Vi viser til Deres brev av 19.04.06.

Den gjeldende forskrifts § 1 Virkeområde, første ledd lyder slik:

”Forskriften gjelder for foretak som i tillegg til å drive annen virksomhet:

1. er gitt en særlig eller eksklusiv rettighet etter EØS-avtalen artikkel 59 første ledd eller
2. er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning etter EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd og samtidig mottar statsstøtte i en eller annen form, herunder subsidier, stønad eller kompensasjon knyttet til denne tjenesten.”

Forslaget som fremmes innebærer å endre uttrykket ”statsstøtte i en eller annen form, herunder subsidier, stønad eller kompensasjon” i forskriftens § 1 første ledd nr 2 til ”kompensasjon i en eller annen form”. Forslaget er foranlediget av en endring i innsynsdirektivet, jf. Kommisjonsdirektiv 2005/81/EF. Endringen tar sikte på å utvide virkeområdet for plikten til å føre atskilte regnskaper, i situasjoner der et foretak mottar kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) mener at det er av stor betydning for norske bedrifter og norske interesser at konkurransen i EUs indre market foregår på mest mulig like vilkår – jf. det grunnleggende prinsippet for EUs indre marked om ”level playing field”. Enhver form for statsstøtte bør derfor fremgå mest mulig åpent av regnskaper og annen informasjon om virksomheten, slik at både myndigheter og konkurrenter har en rimelig mulighet til å kontrollere bruken av statlige midler.

Viktigere enn hvilken formulering som benyttes i forskriften anser vi det derfor å være at myndighetene klargjør hvilke konkrete selskaper forskriften gjøres gjeldende for. Vi antar at det her må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og at det i alle fall – med mindre et unntak i henhold til § 1 annet ledd kommer til anvendelse – omfatter selskaper som har mottatt en eller annen form for statlig eller kommunal garanti. Men også selskaper som ikke har mottatt offentlige garantier kan komme inn under forskriftens plikt til å føre atskilte regnskaper ut fra en konkret vurdering.

Siden endringen som foreslås i forskriften er ment å utvide virkeområdet for plikten til å føre atskilte regnskaper legger vi til grunn at departementet mener at uttrykket ”kompensasjon i en eller annen form” favner videre enn den formulering uttrykket erstatter. Selv om det nok kan argumenteres for dette, er vi ikke overbevist om at det i praksis vil bety noen særlig forskjell om man bruker den ene eller den andre formuleringen. Når det altså har vist seg nødvendig å presisere bestemmelsen bør det etter vår mening vurderes å benytte en formulering som helt klart er mer utvidende. Vi vil derfor foreslå følgende formulering i forskriftens første ledd nr 2:

” er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning etter EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd og samtidig mottar en fordel eller kompensasjon i en eller annen form knyttet til denne tjenesten” (vårt forslag til tilføyelse uthevet).

Departementet bør samtidig vurdere å gjøre en tilpasning av teksten i samme paragraf, annet ledd nr 2 til det som gjøres i første ledd, siden det der brukes den samme formuleringen som nå foreslås endret.

Vennlig hilsen

FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

Alf A. Hageler

Direktør

Kopi: Nærings- og handelsdepartementet