Barne- og likestillingsdepartementet

 

Dato: 31.10.2006
Vår ref: 2006/00435 – FJA/EAU

 

 

Vi viser til høringsbrev fra Barne- og likestillingsdepartementet av 07.07.2006 med forslag til ny lov om markedsføring og annen markedspraksis. I det følgende gis FNHs synspunkter og kommentarer til de spørsmålene som vi mener har størst betydning for våre medlemsbedrifter.

 

 

Lovforslaget er i første rekke en konsekvens av at Norge skal implementere direktiv 2005/29/EF om urimelig markedspraksis overfor forbrukere. Direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv, og innenfor direktivets virkeområde vil det derfor i hovedsak være spørsmål om hvordan direktivet best kan implementeres i norsk rett. Samtidig foretas en revisjon av andre sentrale bestemmelser i markedsføringsloven, selv om disse ikke berøres direkte av direktivet.

 

Forsåvidt gjelder finansielle tjenester legger direktivet opp til minimumsharmonisering, jf. Fortalen pkt. 9. Direktivet er altså ikke til hinder for strengere forbrukerregler i lovgivningen om finansielle tjenester. Dette innebærer at reglene om markedsføring, opplysningsplikt, frarådningsplikt, produktpakker mv. som er gitt i medhold av finanslovgivningen, vil kunne opprettholdes uavhengig av direktivet. Vi vil på denne bakgrunn benytte anledningen til å påpeke at det fra næringens ståsted er behov for en harmonisering/tilpasning av de ulike reglene om opplysningsplikt og markedsføring spredt rundt i lovgivningen, for å sikre at disse ikke kommer i konflikt med hverandre.

 

 

Departementet legger frem to ulike modeller for implementering; den ene modellen er i tråd med norsk tradisjon med kortfattet lovtekst og den andre modellen innebærer en mer direktivnær tilnærming, der presiseringer og forklaringer i større grad er tatt inn i selve lovteksten. FNHs medlemsbedrifter har virksomhet i flere land. For disse vil det etter vår mening være en klar fordel at direktivet implementeres på samme måte i de ulike land der bedriften har virksomhet. FNH støtter derfor den direktivnære implementeringsmodellen, dvs alternativ 2 til lovkapittel II.

 

 

FNH mener at det er uheldig at ulike lover benytter ulik definisjon av forbrukerbegrepet. Det er viktig både for forbrukere og næringsdrivende at sentrale begreper har samme betydning i ulike sammenhenger. Definisjonen av forbruker i direktivets artikkel 2 a er i hovedsak sammenfallende med forbrukerdefinisjonen i finansavtaleloven og forbrukerkjøpsloven. FNH mener derfor at forbrukerbegrepet i markedsføringsloven i sin helhet, bør bygge på definisjonen i direktivets artikkel 2 a, selv om dette innebærer at Forbrukerombudet og Markedsrådet ved det mister sin kompetanse i forhold til borettslag og tilsvarende sammenslutninger.

 

Forbrukernes mulighet til å reservere seg mot telefonmarkedsføring og reklame i posten

 

Departementet drøfter i høringsnotatet hvordan muligheten til å reseverve seg mot direkte markedsføring og uadressert reklame kan forbedres.

 

Blant annet drøftes om det bør innføres krav om forhåndssamtykke til telefonmarkedsføring. FNH er svært skeptisk til innføring av et krav om forhåndssamtykke. Et slikt krav vil gjøre det vanskeligere å benytte telefonmarkedsføring som salgsform, og kan i praksis virke som et forbud.

 

Telefonmarkedsføring vil trolig være særlig viktig for nye og mindre aktører, og kan derfor bidra positivt til å styrke konkurransen i ulike markeder.

 

Vi ser samtidig at telefonmarkedsføring vil kunne oppleves som en påtrengende og forstyrrende salgsform. Forbrukere har imidlertid allerede en adgang til å reservere seg mot slik reklame i Reservasjonsregisteret. Ett av forslagene går ut på å forbedre registeret. FNH anser at dette forslaget (alternativ 4) vil ivareta både næringsdrivendes og forbrukernes interesser på en balansert måte. FNH vil derfor støtte forslaget om å forbedre Reservasjonsregisteret.

 

Når det gjelder direkte markedsføring per post støtter vi departementets syn på at det ikke er behov for å innføre krav om forhåndssamtykke for denne typen markedsføring, og at gjeldende bestemmelse om reservasjonsordning videreføres.

 

Tilgift og utlodninger

 

Departementet skisserer alternative løsninger for å liberalisere dagens forbud mot tilgift og konkurranser/utlodninger. FNH støtter alternativ 1, som innebærer at dagens forbud mot tilgift, konkurranser, utlodninger mv oppheves og uten at det oppstilles noen informasjonskrav eller lignende. Tilfellene med tilgift, konkurranser og utlodninger mv. vil da vurderes etter markedsføringslovens alminnelige regler om urimelig markedspraksis. 

 

 

FNH gir sin fulle støtte til departementets konklusjon om at det ikke er behov for lovendringer som styrker kontrollen av form og innhold i markedsføringen av usikret kreditt. Området er gjennomregulert og med betydelig vekt på forbrukervern. Det vises i den forbindelse til frarådningsplikten og opplysningsplikten etter finansavtaleloven og kredittkjøpsloven, og forøvrig også til markedsføringslovens bestemmelser. Vi vil samtidig også minne om arbeidet som er på gang med sikte på å skjerpe inn plikten til å opplyse om effektiv rente i markedsføringen av finansielle tjenester samt den pågående utredningen av om det skal innføres en bestemmelse om frarådingsplikt i kredittkjøpsloven.
 
Reklamens bindende virkning

 

Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er hensiktsmessig med bestemmelser om erstatning for villendende markedsføring, om betydningen av reklameutsagn for mangelsbedømmelse samt om reklameutsagn bør anses som et rettslig bindende tilbud. FNH støtter departementets konklusjon om at det ikke bør innføres regler om at et reklameutsagn skal anses som et rettslig bindende tilbud. En slik regel vil, slik departementet påpeker, måtte inneholde vesentlige reservasjoner, blant annet i forhold til om forbrukeren hadde grunn til å tro at reklameutsagnet var rett. FNH anser at dagens rettstilstand er tilfredsstillende.

 

 

Departementet foreslår alternative løsninger når det gjelder Forbrukerombudets og Markedsrådets vedtakskompetanse. FNH anser at det er fordeler og ulemper knyttet til begge alternativene. Alt i alt mener vi imidlertid at Markedsrådet, ut fra sin sammensetning, er særlig egnet til å foreta en balansert og god avveining av de ulike hensyn i den enkelte sak. Det vises i den forbindelse til at Forbrukerombudet har vedtakskompetanse i hastesaker, jf. Mfl § 14 første ledd og ved åpenbare overtedelser i saker som i det vesentlige er identiske med saker som tidligere er avgjort av Markedsrådet.  

 

 

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling

 

Tore Andreas Hauglie
Avdelingsdirektør    
                                                               Elisabeth Auren
                                                               Kontorsjef