Nærings- og handelsdepartementet
Postboks 8014 Dep
0030 Oslo  
  
Dato: 20.10.08 

Vår ref.:   2008/00477
Deres ref.: 20081792-5/ABH

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til departementets høringsbrev av 30.06.08 om gjennomføring av tjenestedirektivet i norsk rett.

Direktivet har tidligere vært på høring i 2007, men har nå blitt gjenstand for en ny høringsrunde. Departementets høringsbrev er denne gang også ledsaget av et omfattende høringsnotat hvor konsekvensene av gjennomføring av direktivet i norsk rett underlegges en bred vurdering.

Innledningsvis vil FNH berømme departementet for det omfattende utredningsarbeid som er gjort i denne forbindelse, herunder innhenting av eksterne utredninger om tjenestedirektivets betydning for nærmere bestemte områder som forbrukerrettigheter, offentlige tjenester mv. Både departementets høringsnotat og ekspertutredningene bidrar til å ”avmystifisere” tjenestedirektivets innhold.

FNH registrerer at det i lys av den senere tids politiske utspill, åpenbart fortsatt er behov for å løfte den norske debatten om tjenestedirektivet til en realitetsdrøftelse av de praktiske konsekvensene av gjennomføring av direktivet i norsk rett.

FNH har for øvrig følgende hovedsynspunkter:

- FNH vil anbefale at tjenestedirektivet tas inn i EØS-avtalen. Dette fordi norsk næringsliv er avhengig av like gode rammevilkår som resten av Europa.

- Det vil være svært uheldig om reservasjonsretten benyttes, da dette vil skape tvil om Norge er en fullt ut integrert del av det indre marked. Bruk av reservasjonsretten kan også medføre at andre områder enn de som tjenestedirektivet direkte regulerer settes ut av spill.

- FNH anbefaler at lovutkastet justeres slik at lovteksten i større grad gir utrykk for rettighetene etter direktivet.

1.
Ettersom finansielle tjenester er unntatt fra tjenestedirektivets anvendelsesområde, vil finansnæringen i utgangspunktet ikke bli direkte berørt av direktivet. Indirekte vil imidlertid direktivet også kunne få betydning for finansnæringen – som en del av norsk næringsliv – ved at det bidrar til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse i EØS-området.

Direktivet er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen og departementet uttaler at beslutningen om gjennomføring vil bli truffet på bakgrunn av departementets utredning og merknadene fra høringsinstansene. FNH bemerker at det materielle innholdet i direktivet stort sett innebærer en kodifisering av allerede etablerte rettsgrunnsetninger om frihet til etablering og midlertidig tjenesteyting over landegrensene, slik disse reglene har blitt tolket og utviklet gjennom EF-domstolens praksis. Direktivet avspeiler således allerede gjeldende EØS-rett.

I lys av dette fremstår debatten i enkelte politiske grupperinger om bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen (art.102) mot implementering av direktivet som noe merkverdig. Tanken om at man bør reservere seg mot tjenestedirektivet fordi EF-domstolen i fremtiden kan komme til å tolke direktivet i en ”liberalistisk retning”, bygger på en manglende anerkjennelse av EØS-avtalens dynamiske element og prinsippet om rettshomogenitet innen EØS-området, som avtalen bygger på.

Vi skal ikke gå inn på spørsmålet om reservasjonsretten i det hele tatt noen gang bør benyttes, men konstaterer at det i hvert fall i denne saken ikke foreligger noen grunn til å reservere seg - ettersom tjenestedirektivet i all hovedsak implementerer allerede gjeldende rettsgrunnsetninger.

FNH vil på denne bakgrunn sterkt anbefale at tjenestedirektivet innlemmes i EØS-avtalen. Norsk næringsliv er avhengig av å ha de samme (og like gode) rammevilkår som resten av Europa. Det vil være svært uheldig om reservasjonsretten benyttes, da dette vil kunne skape tvil om Norge er en fullt integrert del av det indre marked. Bruk av reservasjonsretten kan også medføre at andre områder enn de som tjenestedirektivet direkte regulerer settes ut av spill.

Det er all grunn til å tro at eventuell bruk av reservasjonsretten vil bli møtt med mottiltak fra EU-siden. FNH viser i denne forbindelse til at EU-kommisjonens ambassadør til Norge har uttalt at et nei til tjenestedirektivet vil få konsekvenser for Norge.

Konsekvensene av en slik strategi fremstår uansett som uklare. Dersom Norge bruker sin reservasjonsrett mot tjenestedirektivet kan dette resultere i at man ikke oppnår hensiktsmessige løsninger på andre områder som er dekket av EØS-avtalen, uavhengig av hvilke formelle mottiltak EU vil sette i verk som følge av at direktivet ikke er implementert. Det er i denne forbindelse grunn til å minne om at tjenestedirektivet er et direktiv i kjernen av EØS-avtalens virkeområde.

Direktivet kodifiserer EF-traktatens bestemmelser om etableringsfrihet og grenseoverskridende virksomhet innenfor tjenestesektoren. En reservasjon mot å implementere tjenestedirektivet kan således innebære at man i realiteten ”sier opp” EØS-avtalen.

2.
Hva gjelder departementets forslag til norsk gjennomføring av tjenestedirektivet er FNH enig i at det er hensiktsmessig å implementere tjenestedirektivet gjennom en egen lov om tjenestevirksomhet. FNH har ikke noen særlige merknader til lovutkastet på høring, utover å bemerke at departementet etter vår vurdering kunne valgt en mer direktivnær lovtekst. Vi kan ikke se at det er noen grunn til å avvike fra direktivteksten i et slikt omfang lovutkastet legger opp til.

Et av formålene med direktivet er å sikre at de grunnleggende rettigheter til etableringsfrihet og grensekryssende tilbyding av tjenester blir tilstrekkelig kommunisert ut til markedet. Av hensyn til rettighetssubjektene – både tjenesteyterne og deres kunder – er det viktig at direktivets rettighetsbestemmelser fremgår direkte av lovteksten i gjennomføringsloven, og ikke gjennom en tolkning av forarbeidene, jf. departementets forslag til implementering av direktivet art. 16.

På denne bakgrunn ber vi om at departementet går gjennom forslaget til lovtekst på nytt og legger denne nærmere direktivteksten.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Arne Skauge
adm.dir