Handel i obligasjoner med fortrinnsrett på Oslo Børs

Oslo Børs
Postboks 460 Sentrum
0105 OSLO
 
Dato: 15.06.2007
Vår ref.:2007/00316  – FJA/AJH
Deres ref.: 457951
 

 
Vi viser til høringsnotat 16.05.07 fra Oslo Børs av 16.05.
 
Finansnæringens Hovedorganisasjon, som representerer utsteder-, megler- og investorinteresser i finansmarkedet, vil med dette gi sin høringsuttalelse. Vår uttalelse bygger i utgangspunktet på innspill fra én medlemsbedrift, men har likevel vært gjenstand for en organisasjonsmessig behandling i foreningen og er således uttrykk for næringens omforente standpunkt.
 
Norge har nå har en enestående mulighet for å revitalisere det norske obligasjonsmarkedet. For at Oslo Børs skal kunne bli markedsplass for obligasjoner med fortrinnsrett, er det viktig at rammeverket rundt markedsplassen Oslo Børs lages så attraktivt som mulig. Dersom norske utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett skal få gode nok betingelser i norske kroner, fordrer det at likviditeten i disse obligasjonene blir god.
 
Det avgjørende punkt for muligheten til å få et likvid marked for obligasjoner med fortrinnsrett etter vårt syn tilgang til risikokapasitet, og da er marketmakere den gruppen som helst kan formidle og tilføre dette til markedet. Risikokapasitet og vilje avhenger bl.a. av muligheten for å kunne avdekke renterisiko i markedet, enten via obligasjonsmarkedet eller i renteswapmarkedet.
 
Hvis man for obligasjoner med fortrinnsrett innfører umiddelbar offentliggjøring av all obligasjonshandel slik at alle aktørene umiddelbart vet helt eksakt hva som er omsatt, vil sannsynligvis Oslo Børs ikke bli et likvid marked for disse obligasjonene. En marketmaker som i en slik situasjon har gjort en større handel med en kunde, vil oppleve at mulighetene for å avdekke renterisikoen uten tap vil være dårlig.
 
Til å begynne med er det utenkelig at man får et marked som handler aktivt via automatch. Denne handelsmetoden fungerer da heller ikke for eksisterende private obligasjonslån på Oslo Børs.
Dette betyr at vi ønsker et marked hvor obligasjonshandler (som avtales pr. telefon) rapporteres løpende til Oslo Børs og med offentliggjøring fra Oslo Børs ved slutten av dagen. Børsen bør offentliggjøre volumveid gjennomsnittspris, volum og høyeste og laveste kurs, samt sluttkurs ved handelsdagens utløp for obligasjonene. Etter verdipapirfondsloven skal et fonds verdipapirportefølje verdsettes til markedsverdi. En slik markedsverdi bør relatere seg til et bestemt tidspunkt.
 
Tilsvarende interesser gjøre seg gjeldende for andre profesjonelle investorer. Markedspraksis er å benytte sluttkurs når porteføljen skal verdsettes. Vi antar derfor at det er påkrevd å angi en sluttkurs for at verdipapirfond og andre profesjonelle investorer skal utnytte dette finansielle instrumentet fullt ut som plasseringsobjekt. 
 
Utstederne bør ikke få tilgang til annen informasjon enn markedet ellers. Som kjent har obligasjonsutsteder ikke innsyn i investorbasen via VPS etter at annenhåndshandelen er kommet i gang.
 
Vår anbefaling samsvarer i det vesentlige med regelverket i Sverige, som har et obligasjonsmarked med en helt annen størrelse og historikk enn i Norge.
 
Det bør også kunne dekke norske investorers behov for kursinformasjon. I tillegg til ovennevnte vil det løpende kunne bli stilt priser både i Oslo Børs sitt handelssystem samt andre informasjons-systemer som for eksempel Bloomberg. Denne informasjonsmengden er mye mer omfattende enn det investorer i obligasjoner med fortrinnsrett opplever internasjonalt. Norske kredittforetaks internasjonale obligasjoner vil gjerne bli notert i Luxembourg, hvor det ikke er noe krav om rapportering av handler i det hele tatt, og hvor kursene kvoteres på helt andre handelsplattformer.
 
Det er stor fare for at hvis Oslo Børs innfører strengere krav til umiddelbar gjennomlysing vil denne type obligasjonslån over tid ikke bli notert eller omsatt på Oslo Børs, og likviditeten vil høyst sannsynlig ikke bli av en kvalitet som dette markedet trenger.
 
Notering av obligasjonslån denominert i norske kroner på andre børser er da nærliggende for norske utstedere.
 
Vi har satt opp et forslag til minimumskrav til utestående beholdning av obligasjoner med fortrinnsrett for å komme på børslisten over obligasjoner med fortrinnsrett. Hensikten er at investorene skal vite at obligasjonene på denne listen tilfredsstiller kravet, og at man på den måten unngår en stor og uoversiktlig liste med mange smålån. Ettersom samtlige norske utstedere av obligasjoner med fortrinnsett så langt har lagt opp til EMTN prospekt registrert i London eller Luxemburg, er det også lite sannsynlig at smålån vil finne veien til Oslo Børs. Om noen likevel skulle ønske notering på Oslo
 
Børs, men ikke tilfredsstiller volumkravet til å komme på listen over obligasjoner med fortrinnsrett, får de søke om ordinær notering.
 
Dette kravet er etter vårt forslag:


  • Minimum NOK 1 mrd i utestående (egenbeholdning ikke medregnet), normalen bør være at lånet økes til minimum NOK 2 mrd innen 12 mnd
Etter hvert som markedet utvikler seg med et visst volum og likviditet, kan det være aktuelt å stille krav om marketmakeravtale, ved at det stilles toveis priser på børs og som oppdateres gjennom dagen. For øvrig er det selvsagt heller ingenting i veien for at en megler vil kunne se seg tjent med å opptre som marketmaker og inngå avtaler om dette, selv om det ikke er noe krav fra børsens side. Dette er i og for seg ønskelig, men vi tror ikke det bør stilles som krav fra oppstart.
 
Av hensyn til utenlandske investorer er det viktig at standarden for denne børslisten legges høyt. Hvis alternativet er å kjøpe norsk statsobligasjoner, må markedet for obligasjoner med fortrinnsrett, dersom det skal bli en suksess, oppfattes som ryddig og oversiktlig. Det skal derfor være forskjell på de lån som er på denne listen og de som ikke er det. For øvrig er det neppe aktuelt å benytte børsens auksjonssystem for førstehåndssalg. Her brukes gjerne bookbuilding og løpende avdekning mot swapkurven.
 
Vi foreslår også at egne indekser for denne typer lån kan utarbeides fra for eksempel 1. januar 2008. Det gir liten mening å gjøre dette fra første dag ettersom hovedvekten i begynnelsen vil være relativt lange obligasjonslån. Flere av utstederne ventes heller ikke å komme i gang før til høsten med norske utstedelser.
 
Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
 
Stein Sjølie                        Arne Johan Hovland
Direktør                             Fagsjef
Levert av ITverket EPiServer