Kommunal – og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 Oslo

Sendt per e-mail til:     

Oslo, 3.juli 2009

Vår ref: 2009–00454/SKP/ØF
Deres ref:09/1273 ELO 

Vi viser til departementets høringsbrev datert 10.juni 2009 med høringsfrist 10.august 2009.

Departementet ber om Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Norsk Naturskadepools kommentar til forslag til endring av teknisk forskrift 7-32 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Utvidet adgang til bygging i områder utsatt for sekundærvirkninger av skred. Herværende høringsuttalelse gjelder begge instansene.

FNH og Norsk Naturskadepools utgangspunkt er at man må være restriktiv og tilbakeholdne med oppmykninger av denne art. Forsikringsnæringen har forståelse for kommunenes situasjon, men sett fra vårt ståsted mener vi man bør være varsom med oppmykning av byggeforbud i særlig risiko utsatt områder.

Dersom det åpnes for klart økt risiko vil det i naturskadeordningen gi økt kostnad for alle i forsikringskollektivet. Den fordel noen lokalsamfunn eventuelt vil få, blir også belastet forbrukere og næringsdrivende i andre kommuner som har valgt en lavere risikoprofil ved sin arealbruk. Forsikringsmessig og i forhold til prissetting vil imidlertid forsikringsnæringen generelt kunne takle en slik utvidelse.

Forsikringsnæringens oppgave er å dekke de risikoavlastningsbehov som kundene og samfunnet har etter de ulike interesseavveininger, prioriteringer og reguleringer. Forsikringsnæringen vil som ansvarlig samfunnsaktør bidra til å imøtekomme dette, forutsatt at det er forsikringsteknisk og markedsmessig mulig. Det vurderer vi den foreslåtte utvidelsen til å være.

En oppmykning hvor man aksepterer en økt risiko for materielle tap gir en merkostnad som må bæres av andre enn dem som bevisst har akseptert den økte risikoen. Prinsipielt er dette betenkelig.

Det vil også gi økt risiko for tap av menneskeliv, noe som vil belaste både personalforsikringer; yrkesskadedekning og private forsikringer. Her vil den økte risikoen kunne medføre økt premie for de aktuelle kundene direkte i tillegg til konsekvensene for hele kundemassen

Vi legger til grunn at foreslåtte endring kun omfatter områder med fare for sekundærvirkning fra skred, såkalte flodbølger. Flodbølger av denne typen er kategorisert som naturskade som dekke av poolordningen.
Videre legger vi til grunn at forslaget heller ikke endrer kommunenes ansvar i forhold til sikring av naturskader. Kommunene vil fortsatt ha en selvstendig plikt til å treffe forholdsregler mot naturskader slik plan- og bygningsloven angir.

I NOU 1996: 16 Tiltak mot flom uttaler Flomtiltaksutvalget: ” Dersom forsikringsselskapene og Statens naturskadefond i større grad krever regress hvor kommuner har opptrådt uforsvarlig i forbindelse med etableringer i flomutsatte områder, vil det etter utvalgets vurdering kunne bidra til at kommunene blir mer bevisst sitt ansvar.

På denne bakgrunn orienterte Norsk Naturskadepool i brev av 27. juni 1997 til Kommunenes Sentralforbund om at man vil legge mer vekt på vurdering og gjennomføring av regresskrav mot kommuner ved naturskader når rettslig grunnlag for slikt krav foreligger. Hvorvidt høringsforslaget vil gi økte eller andre vurderinger av kommunens eventuelle ansvar har vi ikke grunnlag for å uttale oss om.

En av forutsetningene for utbygging i områder med fare for skredgenererte bølger er at det i kommunen ikke finnes andre aktuelle alternative arealer for utbygging, jf Pkt 1, første avsnitt kulepunkt 3. Vi kan ikke se at denne forutsetningen fullt ut er reflektert i forslaget, jf foreslåtte endringer i TEK § 7-32 nr 2. Vi foreslår at dette tydeliggjøres.

Naturskadeforsikringsloven legger opp til at nasjonale forskjeller utjevnes med generelle og likeverdige kriterier. I forhold til dette mener Norsk Naturskadepool det er viktig med kontinuitet og forutsigbarhet i forhold til rammeverket, og det vil være uheldig med tilfeldige avvik.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon   Norsk Naturskadepool

Øyvind Flatner                                      Stefi Kierulf Prytz