Forbrukerombudet
Postboks 4597 Nydalen
0404 Oslo

Att.: seksjonssjef Jo Gjedrem

Deres ref.    Deres brev    Vår ref.                         Dato
08/1589-3   15.07.2008  2008/00498 FNH/tah   01.09.2008       

                                       200800079 Spafo/gh

Forbrukerombudet (FO) har i brev av 15. juli 2008 til FNH og Sparebankforeningen skissert kriterier for at banker skal kunne kalle seg gebyrfrie uten å komme i strid med markedsføringslovens regler om villedende framstilling for å påvirke etterspørselen. Bakgrunnen for brevet er at FO har erfart at enkelte banker hevder å være gebyrfrie, men hvor forbruker likevel må betale gebyrer for noen av bankens tjenester.

Foreningene antar at mye av problemet ligger i at noen banker ikke har vært presise nok når de kaller seg gebyrfrie. Man sier generelt og ”slagordpreget” at banken er gebyrfri, men så er likevel flere betalingstjenester ilagt gebyrer. Banken burde kanskje mer presist ha reklamert med at den for eksempel tilbød gebyrfrie betalingskorttjenester eller gebyrfri nettbank, listet opp tjenestene som var gebyrfrie, presisert at en del tjenester ikke er gratis osv.

Det er ganske selvsagt at bankenes markedsføring og kundeinformasjon ikke skal være villedende – noe markedsføringsloven §§ 2 og 3 da også setter forbud mot. Kundene skal ha informasjon om bankenes tjenester som er korrekt og opplysende. Det er også uheldig sett fra bankenes ståsted hvis noen banker kan oppnå konkurransefortrinn ved å hevde at de er gebyrfrie mens de faktisk ikke er det.

Vi har videre merket oss at FO legger til grunn at dersom en bank overfor forbrukerkunder hevder å være gebyrfri, må det oppfattes som at det er dagligbanktjenestene – altså de banktjenester som de fleste forbrukere regelmessig benytter – som er gebyrfrie. En bank som kaller seg gebyrfri kan derfor etter FOs syn godt ha gebyrer på aksjehandel og låneopptak.

Sett på denne bakgrunn stiller FNH og Sparebankforeningen seg positive til FOs initiativ om høyere presisjonsnivå ved bruk av begrepet gebyrfri.

Med sikte på å tydeliggjøre hva som er dagligbanktjenester – og som derfor må være gebyrfrie for at banken skal kunne kalle seg ”gebyrfri bank” – har FO laget en 10 punkts liste over tjenester som må være uten gebyrer. FO ber om banknæringens synspunkter til en slik 10-punktliste. Det presiseres i brevet at også all ”bistand, tjenester eller ulevering av informasjon som kunden har krav på etter finansavtalelovens bestemmelser” må være gebyrfrie for at banken skal kunne kalle seg gebyrfri.

Etter vår vurdering vil det generelt sett være uheldig om man ”låser” hvilke tjenester som inngår i begrepet dagligbank – og som derved må være uten gebyrer for at banken skal kunne si at dagligbanktjenestene er gebyrfrie. En slik liste blir sjelden helt presis eller uttømmende. Hva som naturlig faller inn under begrepet dagligbanktjenester endres også over tid. Med tiden vil for eksempel mobilbank og SMS bli vanlige kanaler for banktjenester og dermed også naturlig del av dagligbankbegrepet.

Videre vil noen kunne forundre seg over at brevgiro og telegiro ikke er omtalt i FOs 10-punktliste. Et annet eksempel er at ifølge FOs forslag til liste må betaling til utlandet være gebyrfri, uten at det angis om dette kun gjelder betalinger initiert via nettbank eller om også kontanter innlevert i skranken er omfattet. Det vil videre kunne være uheldig at uttak av kontanter i minibank ved bruk av kredittkort må være uten gebyrer for at banken skal kunne kalle seg for gebyrfri. Det har neppe vært meningen at en forbruker skal kunne bruke kredittkortet for å heve kontanter på 40 dagers rentefri kreditt. Kredittkort brukt i minibank er en unntaksvis form for ”nødkontanter” som også bør prises i forhold til dette.

Med FOs løsningsforslag vil videre en bank kunne kalle seg gebyrfri om den bare tilbyr et utvalg av de mest rasjonelle tjenestene på 10-punktslisten og tilbyr disse tjenester uten gebyr. Andre banker som tilbyr de samme tjenester uten gebyr og i tillegg andre tjenester på 10-punktlisten, men med et gebyr på disse andre tjenestene, vil derimot ikke kunne kalle seg gebyrfri. Dette vil etter vårt syn være svært uheldig. Noen banker vil i så fall kunne oppfattes som billigere enn andre mens realiteten er at de bare leverer et utvalg av enklere lavprismodeller.

Det blir etter vår vurdering helt feil hvis banker velger å snevre inn sitt produktspekter av dagligbanktjenester for å kunne benytte betegnelsen ”gebyrfri” i sin markedsføring. Spørsmålet blir derfor om en bank som ønsker å betegne seg som gebyrfri dagligbank må tilby (uten gebyr) alle tjenester som inngår i kunders ”daglige bruk”.   

Selv om det som vist over kan reises innvendinger mot en slik listeordning, er vi enige i at det kan være behov for visse føringer eller veiledninger mht hvilke tjenester som inngår i begrepet dagligbanktjenester. Dette kan blant annet være nødvendig slik at forbrukernes sammenligningsgrunnlag og bankenes konkurransearena blir mest mulig lik. Et mulig alternativ til slike statiske kriterier kan for eksempel være å stille krav til bankene om at de i sin markedsføring må være mer utdypende mht hvilke tjenester som er, eventuelt ikke er, gebyrfrie.

Som det fremgår ovenfor stiller FNH og Sparebankforeningen seg noe kritisk til en slik liste med kriterier som ”låser” hvilke tjenester som inngår i begrepet dagligbank – og som derved må være uten gebyrer for at banken skal kunne si at dagligbanktjenestene er gebyrfrie. Vi har likevel valgt å kommentere FOs forslag til 10-punktsliste.

1. Ingen årsgebyr/programpris

Vi er enige i dette.

2. Ingen årsgebyr for VISA eller MasterCard

Flere banker tilbyr et bredt spekter av kortprodukter. I en standard dagligbank bør dette defineres som ett debetkort og ett kredittkort, uavhengig av merke.

3. Ingen gebyr ved betaling av regninger i nettbank (herunder også efaktura og avtalegiro)

a. Bruk av Kontofon til regningsbetaling er fortsatt vanlig og bør omfattes.

b. Det utvikles stadig nye tjenestetilbud innenfor dagligbank. Både overføring/regningsbetaling via Mobilbank og SMS vil fremover bli en mer vanlig del av gjennomsnittkundens regelmessige bankbruk. Mobilbank er i realiteten en nettbankløsning og det bør da også her stilles krav om gebyrfri regningsbetaling.

c. Det finnes og utvikles fortløpende nye SMS tjenester. Tjenester som overføring mellom og saldoforespørsel på egne kontoer, samt overføring til annen person (p.t. familie og venner i samme bankkonsern) bør derfor også anses som en del av standard dagligbanktilbud og følgelig inkluderes i listen. Vi er enig i Forbrukerombudets oppfatning om at varslingstjeneste via SMS holdes utenfor ettersom dette er en spesialtjeneste ("bestillingsvare") knyttet til langt flere tjenester enn dagligbank.

4. Gebyrfri overføring mellom egne konti

Bør også gjelde nettbank, mobilbank og SMS, uavhengig av om banken velger å belaste kunden direkte eller via 3.part, eksempelvis kundens teleoperatør.

5. Ingen gebyr ved varekjøp med betalingskort (også ved uttak av kontanter)

Kontantuttak er i dag kun mulig i forbindelse med varekjøptransaksjon med debetkort og må gjelde alle tilgjengelige kanaler. Banken vil dog ikke kunne forhindre at butikken (brukerstedet) eventuelt skulle avkreve kunden betaling (gebyr) for kontantuttaket. 

6. Ingen gebyr ved kontantuttak i minibank (i Norge og i utlandet)

Dette bør ikke omfatte uttak av kontanter i minibank ved bruk av kredittkort som må kunne karakteriseres som ”nødkontanter”. Se ellers våre kommentarer til punkt 9 nedenfor som nettopp omhandler dette forholdet.
 
7. Gebyrfri betaling til utlandet

a. Det bør presiseres at punktet kun omfatter utenlandsbetalinger initiert via nettbank.
 
b. Dersom kriteriet om gebyrfri utenlandsbetaling skal inngå må det også legges til grunn at banken faktisk tilbyr betaling til et stort antall mottakerland verden over, og ikke kun begrenset til land som for eksempel innenfor EØS og USA.

8. Ingen gebyr ved varekjøp med kredittkort og debetkort (i Norge og i utlandet)

Vi er enige i dette. FO ber spesielt om kommentarer til spørsmål knyttet til valutapåslaget ved bruk i utlandet. Det vil etter vårt syn være urimelig om en bank som opererer med 1,75 % i valutapåslag, men null i transaksjonsgebyr kan kalle seg gebyrfri mens en bank som ikke tar valutapåslag, men et (mindre) gebyr for kortbruk i utlandet, ikke skal kunne kalle seg gebyrfri. Kunder vil da kunne oppleve at bruk av kort i utlandet er dyrere ved å benytte en gebyrfri bank enn en bank som ikke er gitt anledning til å kalle seg gebyrfri.

Så lenge valutapåslaget ligger på et ”standard” nivå, dvs valutapåslaget ikke representerer en aktiv konkurranseparameter mellom bankene er vi tilbøyelig til å dele FOs syn om å holde dette utenfor kriteriet for å kunne kalle seg gebyrfri. Ulempen med en slik tilnærming er at det kan bidra til å sementere valutapåslaget som et element som ”unntas konkurranse” mellom bankene. På denne bakgrunn synes FOs tilnærming om å trekke valutapåslaget inn i betegnelsen gebyrfri når det oppstår reelle forskjeller å være en hensiktsmessig tilnærming.  

9. Ingen gebyr ved kontantuttak i minibank med kredittkort (i Norge og i utlandet)

Vi mener at dette punktet bør utgå. Dette er en marginal tjeneste som forbrukere i svært liten grad benytter seg av. Se ellers kommentarene til 6.
 
10. Ingen gebyr ved utstedelse av kvittering i posten (også med oblat)

Vi er enige i dette, likevel slik at banken bør kunne få dekket inn sine portokostnader. 

Vi imøteser en nærmere dialog med Forbrukerombudet om utformingen av de skisserte krav til bankene ved markedsføring av banken som gebyrfri.

Med vennlig hilsen

For Finansnæringens Hovedorganisasjon   For Sparebankforeningen i Norge

Tore A. Hauglie                                        Gunnar Harstad