Justisdepartementet
Postboks 8005 Dep

0030 OSLO

Deres ref.: 200800569 ES VIL/mk 

Vår ref.:  200900044 Spafo 
              2009/00267 FNH 

Oslo, 7. mai 2009 Det vises til Justisdepartementets brev av 23. mars 2009 der utkast til forskrift om ovennevnte ble sendt på høring.

FNH og Sparebankforeningen ønsker med dette å avgi felles høringsuttalelse.

Bruk av elektronisk kommunikasjon innebærer som regel mulighet for tids- og kostnadsbesparelser, og de to foreninger støtter derfor generelt slike tiltak. Også på det område som forskriftsutkastet gjelder ser vi for oss mulighet for besparelser for så vel banknæringen som namsmyndighetene og andre.

Vi forstår forskriftsutkastet slik at det kun åpner for å gjøre kommunikasjonen mellom saksøker – og eventuelt klager – og namsmyndighetene/forliksråd elektronisk. Utkastet berører således ikke om et elektronisk dokument – typisk et elektronisk gjeldsbrev signert elektronisk av skyldneren – kan benyttes som tvangsgrunnlag. Dette siste går vi ut fra i hvert fall delvis skal utredes nærmere av den varslede arbeidsgruppe som skal vurdere tilpasninger i lovverket om elektronisk tinglysing. De to foreninger ble invitert til å delta i denne arbeidsgruppen ved brev av 6. mars 2009 fra Justisdepartementet. Vi viser for øvrig til vårt fellesbrev til Justisdepartementet 13. mars 2008 der vi angir flere bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven som må endres for at elektroniske dokumenter mv skal kunne benyttes som direkte tvangsgrunnlag.     

Når det gjelder hvordan de typer begjæringer, klager mv nevnt i forskriftsutkastet § 3 og som sendes i elektronisk form skal sikres (ved underskrift), fremgår av utkastet § 8. Her har departementet valgt å legge seg på kravene i kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor og slik at valg av sikkerhetsnivå og sertifikatklasse skal avhenge av hva slags dokument som innsendes etter § 3. Dette er et generelt og greit utgangspunkt som vi ikke har innvendinger mot. 

Vi peker likevel på at forskriftsutkastet § 8 og merknadene til denne har fått en form som kan misforstås dit hen at § 8 gjelder underskrift på flere typer dokumenter enn begjæringene, klagene mv som nevnt i utkastet § 3. Vi går blant annet ut fra at § 8 ikke skal gjelde signering av dokumenter som vedlegges som kopi til begjæringen, se utkastet § 3 bokstav c), typisk et gjeldsbrev. Vi peker også på at henvisningen til e-signaturloven § 6 og omtalen av kvalifiserte elektroniske signaturer i merknadene til forskriftsutkastet § 8 virker noe ”pompøs” når man vet at det i dag ikke finnes kvalifiserte elektroniske signaturløsninger i Norge. (Det finnes derimot mange kvalifiserte sertifikater.)

I utkastet til § 2 forutsettes at kun brukere som er godkjent av Statens Innkrevingssentral kan sende inn elektroniske dokumenter til namsmann og forliksråd. Når det er stilt krav om at innsendingen sikres ved signaturløsninger basert på kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor, forstår vi ikke at slik forhåndsgodkjenning skal være nødvendig ut over en viss prøveperiode.  Den elektroniske innsendingen er et alternativ på postforsendelse og det er i dag ikke lenger noe spesielt ”avansert” ved å gjøre en elektronisk innsendelse til det offentlige. Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor er jo nettopp laget for det offentlige etter hvert skal kunne åpne for at all elektronisk kommunikasjon mellom publikum (uten forhåndsgodkjenning!) og det offentlige skal kunne skje på denne måten.

Med vennlig hilsen

for Finansnæringens Hovedorganisasjon for Sparebankforeningen i Norge

Tore A Hauglie                          Gunnar Harstad
fagdirektør                               advokat