Kredittilsynet
Postboks 100 Bryn
0611 OSLO
Dato: 15.06.2007
Vår ref.:2007/00273 – FJA/TH
Deres ref.: 07/2826
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til Kredittilsynets høringsnotat 20.04.2006 om transaksjonsrapportering etter MiFID.
1. Innledning
Våre merknader til høringsnotatet er basert på en organisasjonsmessig behandling av et konkret innspill fra én medlemsbedrift, DnB NOR. Uttalelsen fra FNH er innholdsmessig lik den uttalelse som er sendt til Kredittilsynet fra nevnte medlemsbedrift, med unntak av punktet om kundeidentifikasjon i rapporteringen, jf. pkt. 5 nedenfor.
2. Definisjon av utfører og transaksjon
Det er FNHs oppfatning at rapportering bør skje på utførelse som ender opp i en transaksjon. I henhold til drøftelsene i Kredittilsynets notat legges det opp til rapportering av delhandler. Vi ser på transaksjon som en utførelse av ordre gjennom skriving av sluttseddel. I verdipapirforetaks oppfølging av handel er det transaksjoner på sluttseddelnivå som kontrolleres, og det er også sluttseddelnivå som rapporteres til VPS. Dersom transaksjoner skal rapporteres på delhandelnivå vil det komplisere verdipapirforetaks oppfølging og kobling av alle børshandler mot kundeordre.
Handelsteknisk er det i dag ikke praksis å registrere delhandler på kundenivå. Kobling mot kunden skjer først når ordren er ferdig utført. Dermed vil kunde-id først være tilgjengelig på sluttseddelnivå.
Rapportering på børstransaksjonsnivå vil bety en betydelig utvikling fra leverandør av handelssystem. Utviklingen vil kompliseres ved at det også kreves rapportering av transaksjoner som ikke har børs-ident.
3. Tidspunkt for rapportering
FNH støtter Kredittilsynets forslag om rapportering en gang per dag fra verdipapirforetaket og innen den frist som følger av ny vphl. § 10-18 første ledd.
4. Transaksjonsrapporteringssystem
Verdipapirforetakets database for stamdata vil inneholde verdipapirets ISIN, tildelt av Verdipapirsentralen (VPS). Stamdata valideres via innsendelse av handler til VPS. Det samme vil også være tilfelle for transaksjoner i finansielle instrumenter notert på andre regulerte markeder innen EØS. Her vil verdipapirforetaket benytte stamdata som er registrert på aktuelt finansielt instrument, og stamdata registrert i verdipapirforetakets database vil bli matchet mot oppgitte data fra motpart ved gjennomføring av handel.
I Kredittilsynets notat kan det se ut som om transaksjonsrapporteringssystemet skal gi tilbakemelding dersom manglende rapportering eller dersom rapportering fra verdipapirforetaket inneholder feil. Det bør ikke være noen validering av mottatt data på verdipapirnivå mot en tabell med stamdata. Hvis en handel skulle være registrert på feil ISIN eller lignende, vil dette bli korrigert med en kansellerende sluttseddel og en ny sluttseddel som erstatter kansellert handel. Dette vil også gjelde for alle andre feil, dvs. handel blir kansellert av verdipapirforetaket og en ny handel registreres.
FNH anser det som mest naturlig at transaksjonsrapporteringssystemet gir tilbakemelding kun i de tilfeller hvor data ikke er mottatt, basert på kontroll av første og siste record i en sending. I slike tilfeller må man i transaksjonsrapporteringssystemet kunne velge om alle data skal sendes på nytt, eller om man vil merke hver enkelt record for å starte opp fra sist mottatte record.
5. Kundeidentifikasjon i rapporteringen
Etter Kredittilsynets vurdering skal sluttkunde rapporteres av utførende verdipapirforetak, og dersom utførende verdipapirforetak ikke besitter informasjon om sluttkunde skal andre verdipapirforetak i transaksjonskjeden rapportere kunde-id. FNH vil peke på at dette innebære en strengere regulering enn det som følger av CESRs endelige Level 3 Guidance, nedfelt i dokument CESR/07-301 om MiFID transaksjonsrapportering (mai 2007). I pkt 22 og de etterfølgende retningslinjene i nevnte dokumentet heter det:
“22. However, in order to enhance convergence on transaction reporting obligations for firms, CESR members have agreed a common treatment of collecting transaction information. CESR members commit themselves to collect transaction reports of those transactions which are conducted by the firms transacting directly with or as an execution venue (immediate market facing investment firms) and those transactions where the investment firm is undertaking the transaction on its own accounts (either on market or off-market). Additionally they have agreed they should be able to exchange the information necessary to identify the ultimate client or the investment firm which is dealing with the ultimate client
…
Level 3 Guidance:
As an interim solution CESR members have agreed to commit themselves to collecting the following:
(a) Information relating to transactions conducted by the investment firms transacting directly with an execution venue (immediate market facing firm);
(b) information relating to transactions not covered by (a) above but where the investment firm is undertaking the transaction on its own accounts (regardless whether the transaction is executed on RM or MTF or outside them) and
(c) information which is necessary to identify the ultimate client on whose behalf the transaction is undertaken or that information which is necessary to establish the identity of the investment firm which is dealing with the ultimate client where the competent authority is not already in possession of such information or where it could not obtain such information in a sufficiently timely manner.”
Det følger av pkt. (c) i retningslinjene ovenfor at myndighetene skal kreve at verdipapirforetak enten rapporterer inn informasjon om sluttkunde eller informasjon om det verdipapirforetak som har sluttkunden, dersom myndighetene ikke allerede har tilgang til denne informasjonen eller ikke kan skaffe slik informasjon tilstrekkelig raskt.
FNH vil be om at det åpnes for at utførende verdipapirforetak (dvs. ”immediate market facing investment firms” og ”firms undertaking the transaction on its own accounts”) kan rapportere identiteten til verdipapirforetaket som har sluttkunden, når det selv ikke har tilgang til informasjon om sluttkunden.
Bruk av dette unntaket vil være aktuelt i forbindelse med akseptert praksis innen aktiv forvaltning, hvor verdipapirforetak som kun driver investeringstjenesten aktiv forvaltning legger inn en ordre hos et meglerforetak i eget navn, med sikte på fordeling på kunder når meglerforetaket har sluttført arbeidet med ordren.
Meglerforetaks arbeid med slike ordre kan i noen tilfeller ta flere dager, noe som medfører at slike meglerforetaket ikke vil ha kjennskap til sluttkundens identitet på tidspunktet for transaksjonsrapporteringen (daglig rapportering). Det vil etter vårt syn være uheldig om verdipapirforetak som yter investeringstjenesten aktiv forvaltning, og som ikke yter noen av de to investeringstjenestene ordreutførelse og egenhandel, blir underlagt en plikt til å etablere kostbare systemer og rutiner for transaksjonsrapportering, for å opprettholde en hensiktsmessig måte å innlegge ordre på.
Kravene til transaksjonsrapportering fra EU er åpenbart myntet på foretak som yter investeringstjenestene ordreutførelse og egenhandel, jf. også ovennevnte sitat fra retningslinjene fra CESR, som synes å bekrefte dette.
Det vil også være behov for å kunne begrense rapporteringsplikten til å identifisere verdipapirforetaket, der det er et annet verdipapirforetak som har sluttkunden. Dette er for så vidt i samsvar med det som er illustrert eksempel 1 til 4 i vedlegg 1 til høringsnotatet, dvs. når det gjelder transaksjonsrapporteringen fra verdipapirforetak ÆØÅ. I denne forbindelse ønsker vi å peke på at dersom om motparten til verdipapirforetak ÆØÅ er et verdipapirforetak fra stat utenfor EØS-området, vil TRS-databasen til Kredittilsynet normalt mangle informasjon sluttkunde.
Det samme vil gjelde dersom motparten er et verdipapirforetak hjemhørende annen EØS-stat, jf. at det i retningslinjene fra CESR heter at CESRs medlemmer skal utveksle den informasjon som følger av pkt. (a) og (b) i de inntatte retningslinjene ovenfor, mens informasjon som følger av pkt. (c) skal gis på forespørsel, dersom informasjonen er tilgjengelig. Vi anser for øvrig den sistnevnte presiseringen fra CESR som viktig av hensyn til personvernet.
I eksempel 1 og 4 i vedlegg 1 til høringsnotatet opptrer verdipapirforetak XYZ som ”agent – på kommisjon” og sender kjøpsordren i eget navn over til det utførende verdipapirforetaket ÆØÅ. Vi finner det uklart hva som menes med ”agent – på kommisjon”. Den alminnelige forståelsen av agent skulle tilsi at XYZ er agent for hovedmann ÆØÅ, og at XYZ inngår avtaler for hovedmannens regning og risiko, og i hovedmannens navn.
I slike tilfeller vil hovedmannen kjenne sluttkundens identitet og kan rapportere denne i transaksjonsrapporteringen, og XYZ bør ikke underlegges egen rapporteringsplikt. Denne situasjonen er på mange måter lik den som oppstår ved ordreformidling. I tilfelle verdipapirforetak XYZ etter ny vphl. kan opptre som agent og handle i eget navn, bør det etter vårt syn klarlegges hvilken investeringstjeneste foretak som skal drive slik virksomhet etter ny lov, må ha konsesjon for, jf. forskjellene mellom gml. vphl. § 11-1 og § 1-2 første ledd nr 1 og ny vphl. § 12-1 og § 2-1 første ledd nr. 2.
Vi vil anta at denne type kommisjonshandel etter de endringer som er foretatt i vphl. kun vil være tillatt for verdipapirforetak med tillatelse etter ny vphl. § 2-1 første ledd nr. 2 (utførelse av ordre). Vi antar videre at dette er foretak som i de fleste tilfeller vil være underlagt kravene til transaksjonsrapportering. I så fall bør rapportering av transaksjoner med sluttkunder ved kommisjonshandel kunne integreres i den øvrige rapporteringen uten for store kostnader. Sistnevnte vil ikke være tilfelle dersom verdipapirforetak som ellers ikke er underlag transaksjonsrapportering, blir underlagt krav om å rapportere sluttkunde. Hvis dette skulle bli en aktuell problemstilling ber vi Kredittilsynet om å begrense rapporteringen til identiteten til verdipapirforetaket som har sluttkunden.
Utenlandske kunder uten personnummer eller foretaksnummer kan registreres i verdipapirforetakenes handelssystemer med en kombinasjon av kundens hjemland og ”lokalt” person-/foretaksnummer, alternativt med tildelt kundenummer i det enkelte foretaks handelssystem. Kunde-id på utenlandske kunder vil dermed ikke være entydig.
Kredittilsynet viser i sitt høringsdokument til at flere norske verdipapirforetak ser fordeler ved å inkludere kunde-id i rapporteringen, blant annet fordi antall forespørsler fra Kredittilsynet kan reduseres. Henvendelser fra Kredittilsynet om utlevering av kundetransaksjoner oppleves som lite byrdefullt av FNHs medlemmer sett opp mot de potensielle kostnader etableringen av transaksjonsrapporteringssystemet kan medføre.
6. Kombinasjon av transaksjon og kundeidentifikasjon - Implikasjoner av valgene
Kredittilsynets viser i høringsnotatet til fire ulike kombinasjoner av transaksjonsrapportering. FNH ønsker følgende prioriterte rekkefølge:
1. Ikke børstransaksjonsnivå og uten kunde id
2. Ikke børstransaksjonsnivå, men med kunde id
3. Børstransaksjonsnivå, men uten kunde id
4. Børstransaksjonsnivå og med kunde id.
Rapportering under nr. 4 vil bli komplisert bl.a. ved at børsmegler kan utføre en kundeordre ved å ”jobbe” en ordre gjennom dagen. I slike tilfeller vil hver børshandel representere en ny ordre.
Knytning mot tidligere registrert elektronisk kundeordre skjer først når handlene reallokeres gjennom kobling mot kundeordren. Vi ser følgelig for oss en betydelig utvikling av de ulike handelssystemene som er i bruk av norske verdipapirforetak. Rapportering i tråd med pkt 4 over vil etter vår mening bety to løsninger for transaksjonsrapportering, da det også skal rapporteres transaksjoner som ikke utføres direkte på børs.
7. Tilbakemelding på Kredittilsynets forslag om rapportering av børstransaksjon med kunde-id:
Pkt 6 a): Det følger av våre kommentarer over at personnummer og foretaksnummer kan fungere for norske kunder. Det er imidlertid ingen entydig standard for kundeidentifikasjon for utenlandske kunder. Ettersom en stor del (67,5%) av handlet volum på Oslo Børs gjøres av eller på vegne av internasjonale investorer, og det er høyst usikkert om utenlandske verdipapirforetak kan eller vil formidle kunde-id, stiller vi spørsmål ved hensiktsmessigheten av å kreve rapportering av kunde-id fra norske verdipapirforetak.
Pkt 6 b): Dersom Kredittilsynet velger å benytte personnummer eller foretaksnummer som kunde-id ved delhandler på børs må verdipapirforetakenes handelssystemer bygges om. En systemendring vil være kostbar og tidkrevende. Det er også usikkert om systemleverandører vil kunne levere endrede versjoner av handelsløsningene innen 1. november 2007
Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Stein Sjølie
Direktør Tor A. Hvidsten
Ass.direktør