Finansdepartementet
Skattelovavdelingen 
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo  

 

Dato: 08.02.2007

Vår ref.:2006/00650  – FJA/HH
Deres ref.: 06/5310 AKR/RSL

 

 

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til Finansdepartementets brev av 07.11.06 hvor det var vedlagt et høringsnotat om gjennomføring av OECDs retningslinjer for internprising og særlige oppgave- og dokumentasjonskrav.

 

 

Finansdepartementet går inn for at OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter fra 1995 med senere tilføyelser, gis en mer formalisert status som rettskildefaktor i norsk rett. Dette foreslås gjennomført ved å tilføye et nytt fjerde ledd i skatteloven § 13-1. Der foreslås det bestemt at det skal tas hensyn til OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert etter skatteloven § 13-1 første ledd og ved den skjønnsmessige fastsettelse av formue eller inntekt etter skatteloven § 13-1 tredje ledd. Dette foreslås bare å gjelde i den utstrekning Norge har sluttet seg til OECD-retningslinjene og så fremt departementet ikke har bestemt noe annet.

 

 

Det ses i dag i betydelig grad hen til OECDs retningslinjer for internprising ved praktisering av armlengdeprinsippet for transaksjoner mellom nærstående foretak. Etter FNHs oppfatning fremstår det derfor som noe unødvendig å innta en bestemmelse i skatteloven § 13-1 om at det skal tas hensyn til OECD-retningslinjene ved avgjørelsen av om skattyters formue eller inntekt er redusert etter skatteloven § 13-1 første ledd og ved den skjønnsmessige fastsettelse av formue eller inntekt etter tredje ledd.

 

 

Finansdepartementet går inn for at det innføres nye regler om oppgave- og dokumentasjonsplikt ved fastsettelse av internpriser. Departementet foreslår at reglene inntas i ny § 4-12 i ligningsloven. Departementet bemerker i punkt 5.4 i høringsnotatet at ved utformingen av nytt regelverk må det skje en avveining av en rekke hensyn. Etter departementets oppfatning er det særlig viktig å veie det merarbeidet som påføres skattyterne opp mot ligningsmyndighetenes nytte av å få opplysningene. FNH gir sin tilslutning til denne vurderingen.

 

 

Departementet går inn for at det innføres en oppgaveplikt som skal sikre at ligningsmyndighetene omtrentlig kan fastslå hvilke skattyteres internprisforhold som bør granskes nærmere. I tillegg til enkelte identifikasjonsopplysninger, skal det gis summariske opplysninger om kontrollen som utøves og de kontrollerte transaksjonene. Oppgaven skal leveres samtidig med selvangivelsen og erstatter den gjeldende utenlandsoppgaven.

 

Oppgaveplikten foreslås å omfatte selskaper og innretninger som eier (direkte eller indirekte) eller kontrollerer mer enn halvparten av et annet selskap eller innretning, eller som eies (direkte eller indirekte) eller kontrolleres for mer enn halvparten av et annet selskap eller innretning. I tillegg foreslås det at selskaper eller innretninger som har fast driftssted i utlandet eller som er en utenlandsk skattyter som har fast driftssted i Norge omfattes.

 

 

FNH støtter ikke forslaget om å innføre en ny oppgaveplikt om kontrollerte transaksjoner. De økte kostnadene som en slik oppgaveplikt vil påføre skattyterne må jf. ovenfor holdes opp mot den nytten opplysningene vil ha for ligningsmyndighetene. Det følger av den ordinære opplysningsplikten at ligningsmyndighetene kan innhente de opplysninger de har behov for. På denne bakgrunn kan det etter vårt syn ikke forsvares å pålegge foretakene økt rapporteringsbyrde på dette området. Vi viser også til at flere andre land ikke har innført oppgaveplikt om kontrollerte transaksjoner. Eksempelvis gjelder dette de fleste landene som er omtalt i høringsnotatet.

 

 

Departementet går videre inn for at det innføres dokumentasjonsplikt som skal danne grunnlag for en vurdering av om priser og vilkår er i overensstemmelse med det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Dokumentasjonsplikten innebærer at skattyter skal utarbeide og oppbevare dokumentasjon for hvordan priser og vilkår er fastsatt. Dokumentasjonen skal bare inngis etter krav fra ligningsmyndighetene og innen 45 dager etter at slikt krav er fremsatt.

 

Departementet angir hovedlinjer for hva dokumentasjonen skal inneholde. Den bør omfatte en beskrivelse av skattyterens og de nærstående parters forretningsvirksomhet, og det konsernet skattyteren inngår i. Det bør redegjøres for art og omfang av kontrollerte transaksjoner. I tillegg bør dokumentasjonen inneholde en funksjonsanalyse og normalt også en sammenlignbarhetsanalyse. Videre bør dokumentasjonen inneholde en beskrivelse av den metoden som fastsettelsen av internprisen er basert på.

 

Mindre virksomheter omfattes ikke av dokumentasjonskravene, det vil si virksomheter som sammen med de relevante konsernselskaper har færre enn 250 ansatte og enten har salgsinntekt på mindre enn 400 millioner kroner eller balansesum på under 350 millioner kroner. Slike mindre virksomheter vil imidlertid være omfattet av dokumentasjonsplikten i den utstrekning de har kontrollerte transaksjoner med parter som er hjemmehørende i land som Norge ikke har krav på å få utlevert opplysninger fra i medhold av folkerettslig overenskomst. Da skal disse kontrollerte transaksjonene være omfattet av dokumentasjonsplikten.

 

 

FNH støtter heller ikke forslaget om å innføre nye dokumentasjonsplikter. Finansdepartementet uttaler i punkt 5.7.1 i høringsnotatet at ved den nærmere utformingen av dokumentasjonskravene må ulike hensyn veies mot hverandre. Departementet bemerker videre at det er ønskelig at dokumentasjonen har en høyest mulig standard, men behovet må avveies mot de etterlevelseskostnader reglene vil påføre skattyterne. FNH er enig i denne vurderingen. Vi gir således vår støtte til oppfatningen om at det er viktig at det utarbeides god internprisingsdokumentasjon. Ut fra en kost-/nytte betraktning finner vi imidlertid ikke å kunne slutte oss til forslaget om å foreta en utvidelse av dokumentasjonsreglene. Den dokumentasjon som gjeldende regelverk stiller krav om må slik vi ser det anses som tilstrekkelig. Dersom vårt syn ikke skulle bli tatt til følge, vil vi be om at dokumentasjonspliktene gjøres mindre omfattende enn det departementet foreslår.

 

2.3 Kontrollerte transaksjoner mellom norske foretak

 

Tradisjonelt har spørsmålet om internprising først og fremst vært knyttet til kontrollerte transaksjoner over landegrensene. OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter har som formål å motvirke dobbeltbeskatning i internasjonale konserner. Ved utformingen av nye oppgave- og dokumentasjonsregler ved internprising oppstår spørsmål om reglene også skal gjelde for kontrollerte transaksjoner mellom norske selskaper. Dette spørsmålet må også vurderes i lys av EØS-avtalen.

 

Utgangspunktet etter EØS-avtalen vil være at det ikke er anledning til å behandle transaksjoner som skjer over landegrensene mer tyngende enn innenlandske transaksjoner. Av høringsnotatet fremgår at Danmark og Storbritannia nylig har endret sin lovgivning slik at reglene om opplysnings- og dokumentasjonsplikt for internpriser nå også gjelder for innenlandske transaksjoner.

 

I Sverige er det nylig vedtatt, og i Finland er det nylig fremmet forslag om, nye dokumentasjonsregler for internprising som bare gjelder grenseoverskridende transaksjoner. Etter departementets oppfatning bør en ved utarbeidelse av nye opplysnings- og dokumentasjonsregler unngå at det kan reises tvil om lovligheten i forhold til EU/EØS-retten. Etter departementets syn bør en derfor ved utarbeidelse av de nye reglene ta utgangspunkt i at innenlandske og grenseoverskridende kontrollerte transaksjoner i størst mulig grad behandles likt.

 

Departementet går således inn for at oppgave- og dokumentasjonsplikten skal gjelde både grenseoverskridende kontrollerte transaksjoner og kontrollerte transaksjoner internt i Norge. 

 

 

FNH støtter som nevnt ovenfor ikke forslaget om å innføre nye oppgave- og dokumentasjonsplikter. Dersom man likevel velger å fastsette nye bestemmelser, vil vi be om at reglene ikke gjøres mer
vidtrekkende enn nødvendig, slik at den økte byrden som kravene påfører skattyterne begrenses.

 

 

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling

 

 

Stein Sjølie
Direktør