mot at det i ordningen stilles krav om at fartøy som tas ut av fiske alltid må kondemneres. Dette vil kunne slå tilfeldig ut som følge av det enkelte rederis flåtestruktur. Der for eksempel begge de involverte fartøyer er forholdsvis nye, vil det kunne bli en stor belastning for rederiet å kondemnere det ene fartøyet for å komme inn under ordningen, i forhold til et rederi som har ett gammelt og ett nyere fartøy. Det er her tale om en forholdsvis begrenset mengde fartøyer sett i et globalt perspektiv. Vi kan derfor ikke se at det skulle innebære noen stor trussel om man kan selge de fartøyene som tas ut av fiske til kjøper som har sin virksomhet utenfor det område som er av direkte betydning for norske fartøyers utøvelse av fiske, eller selge fartøyet til andre formål enn til fiske. Et ufravikelig krav om kondemnering vil etter vårt skjønn derfor kunne virke som en bremse i den ønskede prosess.
Utgiftene rederiet har med dagens enhetskvoteordning kan avskrives over 13 år (alternativt 18 år), og slik sett redusere skattegrunnlaget. Departementet opplyser i høringsnotatet at de antar at avskrivningsadgangen faller bort hvis tidsbegrensningen fjernes. Skattebelastningen på rederiene vil således kunne øke på kort sikt.
Vi mener det bør tilstrebes å komme frem til skatteordninger som i minst mulig grad påvirker skattebelastningen negativt for rederiene ved overgangen til den nye ordningen. Det avgjørende er likevel at regelverket nå modifiseres slik at fartøyflåten tilpasses ressursgrunnlaget for å sikre lønnsomheten for rederiene på lang sikt.
Overgang fra enhetskvoter til strukturkvoter
Departementet ber høringsinstansene spesielt ta stilling til hvordan man skal videreføre de enhetskvotene som er gitt etter dagens regelverk. Departementet skisserer tre alternative løsninger:
1) at gjeldende tildelinger videreføres, slik at de som tildeles enhetskvote går ut tidsperioden, og at enhetskvoten deretter kommer til fordeling på hele gruppen,
2) at hver enkelt kan velge mellom å gå perioden ut som i alternativ 1, eller å gå over på strukturkvote med en viss avkorting som kan være økende etter hvor mange år man er tildelt enhetskvote, eller
3) at enhetskvotetildelingen uten videre gjøres om til en strukturkvotetildeling for alle, men med en viss avkorting som i alternativ 2.
Sparebankforeningen og FNH mener det er naturlig at dette spørsmålet overlates til næringen selv å vurdere, og tar således ikke stilling til spørsmålet. Fordeler og ulemper med de ulike overgangsordningene vil kunne variere fra rederi til rederi og avhengig av hvilke grupper man snakker om. Det er imidlertid naturlig for oss å bemerke at det må være et mål for forvaltningen å komme frem til løsninger som i minst mulig grad favoriserer en av gruppene i forhold til andre. Det vil si at de som har gått inn på ordningen tidligere, verken bør komme vesentlig bedre eller vesentlig dårligere ut enn de som ikke har gjort det og vise versa.
2) Forslag om å utvide strukturgruppen for fabrikkskipene i torsketrålflåten
I dagens regelverk er det ikke anledning til å tildele enhetskvote for fiske med torsketråler med ombordproduksjon, altså fabrikkskip, på grunnlag av uttak av fartøy uten ombordproduksjon. Et fabrikkskipsrederi kan altså kun nytte strukturordningen ved å ta ut et annet fabrikkskip. Hensikten har vært å unngå at enhetskvoteordningen bidrar til en forskyvning av produksjonen fra land til sjø. I høringsnotatet anføres det at dette forbudet har medført svært høye kostnader knyttet til å utvide driftsgrunnlaget for et fabrikkskip gjennom enhetskvoteordningen. I tillegg vises det til at sammenslåingsalternativene er få.
På denne bakgrunn foreslår departementet at fabrikktrålere heretter skal kunne tildeles strukturkvote også på grunnlag av uttak av frysetrålere. Departementet argumenterer for at det ikke er gitt at reduserte landinger av frossen fisk vil medføre redusert tilgang på råstoff til norsk fiskeindustri, blant annet fordi reduserte landinger av frossen fisk vil kunne ha som konsekvens at eksporten av ubearbeidet frossen fisk reduseres. Dessuten anfører departementet at fabrikkskipene i seg selv skaper arbeidsplasser i foredlingen.
Sparebankforeningen og FNH gir sin tilslutning til departementets forslag om at fabrikktrålere heretter skal kunne tildeles strukturkvote også på grunnlag av uttak av frysetråler. Det må etter vårt syn her tillegges vekt at fabrikktrålgruppen i seg selv består av så få fartøyer at enhetskvoteordningene vanskelig vil kunne fungere uten en utvidelse av gruppen. Videre har kostnadene med å utvide driftsgrunnlaget gjennom enhetskvoteordningen for fabrikkskip vist seg svært høy. Dette har trolig vært til hinder for en nødvendig omstrukturering av fabrikktrålenæringen. Dessuten finner vi det riktig at man på denne måten styrker driftsgrunnlaget og lønnsomhetsmulighetene for fabrikkskipsgruppen.
3) Forslag om å oppheve hovedordningen i rederikvoteordningen for de tre gruppene som har denne ordningen (torsketrålflåten, ringnotflåten og gruppen av konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter)
Hovedordningen i rederikvoteordningen gir adgang til å overføre kvoter mellom fartøyer i samme gruppe, men ikke adgang til å overføre kvote mellom fartøygruppene. For å nytte hovedordningen må man først ha nyttet enhetskvoteordningen ved å ta et fartøy permanent ut av fiske og oppgitt alle konsesjoner knyttet til dette. Hovedordningen kan ikke nyttes for mer enn tre år for hvert fartøy man har tatt ut av fiske.
Departementet viser i høringsnotatet til at når tidsbegrensningen i enhetskvoteordningen nå fjernes, faller behovet for hovedordningen i det alt vesentlige bort. Departementet foreslår derfor at denne oppheves.
Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon gir sin tilslutning til at hovedordningen i rederikvoteordningen fjernes. Vi vil også vise til at ordningen har bidratt til å gjøre oversikten over tillatelsene og bruken av disse komplisert, blant annet med juridiske kompliserte strukturer i forhold til insolvensbehandling mm.
Kommentar til forskriftens § 9: Særlige regler for tildeling av strukturkvote til fartøyer i ringnotgruppen
I henhold til § 9 i forslag til ny forskrift er det angitt en maksimal basiskvote på 650 tonn for ringnotgruppen. Sparebankforeningen og FNH mener at det bør vurderes å heve dette kvotetaket til 800 – 900 basistonn som tilsvarer 2 fartøyer med gjennomsnittlig kvote. Dette vil gjøre ordningen for ringnot mer i samsvar med strukturordningen for andre grupper hvor det gis anledning til å samle inntil 3 fartøykvoter i en strukturkvote. Med den utvikling av konsesjonsverdier en har observert i markedet, vil tilgjengelig finansiering kunne være en betydelig flaskehals for å ta ny strukturkvoteordning i bruk.
En slik ordning som skissert ovenfor vil stimulere til at enbåts-rederier vil kunne oppnå strukturkvoter gjennom fusjoner og/eller forpliktende samarbeid uten å måtte selge overskytende kvoter. Dette vil medvirke til at strukturkvoteordningen blir mindre avhengig av finansieringskapasitet hos rederiene.
Avsluttende kommentarer
Høringsnotatets punkt 5.6 omhandler forutsigbarhet som forutsetning for strukturkvoteordningen. Departementet viser her til at en fastlagt fordeling av kvoten av ulike fiskeslag mellom fartøygruppen og en regulert adgang til å delta i vedkommende fartøygruppe er to viktige forutsetninger for forutsigbarhet for den enkelte reder. Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon deler dette synet.
Vi vil legge til at dette er svært viktig også for de banker og kredittinstitusjoner som finansierer næringen. Manglende stabilitet, og dermed redusert forutsigbarhet, vil skape betydelig usikkerhet for kredittgiverne og derved virke finansieringsbegrensende for flåten.
Med vennlig hilsen
for SPAREBANKFORENINGEN for FINANSNÆRINGENS
I NORGE HOVEDORGANISASJON
Olav Breck Sverre Dyrhaug
Avd. direktør Direktør