Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til Kredittilsynets høringsbrev av 18.10.2007 om forslag til endringer i forskrift 25.09.2006 nr. 1317 om opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter.

1. Hovedsynspunkter

FNH har følgende hovedsynspunkter på forslaget:

• FNH deler Kredittilsynets vurdering av at regelverket for spareprodukter bør være produktnøytralt. FNH støtter derfor forslaget om å la de alminnelige bestemmelsene om informasjonsplikt mv. i verdipapirforskriften kapittel 10 få anvendelse på sammensatte produkter så langt de passer. Følgelig bør det ikke fastsettes andre bestemmelser enn henvisningen til verdipapirforskriften kapittel 10.

• FNH støtter ikke forslaget til ny bestemmelse om markedsføring i forskriften § 9. FNH viser til at det kan være hensiktsmessig å utrede en slik bestemmelse i sammenheng med den nært forestående stortingsbehandlingen av ny markedsføringslov og implementeringen av EUs direktiv 2005/29/EF om urimelig handelspraksis.

• FNH er enig med Kredittilsynet i at gjeldende rundskriv om sammensatte produkter bør videreføres og oppdateres i samsvar med endringene i ny verdipapirhandellov og –forskrift. FNH er usikker på om det er behov for å gi materielle regler om dokumentasjon av rådgivning utover det som i dag følger av verdipapirhandellovgivningen og rundskrivet del II.

2. Forslaget til endring av forskriften om sammensatte produkter

Kredittilsynet har i brev av 29.09.2007 vurdert behovet for en egen forskrift om sammensatte produkter i lys av de nye kravene til informasjonsplikt i ny verdipapirhandellov og -forskrift. Kredittilsynet konkluderer i brevet på side 5 annet avsnitt med at det for verdipapirforetak ”ikke er nødvendig med egne forskriftsbestemmelser i tillegg til det som følger av de nye detaljerte informasjonskravene og at det er tilstrekkelig å videreføre et revidert rundskriv basert på den nye lovgivningen”. Kredittilsynet presiserer at egne forskriftsbestemmelser for verdipapirforetak ville innebære en dobbeltregulering, noe tilsynet finner lite hensiktsmessig.

FNH deler Kredittilsynets vurdering av at spareprodukter av samme art bør underlegges vesentlig samme regulering, herunder krav til informasjon. Ulik regulering av langt på vei sammenfallende produkter kan resultere i ulik grad av investorbeskyttelse. Det kan også virke konkurransevridende om produktene underlegges ulike rammebetingelser. For kundene vil ulike produkter, som eksempelvis bankinnskudd med aksjeindeksavkastning (BMA) og aksjeindekserte obligasjoner (AIO), kunne fremstå som innholdsmessig like, uavhengig av om produktene etter verdipapirhandelloven er klassifisert som et finansielt instrument eller ikke. Det gjør seg således sterke harmoniseringshensyn gjeldende ved reguleringen av sammensatte produkter.

MiFID-reglene innbærer som kjent harmonisering av kravene til informasjon ved handel med finansielle instrumenter i Europa. Etter implementeringen av de omfattende MiFID-reglene stiller FNH spørsmål ved om det fortsatt er behov for særregulering av enkelte typer finansielle produkter for det norske markedet.

I Kredittilsynets høringsutkast datert 18.10.2007 er det i gjeldende forskrift om sammensatte produkter gitt med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2-11, tatt inn en henvisning til verdipapirforskriften kapittel 10. FNH er enig med Kredittilsynet i at man også for sammensatte produkter som ikke er finansielle instrumenter (bankinnskudd med innskuddsavkastning), bør gi de aktuelle bestemmelser i verdipapirforskriften kapittel 10 anvendelse så langt disse passer. Etter FNHs vurdering bør imidlertid konsekvensen av dette bli at man tar ut av forskriften de særbestemmelsene som ble innført før ny verdipapirhandellov.

Hvis forslaget skulle vedtas, vil bankene måtte forholde seg til to sett av forskrifter; verdipapirforskriften og forskriften om sammensatte produkter etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-11. Selv om forskriftene etter Kredittilsynets vurdering i alt vesentlig har samsvarende informasjonskrav, vil det åpenbart være kompliserende for bankene å forholde seg til et dobbelt sett av bestemmelser for salg av svært like produkter. De alminnelige MiFID-bestemmelsene, herunder verdipapirforskriften kapittel 10, vil etter hvert bli godt innarbeidet i bankenes forretningspraksis. For bankene vil det på denne bakgrunn være enklere om man velger en tilnærming fullt og helt basert på verdipapirhandellovgivningens bestemmelser. FNH antar at det også for de bankene som ikke har konsesjon som verdipapirforetak vil være enklere å forholde seg til ett sett med informasjonskrav mv., basert på de aktuelle bestemmelsene i verdipapirforskriften kapittel 10.

Regelteknisk er dessuten den foreslåtte løsning uheldig. For finansielle instrumenter vil MiFID-reglene gjelde fullt ut. Ved eventuell motstrid mellom MiFID-reglene og forskriften, vil førstnevnte - som en del av EØS-retten - gå foran forskriften. For bankinnskudd med innskuddsavkastning vil dette stille seg annerledes. Banker som har konsesjon som verdipapirforetak må da følge verdipapirforskriften når de selger sammensatte produkter som er finansielle instrumenter (obligasjoner), mens de må følge forskriften etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-11 for bankinnskudd. Selv om innholdet i de to regelsettene etter Kredittilsynets vurdering av gjeldende rett i alt vesentlig er sammenfallende, kan det ikke utelukkes at det over tid vil kunne oppstå ulikheter, eksempelvis med bakgrunn i autoritative tolkningsuttalelser fra CESR eller Kommisjonen.

Vi tilrår på denne bakgrunn at reguleringen legges så tett opp mot verdipapirhandellovgivningen som mulig, jf. forslaget om å ta inn en henvisning til verdipapirforskriften kapittel 10. FNH antar i den forbindelse at Kredittilsynet bør foreta en gjennomgang av de aktuelle bestemmelsene i verdipapirforskriften kapittel 10 for å finne ut hvilke av disse som passer. Alternativt kan forskriften vise til at bestemmelsene i kapittel 10 får anvendelse så langt de passer.

3. Forslaget til bestemmelse om forbud mot markedsføring på en pågående måte

Høringsutkastet fra Kredittilsynet inneholder i § 9 et forslag til ny bestemmelse om markedsføring. Bestemmelsen er tatt inn etter innspill fra Finansdepartementet og setter utrykkelig forbud mot at markedsføring skjer på en pågående måte, herunder markedsføring ved direkte personlige henvendelser. Utover selve forskriftsteksten er det imidlertid ikke gitt noen signaler om bestemmelsens avgrensning og nærmere innhold. Den foreslåtte bestemmelse er skjønnsmessig utformet og gir ingen nærmere avklaring av hva som menes med ”pågående måte”.

FNH bemerker at forslaget verken er begrunnet eller utredet. Slik bestemmelsen er foreslått utformet er forutberegneligheten uansett svak og rekkevidden av forslaget fremstår som uklart. Det kan eksempelvis settes spørsmålstegn ved om det bare er uanmodet telefonisk kontakt, såkalt ”cold calling”, som er ment rammet av forbudet, eller om forbudet også kommer til anvendelse i forbindelse med finansinstitusjonenes ordinære rådgivningssamtaler med sine kunder, ved annen telefonisk kontakt mellom finansinstitusjonene og deres faste kunder, i forbindelse med kundeseminarer og ved markedsføring i form av adresserte brev og lignende.

Salg og markedsføring av finansielle instrumenter er nå gjenstand for utfyllende regulering. For sammensatte produkter som er finansielle instrumenter gjelder som omtalt ovenfor bestemmelsene i ny verdipapirhandellov mv., som implementerer MiFID-reglene. Etter Kredittilsynets forslag til forskrift om sammensatte produkter vil verdipapirforskriften kapittel 10 komme tilsvarende til anvendelse for de sammensatte produktene som ikke er finansielle instrumenter. Det vises for øvrig til Kredittilsynets grundige redegjørelse om dette i brev av 29.09.2007. I denne sammenheng vises det særlig til at sammensatte produkter generelt kvalifiseres som komplekse finansielle instrumenter og at foretaket/banken således alltid ved salg eller rådgivning skal gjennomføre hensiktsmessighets- eller egnethetstest av kunden. Bankens rådgivere skal i den forbindelse foreta en grundig vurdering av kundes totaløkonomi, herunder likviditet, risikopreferanse, langsiktighet osv. Basert på denne gjennomgangen kan konklusjonen være at nettopp et sammensatt produkt er det som passer kunden best. FNH legger til grunn at man etter aktsom god rådgivning skal tilby kunden de produktene som passer best for den enkelte kunde og herunder fortsatt skal kunne tilby kunden et sammensatt produkt.

For så vidt gjelder foretakenes markedsføringsatferd ved salg av sammensatte produkter er FNHs vurdering at eventuell regulering bør vurderes i lys av de alminnelige reglene i markedsføringsloven. Det finnes ingen tilsvarende regulering av markedsføringsatferd ved markedsføring av andre finansprodukter. Lovteknisk fremstår det på denne bakgrunn som noe fremmed å innta bestemmelser om markedsføringsatferd i gjeldende forskrift.

En ny markedsføringslov vil etter all sannsynlighet bli vedtatt i løpet av 2008. I tillegg til en generell revisjon, vil ny markedsføringslov også implementere direktiv 2005/29/EF om urimelig handelspraksis. Direktivet harmoniserer regelverket om markedsføring og annen handelspraksis overfor forbrukere og innfører et forbud mot urimelig handelspraksis som skal være felles for hele EØS-området. Etter direktivet sanksjoneres både villedende (artikkel 6 og 7) og aggressiv handelspraksis (artikkel 8 og 9). Uavhengig av om det for finansielle produkter er anledning til å stille strengere nasjonale bestemmelser eller ikke, vil FNH be om at man avventer en vurdering av den foreslåtte særbestemmelsen om aggressiv markedsføring til de nye bestemmelsene i markedsføringsloven er vurdert av lovgivende myndighet. Et spørsmål om å regulere markedsføringsatferden ved salg av sammensatte produkter bør etter FNHs vurdering utredes i sammenheng med de generelle bestemmelsene.

I høringsbrevet er det for øvrig gitt uttrykk for noe tvil med hensyn til om hjemmelsbestemmelsen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-11 gir adgang for å gi en slik bestemmelse som foreslått. Bestemmelsen omhandler opplysningsplikt om priser og produktpakker, og Kredittilsynet er i annet ledd gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler om gjennomføringen av opplysningsplikten. Det foreslåtte markedsføringsforbudet omhandler finans- institusjonenes markedsføringsatferd, og etter vår vurdering går det foreslåtte forbudet lengre enn den opplysningsplikten som er omhandlet i bestemmelsen og den forskriftskompetanse som er gitt til Kredittilsynet i medhold av annet ledd. FNH er også i tvil om verdipapirhandelloven gir grunnlag for å regulere markedsføringsatferd og følgelig fraråder vi en slik forskrift mot pågående markedsføring med grunnlag i verdipapirhandelloven.

4. Øvrige kommentarer

I henhold til forslaget til § 4 første ledd, skal opplysninger om pris og totale kostnader tydelig fremkomme på ”åpningssiden” av produktets informasjonsmateriell og tegningsinnbydelse. Ut fra ordlyden kan det reises spørsmål om opplysningene dermed skal inntas på forsiden/permen av en brosjyre, som gjerne bare inneholder produktets navn og et illustrasjonsbilde, eller i brosjyrens første tekstside, hvor informasjonen kanskje mer naturlig bør inntas. Ordlyden bør således presiseres noe.

For øvrig er det FNHs oppfatning at bestemmelsen fremstår som lite produktnøytral og avvikende fra andre spareprodukter, ettersom tilsvarende regulering ikke er gitt for markedsføring av fond, pensjonspareprodukter og lignende. Dette er produkter som kan ha en høyere årlig kostnad enn de årlige produktmarginer som gjelder for sammensatte produkter.

I henhold til forslaget til ny § 6 niende ledd, skal det oppgis et intervall for produktets avkastning per anno, hvor produktets avkastning med 70 % sikkerhet vil befinne seg i. Etter gjeldende forskrift skal angis med hvilken sikkerhet konfidensintervallet er gitt (for eksempel 95 % ). Etter det vi kjenner til er det i dag markedspraksis å angi intervaller med 95 % sikkerhet.

FNH er i tvil om man bør beholde en slik bestemmelse i forskriften, da dette alltid vil være anslag som er påvirket av hvilke forutsetninger man velger, i tillegg til den alminnelige usikkerheten som ligger i anslagene. Hvis man skal ha en slik bestemmelse synes det hensiktmessig å beholde gjeldende angivelse av sikkerheten, og heller som et eksempel enn som en fast regel.

5. Rundskriv om sammensatte produkter

Kredittilsynet har varslet at gjeldende rundskriv 15/2006 om sammensatte produkter i stor grad kan videreføres, men at det vil være behov for å revidere rundskrivet noe i tråd med den nye lovgivningen.

For banker og verdipapirforetak er det av stor verdi at tilsynsmyndighetene gir veiledning i hvordan regelverket skal forstås. Særlig gjelder dette på et område hvor reglene til dels er vanskelig tilgjengelig. Etter FNHs syn er det ikke behov for å vurdere ytterligere endringer i rundskrivet utover en generell tilpasning i samsvar med endringene i verdipapirhandellovgivningen.

Det er i dag gitt føringer på om kravet til dokumentasjon i gjeldende rundskriv del II. I høringsbrevet ber Kredittilsynet høringsinstansene også vurdere behovet for konkrete materielle bestemmelser knyttet til dokumentasjon av investeringsrådgivning ved salg av finansielle instrumenter, herunder sammensatte produkter. Det er ikke gitt noen nærmere begrunnelse for hvorfor man vurderer å gi materielle bestemmelser om dette, utover at tilsynet ønsker høringsinstansenes tilbakemelding. FNH kjenner heller ikke til at det har vært et problem at rundskrivets del II ikke er fulgt opp av bankene og verdipapirforetakene. Etter FNHs vurdering er det på denne bakgrunn ikke nødvendig å gi konkrete materielle regler om dette, hvis det ikke kan dokumenteres et nærmere spesifisert behov for å forskriftsfeste en slik bestemmelse.

6. Avsluttende merknader

Sammensatte produkter har som kjent i senere tid vært utsatt for mye negativ omtale i media. Kritikken har særlig vært rettet mot lånefinansiering ved salg av sammensatte produkter og rådgivningen i den forbindelse. FNH har forståelse for mye av denne kritikken. Vi tror det er behov for forbedringer i foretakenes rådgivning spesielt i de tilfeller hvor det gis råd om å lånefinansiere finansielle plasseringer, ikke minst plasseringer i sammensatte produkter. Vi vil imidlertid presisere at dette for en del er internasjonalt anerkjente produkter, som gir kundene tilgang til markeder som de ellers vanskelig ville fått tilgang til. I Sverige er sammensatte produkter i stor grad børsnotert og innrømmet skattemessige fordeler. Tilsvarende gjelder også i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Hensikten med MiFID er å gi harmoniserte regler om investorbeskyttelse i alle europeiske land. Selv om ikke alle disse produktene er egnet for salg til ikke-profesjonelle kunder, bør man utvise varsomhet før man lager nasjonale særregler på området. Man må også i dette bildet ta i betraktning at man ikke kan regulere utenlandske tilbydere som kan henvende seg til det norske markedet fra sine hjemland.

Etter det FNH er kjent med finnes ikke slik særregulering av sammensatte produkter som foreslås i noen andre land, heller ikke våre nærmeste naboland. Som kjent gjelder de alminnelige MiFID-reglene for selv de mest komplekse finansielle instrumenter som ikke kategoriseres som sammensatte produkter. Sett fra FNHs side gir derfor MiFID-reglene tilfredsstillende investorbeskyttelse, også for salg av sammensatte produkter.

Med vennlig hilsen

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Arne Skauge                 Stein Sjølie
Adm. Direktør              Direktør