Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep.
0030 Oslo 
Dato: 06.06.2008 

Vår ref.:  2008/00087/ET 
Deres ref.:2008/00221/SEB 

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 08.05.2008 vedrørende “Tillegg til høringsnotat om ny alderspensjon i folketrygden – forslag om gradvis innfasing av levealdersjusteringen mv.”.

FNH foreslår at opptjening av pensjon i ny AFP og ny alderspensjon skal følge samme prinsipper for alle som omfattes av ny folketrygd, dvs. opptjening av pensjonsformue og ikke opptjening av ytelse som prosent av inntekt. Vi foreslår videre at det gjøres noen forenklinger i forhold til departementets forslag, når det gjelder regulering av garantipensjonen.

Når det gjelder eventuell mulighet for å medregne private tjenestepensjonsordninger ved vurdering av uttak alderspensjon fra folketrygden før 67 år, anbefaler ikke FNH en slik løsning for private tjenestepensjoner og minner om at de fleste ordningene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon er minimumsordninger som kun gir utbetaling i et begrenset antall år.

Samtidig minner FNH om det store behovet for at arbeidet med tilpasninger av tjenestepensjonslovene påbegynnes så snart som mulig. Videre forslår FNH at selskapene skal kunne motta informasjon om ny beregnet folketrygd for medlemmer i tjenestepensjonsordninger, direkte fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Like prinsipper i opptjeningsmodellene for ny AFP og ny alderspensjon  

Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt det er hensiktsmessig å operere med to ulike opptjeningsmodeller for ny alderspensjon i folketrygden og ny AFP. I modellen for ny alderspensjon skal det etter departementets forslag opptjenes en årlig pensjonsbeholdning på 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt pluss omsorgsopptjening og arvegevinst mv., mens det for AFP skal opptjenes en ytelse basert på en fast faktor 0,314 prosent av pensjonsgivende inntekt.

For å gjøre den nye folketrygden så enkel som mulig bør også AFP beregnes som en pensjonsformue i prosent av inntekten (og med dertil hørende innskudd) for de som omfattes av ny folketrygd.

FNH mener at pensjonssystemet bør være så enkelt og forståelig som mulig, og foreslår derfor lik struktur for opptjeningsmodellene for ny AFP og ny alderspensjon for de personer som omfattes av ny folketrygd, dvs. ved opptjening av pensjonsformue og ikke opptjening av ytelse som prosent av inntekt.

Gradvis innfasing av levealdersjustering, jf. kapittel 2 i høringsnotatet


Med basis i de føringene som ble skissert i brevet fra Statsministeren til Riksmeglingsmannen 02.04.2008 i forbindelse med vårens lønnsoppgjør, foreslår departementet i høringsnotatet en gradvis innfasing av levealdersjusteringen for de som vil få helt eller delvis pensjonsopptjening etter dagens folketrygdmodell.

Sammenlignet med høringsnotatet av 28.01.2008 i forbindelse med ”Høring om oppfølging av Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden med utkast til lovendringer”, bidrar forslaget i stor grad til å skjerme mange av årskullene født mellom 1943 og 1962 fra innføring av levealdersjustering.

FNH vurderer departementets forslag som en naturlig konsekvens av de føringene som ble gitt i brevet fra Statsministeren 02.04.2008. Vi registrerer at forslaget får konsekvenser for nivået på alderspensjonene mellom ulike årskull/generasjoner, men anser dette som et politisk og fordelingsmessig spørsmål som vi velger ikke å kommentere nærmere. Vi ønsker heller ikke å kommentere kostnadene knyttet til endringene.

Regulering av minstepensjon og garantipensjon, jf. kapittel 4 i høringsnotatet


Departementet viser konsekvensene av forslaget om gradvis innfasing av levealderjusteringen for forholdstallene, og dermed for reguleringen av, og nivået på garantipensjon.
FNH mener reglene som foreslås for gradvis innfasing av levealdersjustering og regulering av garantipensjon i overgangsperioden er komplekse.

Som et tiltak til forenkling foreslår vi derfor at det i stedet for å regulere med lønnsvekst fratrukket endringen i nye forholdstall ved 67 år, bør vurderes alternative regler for regulering av garantipensjonen.

Et alternativ kan være å regulere med lønnsvekst fratrukket 0,5 prosentpoeng. I figuren på side 6 i Tilleggshøringen ser en slik løsning ut til å gi omtrent det samme resultatet de neste 20 årene som det mer kompliserte regelverket forslaget legger opp til.

FNH anbefaler at alternative, enklere, regler for regulering av garantipensjon vurderes.

Tidlig uttak og forholdet til supplerende ordninger, jf. kapittel 5 i høringsnotatet

I høringsnotatet skriver departementet at de vil komme tilbake med en vurdering av om andre supplerende ordninger skal medregnes i kravet til uttak av alderspensjon før 67 år. I forbindelse med vår høringsuttalelse av 28.04.2008 om oppfølging av Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden med utkast til lovendringer, uttalte FNH at:

”FNH ønsker en klargjøring av hvordan departementet tenker seg at private tjenestepensjonsordninger skal tas hensyn til ved vurdering av tidligpensjonering. Denne typen kobling vil være helt ny og må vurderes nøye”.

Vi vil i denne sammenheng minne om at de fleste pensjonsordningene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon er innskuddspensjonsordninger som kun oppfyller minstekravene for innskudd (2 prosent av inntekt mellom 1 G og 12 G), og ikke har en livsvarig utbetaling, men normalt kun utbetales frem til fylte 77 år.

Når det gjelder hvorvidt tjenestepensjonsordninger skal tas hensyn til ved vurdering av tidligpensjonering, må dette som sagt eventuelt være gjenstand for en grundig vurdering. Utgangspunktet for FNH er imidlertid at supplerende private tjenestepensjonsordninger ikke skal tas hensyn til ved vurdering av tidlig uttak av alderspensjon i folketrygden.

Når det gjelder offentlige tjenestepensjonsløsninger er bildet noe annerledes, blant annet på grunn av samordningsloven, og spørsmålet må vurderes ut fra dette. FNHs medlemsselskap KLP er for øvrig av den oppfatning at en skal kunne ta hensyn til offentlig tjenestepensjon ved vurdering av tidligpensjonering dersom tariffpartene ønsker dette.

Tilpasning av pensjonslovene


FNH vil understreke at det fortsatt er mange endringer som skal på plass før ny folketrygd kan tre i kraft, og gjentar vår bekymring om at det haster å komme i gang med arbeidet for offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Utbetalinger fra tjenestepensjonsordninger er et viktig supplement for arbeidstakere i deres pensjonisttilværelse.

For å oppnå full effekt av den nye fleksibiliteten som endringene i folketrygden vil gi (for eksempel det at den ansatte selv kan velge å gå av med pensjon mellom 62 år og 75 år) er det viktig at tjenestepensjonene er tilpasset på en slik måte at løsningene oppleves helhetlige for den enkelte, og at de gir det nødvendige økonomiske rom for handlefrihet.

Det å utvikle systemløsninger for tjenestepensjoner tilpasset ny folketrygd er tidkrevende, videre må arbeidsgiverne få tid til å vurdere om de ønsker endringer i bedriftens pensjonsplaner etc. Det er derfor en lang vei frem før den endelige løsningen er klar til bruk for de ansatte. Et viktig premiss for å kunne sette fart i dette arbeidet er at arbeidet med lovtilpasningene kommer i gang.

Vi gjentar også vårt ønske om at det snarest mulig settes ned et bredt sammensatt utvalg for å vurdere offentlige ordninger, der FNH får anledning til å delta.

I forbindelse med tilpasning av tjenestepensjonslovene har en arbeidsgruppe i FNH begynt å vurdere mulige tilpasningsbehov. For å beregne ytelsen i ytelsesbaserte pensjonsordninger benytter selskapene i dag en felles modell for beregnet folketrygd, i tråd med lov om foretakspensjon § 5-5. I ny folketrygdmodell vil slike beregninger kunne bli svært kompliserte.

En mulig løsning er at selskapene kan motta opplysningene om nye folketrygdberegninger direkte fra NAV. I så fall må det finnes en løsning som gjør at det ikke er nødvendig med fullmakt fra hvert enkelt medlem av en ordning for å få utlevert denne type beregninger til pensjonsinnretningen. I den forbindelse kan det være behov for en lovhjemmel.

FNH ber departementet vurdere en mulig lovhjemmel for å sikre at pensjonsinnretninger enkelt kan innhente informasjon om folketrygd ut fra visse fastsatte kriterier fra NAV for hvert medlem av en tjenestepensjonsordning, for å benyttes i beregning av ytelsen fra tjenestepensjonsordningen.

Historiske data


FNH vil også uttrykke vår bekymring for at NAV/Skattetaten ikke nødvendigvis har tilstrekkelige historiske data for pensjonsgivende inntekt tilbake i tid i forhold til hva som er nødvendig for ny folketrygd. Vi mener derfor der er viktig at Skatteetaten raskest mulig avklarer hvorvidt de er i stand til å levere alle nødvendige data til NAV, og hvor raskt disse dataene eventuelt kan leveres, og at de dokumenterer eventuelle mangler.

Avsluttende kommentarer


Vi vil gjenta vår bekymring for om implementeringsdatoen for pensjonsreformen 01.01.2010 er realistisk å opprettholde, og ber departementet vurdere dette nærmere. En eventuell utsettelse har også betydning for de supplerende pensjonsordningene.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Sissel Rødevand                  Espen Tørum
direktør, avdelingsleder        fagsjef